Wikimedia Commons

Menneskerettigheter er en ny oppfinnelse

Opp gjennom historien har mange stater hatt lover om borgernes eller stendenes rettigheter, men universelle rettigheter er ganske nytt.

Menneskerettigheter slik vi kjenner dem i dag, omfatter bl.a. retten til religions- og ytringsfrihet.

Kimen til disse rettighetene ble lagt i oldtiden, da flere filosofer argumenterte for at mennesket som vesen har visse naturgitte rettigheter.

Men disse tankene forble på et filosofisk nivå, og først i 1215 ble et viktig skritt mot de moderne menneskerettighetene tatt med Magna Carta.

Dokumentet ble under­skrevet av den engelske kongen og understreker bl.a. retten til en rettferdig rettergang.

Rettigheter var likevel bare noe for adelen, og først hos 1700-tallets tenkere oppsto ideen om at alle skulle ha grunnleggende rettigheter.

Tankene deres formet bl.a. USAs uavhengighets­erklæring fra 1776, som fastslår at “alle mennesker er skapt like” og “har visse umistelige rettigheter.”

I kjølvannet av 2. verdenskrig vedtok 48 land i 1948 FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter som definerer vår tids menneskerettigheter.

FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter