Allerede i antikken innførte grekerne og romerne hemmelige avstemninger for å sikre at velgerne ikke ble bestukket eller truet til å stemme på en bestemt måte. Romerne gikk så langt som til å innføre en rekke lover som dikterte at også valg av viktige embetsmenn skulle være hemmelige.
I våre dager er hemmelige valg en av hjørnesteinene i demokratier verden over, fordi metoden sikrer at velgerne kan stemme anonymt og fritt uten press fra omgivelsene. Derfor er hemmelige valg nedfelt i flere lands grunnlover, inkludert den norske.
Australia ble det første landet i nyere tid hvor borgerne kunne stemme hemmelig når det var valg.
Australierne stemte hemmelig først
I første halvdel av 1800-tallet innførte land som Frankrike og Nederland en form for hemmelige avstemninger. Stemmesedlene var imidlertid ikke ensartede, og ved å holde øye med fargen eller størrelsen på stemmesedlene som ble puttet i stemmeurnen, kunne observatører se hvilke partier folk stemte på.
Det første landet som i nyere tid avviklet et hemmelig valg etter vårt tids standarder, var Australia. Her fant det første hemmelige valget med like og anonyme stemmesedler sted på øya Tasmania i februar 1856.
Siden den gang har det meste av Vesten tatt i bruk den australske modellen, som krever at valglokalene utleverer en offisiell stemmeseddel med alle kandidatenes navn. Deretter kan den stemmeberettigede gå inn i enerom og velge sin kandidat.
I Norge ble hemmelige valg innført i 1901.