Joseph Wright av Derby: “Eksperiment med en fugl i en luftpumpe“

Opplysningstiden: lysende ideer og ulmende opprør

Opplysningstiden startet i beskjedne kaffestuer og leseklubber. I dag ligger epokens ideer til grunn for vår tids demokratiske samfunn. Veien dit gikk gjennom flere blodige revolusjoner.

Opplysningstiden startet i beskjedne kaffestuer og leseklubber. I dag ligger epokens ideer til grunn for vår tids demokratiske samfunn. Veien dit gikk gjennom flere blodige revolusjoner.

Wikimedia Commons

Hva er opplysningstiden, og hvem var dens filosofer og tenkere?

Bli med tilbake til 1700-tallets Paris-salonger og Tysklands litterære selskaper. Den gang filosofi og litteratur var på alles lepper og inspirerte en hel tidsalder.

Store deler av tankegodset som vårt demokratiske samfunn hviler på i dag stammer fra opplysningstiden.

Filosofer som John Locke, Jean-Jacques Rousseau og Immanuel Kant begynte å tenke kritisk rundt de grunnleggende premissene samfunnet hvilte på.

På kafeer og i salongene i Paris møttes intellektuelle som Denis Diderot og Voltaire for å diskutere hvordan de kunne gjøre den vanlige borger mer bevisst på sin plass i verden og sine rettigheter.

Italiensk diskusjonsklubb fra 1700-tallet.

Maleri av Antonio Perego, fra ca. 1750, av et møte i en diskusjonsklubb under opplysningstiden. Akkurat dette forumet var italiensk og ble kalt for “Accademia dei Pugni“: “Slagenes Akademi“. Det skulle etter sigende avspeile de opphetede diskusjoner som hørte til dagens orden i klubben.

© Wikimedia Commons

Opplysningstidens måte å stille spørsmålene på – og dens forsøk på å besvare dem – satte i gang store politiske omveltninger som førte til amerikansk uavhengighet og den franske revolusjonen.

Slik trekker det moderne demokratiet tråder direkte tilbake til opplysningstidens modige tenkere og folkelige opprør. Hvis man vil forstå vår tids maktkamper, er opplysningstiden et bra sted å starte.

Definisjon på opplysningstiden

Weimar i opplysningstiden.

På et tidspunkt ble opplysningstiden heroisk. Det skjedde dog først i etterkant, da betydningen av opplysningstidens tanker sto klart for alle. Idealiseringen er avspeilet i dette maleriet fra 1860 av Theobald von Oer: “Musenes hoff i Weimar“. Bildet viser dikteren Friedrich von Schiller lese opp for flere av opplysningstidens helter, som Wieland, Herder og Goethe.

© Wikimedia Commons

Historikerne diskuterer fortsatt hva og nøyaktig når opplysningstiden var. Ifølge enkelte startet opplysningstiden så langt tilbake som i 1637 og sluttet i 1804, mens andre regner perioden fra 1715 til 1789.

De fleste oppfatter opplysningstiden som en spesiell periode, først og fremst i Europa, hvor ideer om sosial rettferdighet, demokrati, fellesskap, ytringsfrihet, menneskerettigheter og adskillelse av kirke og stat vant frem.

«Våg å vite». Immanuel Kant

Samtidig spredte de nye ideene seg raskere enn før, fordi trykkpressen nå var utbredt og større deler av befolkningen kunne lese. Det harmonerte perfekt med ideenes formål – opplysningstidens tenkere ønsket nemlig å inspirere folk til å ta ansvar for eget liv og det felles samfunnet gjennom politisk handling.

To av den vestlige verdens viktigste revolusjoner – den amerikanske og den franske – hentet inspirasjon fra opplysningstidens ideer om en rettferdig stat som skulle sikre frihet og lykke for alle borgere.

Når var opplysningstiden?

Den klassiske startlinjen for opplysningstiden er i 1715, med den franske kongen Ludvig 14.s død. Andre historikere ser den franske filosofen og vitenskapsmannen René Descartes' verk Discours de la méthode fra 1637 som opplysningstidens startskudd.

Verket er særlig berømt for mottoet 'cogito ergo sum' (på norsk: 'jeg tenker, derfor er jeg (til)'). På denne innsikt - at man eksistere for å kunne tenke - konkluderer filosofen at verden må eksistere.

Gutenberg ved trykkpressen.

Johann Gutenbergs oppfinnelse av trykkpressen (ca. 1440) kan med noen rett angis som opplysningstidens egentlige begynnelse. Graveringen her er fra 1881.

© Shutterstock

Konklusjonen er kanskje forhastet, men ideen om å basere sin kunnskap på seg selv - på ett individ - er revolusjonerende for filosofien og endrer hele verdensbildet til den vestlige sivilisasjonen. Nå er det individet som er verdens utgangspunkt, ikke stammen, fedrelandet, kongen eller Gud.

Noen historikere avslutter perioden med starten på den franske revolusjonen i 1789, mens andre ser Immanuel Kants død i 1804 som slutten på opplysningstiden. Kant var en tysk filosof, kanskje en av de viktigste i den vestlige filosofiens historie, og utvilsomt en av opplysningstidens aller største.

Vitenskapelig revolusjon

Maleri av Joseph Wright av Derby.

Maleri av Joseph Wright av Derby fra cirka 1766: “En filosof foreleser ved et tellurium“ (mekanisk modell av jordens, månens og solens baner). Uformelle filosofiske selskaper, hvor kunnskap om vitenskapelige fremskritt ble delt, ble populære i opplysningstiden.

© Wikimedia Commons

Opplysningstiden oppstår i kjølvannet av de store vitenskapelige revolusjonene i det 16. og 17. århundre.

Ved å tenke rasjonelt og kritisk over de sannheter man tidligere tok for gitt, lyktes det en ny generasjon av vitenskapsmenn som Isaac Newton, Johannes Kepler og Tycho Brahe å snu hele verden på hodet.

Deres observasjoner og metodiske grundighet gjør dem i stand til å bevise definitivt at jorden roterer rundt solen og ikke omvendt.

Opplysningstidens tenkere arbeider med en like grunnleggende revolusjon, men de retter blikket mot de menneskelige lover snarere enn naturens.

De prøver å gå til verks på samme kritiske, rasjonelle måte som sine naturvitenskapelige idoler når de filosoferer over spørsmål som individuelle rettigheter, plikter overfor fellesskapet og kirkens og kongens makt.

Den sosiale kontrakten

Parisisk salong under opplysningstiden.

Litteratur ble et samlingspunkt under opplysningstiden. Her en opplesning av en tragedie av Voltaire i litterær salong hos Marie Thérèse Rodet Geoffrin i 1755. Maleriet er av Lemonnier og er fra ca. 1812.

© Wikimedia Commons

En av de helt store ideene som oppstår i sin mer eller mindre moderne form under opplysningstiden er den sosiale kontrakt, som dagens politikere fortsatt refererer til noen ganger.

Tanken er at det ligger en sosial kontrakt til grunn for forholdet mellom herskere og undersåtter.

Et samfunns styreform er bare rettferdig og legitim hvis det er inngått en avtale – mer eller mindre formelt – der folket i et land går med på å la en konge eller et parlament styre over dem på visse betingelser som folket selv har hatt innflytelse på.

«Mennesket er født fritt, men overalt er det i lenker». Jean-Jacques Rousseau

Ideen om at et lands styre bare er legitimt i kraft av aksepten fra de regjerte er et helt grunnleggende skifte i politisk tenkning, som med unntak av de tidligere demokrati-formene i Athen først og fremst har fokusert på kongenes og de adeliges gudgitte rett til å herske over sine undersåtter.

Med opplysningstidens sosiale kontrakt er dette forholdet snudd like grundig på hodet som Newton gjorde med jordens plass i solsystemet.

USAs uavhengighetserklæring underskrives.

Den amerikanske uavhengighetserklæringen underskrives i 1776. Maleri av John Trumbull fra 1817.

© Wikimedia Commons

I USAs uavhengighetserklæring står det at regjeringens «rettferdige makt hviler på de styrtes samtykke». Dette er direkte inspirert av kontrakt-tankegangen fra eksempelvis John Locke og Jean-Jacques Rousseau.

Men for at folket kan ta stilling og velge for seg selv, må de også opplyse seg selv, søke kunnskap og informasjon og tenke kritisk.

Friheten er kun mulig gjennom opplysning. Det er derfor Immanuel Kants formulering 'sapere aude' eller 'våg å vite' ofte er blitt gjort til slagord for hele perioden.

Hva er et menneske?

Den sosiale kontrakt hviler på noen grunnleggende antakelser om det enkelte mennesket og de rettighetene som ethvert menneske har.

Begge tanker er filosofiske nybrudd i opplysningstiden.

Flere opplysningstenkere starter sitt filosofiske arbeid med en analyse av hva et menneske er, kan og vil.

Noen mener at mennesket først og fremst ønsker å leve fritt uten tvang fra andre mennesker.

Andre mener at mennesket først og fremst vil leve trygt uten å måtte kjempe og frykte for sitt liv.

Atter andre påpeker at mennesket ønsker å stå fritt til å forfølge lykken slik vedkommende selv oppfatter den.

Menneskerettigheter

Eugène Delacroix: “Friheten fører folket“.

Eugène Delacroix: “Friheten fører folket“ (1830). Denne ikoniske frihetsallegorien av Delacroix er inspirert av den franske juli-revolusjonen i 1830, men maleriet er også blitt et symbol på den frihetstrangen som definerte opplysningstiden og som kulminerte i den franske revolusjonen.

© Public domain

Felles for opplysningstidens store tenkere er at de starter med det enkelte menneske.

For at det enkelte menneske skal kunne leve fritt og lykkelig i et samfunn med andre mennesker, må det innføres rettigheter slik at ethvert menneske kan velge for seg selv – for eksempel om vedkommende vil oppgi noe av sin selvbestemmelse for å inngå i en stat som til gjengjeld kan ivareta hans eller hennes sikkerhet.

På denne måten bygger den sosiale kontrakten og andre demokratiske strømninger i tiden på ideen om det enkelte menneskes medfødte verdi og rettigheter.

Ethvert menneske er verdt noe i seg selv og bør i størst mulig grad velge selv hvordan det vil leve livet sitt.

I de grunnleggende politiske nybrudd ligger også oppgjøret med det gamle konservative forholdet til Gud, konge og fedreland. I henhold til opplysningstidens idealer er kun de maktforhold og institusjoner legitime som baserer sin makt på samtykket fra frie opplyste mennesker.

Opplysningstidens største tenkere

Portrettmaleri av den britiske filosofen John Locke.
© Public Domain

John Locke (1632 - 1704)

Den engelske filosofen kalles også 'liberalismens far'. Det skyldes hans fokus på ideer om eiendomsrett, menneskerettigheter og frihetens vesen.

Locke er kjent for sitt arbeid med den sosiale kontrakt, som han finpusset, men ikke oppfant. Etter hans syn er alle mennesker født med en naturlig rett til å forsvare «liv, helse, frihet og eiendom». Samfunnet oppstår fordi frie mennesker avgir (en del av) sin frihet til en stat som sikrer deres trygghet og kan sørge for at noen problemer løses uten vold.

John Lockes tanker var en stor inspirasjonskilde for den amerikanske revolusjonen, og han er kopiert ordrett i uavhengighetserklæringen. Mange forskere mener også at det berømte sitatet om de «umistelige rettigheter», nemlig «liv, frihet og streben etter lykke», kan spores tilbake til Locke.

Portrett av den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau.
© Public Domain

Jean-Jacques Rousseau (1712 - 1778)

Rousseau var sterkt inspirert av John Locke og arbeidet videre med ideen om en sosial kontrakt. Ifølge Rousseau vil mennesket ha de beste betingelser for å oppnå lykke hvis alle gir avkall på sin medfødte rett og i stedet overgir sin autonomi til fellesskapet og en kollektiv vilje.

Ved å underkaste seg fellesskapets vilje, slipper individet risikoen for å bli underkastet et annet individ. Og fordi fellesskapets vilje er et resultat av demokratiske prosesser, er den felles viljen også delvis individets egen vilje. På denne måten får det enkelte menneske både beskyttelse og innflytelse, noe det ikke ville fått uten en sterk, demokratisk stat.

Rousseaus tanker fikk stor innflytelse på den franske revolusjonen, og han er begravet som en nasjonalhelt.

Portrettmaleri av den tyske filosofen Immanuel Kant.
© Public Domain

Immanuel Kant (1724 - 1804)

Kant er en av tidenes største filosofer, og utvilsomt den tenkeren i opplysningstiden med størst betydning for filosofien. Han er kanskje mest kjent for å ha etablert uttrykket det kategoriske imperativ, som er grunnlaget for pliktetikken.

I denne moralske tenkningen har alle mennesker en plikt til å behandle ethvert menneske som mål og aldri middel, på samme måte som enhver handling bare kan forsvares moralsk dersom tankegangen bak den kan opphøyes til en lov som gjelder for alle – inklusive personen som utfører handlingen.

I sin filosofi insisterer Kant på det enkelte menneskets verdi og ansvar overfor andre, blant annet til å opplyse seg selv for å bli bevisst hva som er i dets egen interesse.

Encyklopedien: Opplysning til folket

To sider fra Diderots encyklopedi.

To sider fra Denis Diderots encyklopedi.

© Wikimedia Commons

I 1745 fikk den franske filosofen Denis Diderot en oppgave som skulle vise seg å bli hans livsverk og ta de neste 30 årene.

Han ble bedt om å utarbeide, redigere og skrive et leksikon eller et oppslagsverk over menneskehetens samlede kunnskap.

Resultatet fikk tittelen Encyclopedia, eller kritisk ordbok over vitenskapen, kunsten og håndverket og ble en uoffisiell bibel for opplysningstidens fritenkere.

Diderot og hans medredaktør, matematikeren Jean le Rond d'Alembert, ønsket å spre kunnskap om resultatene og nyvinningene innen de store vitenskapene som naturvitenskap, filosofi, historie og teologi.

På denne måten ville redaktørene gjøre det lettere for den vanlige borger å utdanne og opplyse seg selv uten hjelp fra kirken, som til da hadde hatt monopol på utdanning.

Joseph Wright of Derby: Experiment with bird and air pump.

Joseph Wright av Derby: “Eksperiment med en fugl i en luftpumpe“ (1766). Vitenskap og folkeopplysning møtes i den engelske malerens verk fra 1768. Det er dog på et makabert bakteppe av gråtende barn og avliving av en sakesløs fugl til vitenskapens ære.

© Wikimedia Commons

Encyklopedien ble en dundrende suksess med et opplag på mer enn 4000, noe som var mange ganger større enn de fleste andre bestsellers på 1700-tallet.

Det omfangsrike verket ble utgitt i 17 bind i årene 1751 til 1772, med flere etterfølgende tilføyelser og rettelser. Verket besto av 18 000 sider med tekst om menneskehetens kollektive kunnskap og rundt 44 000 større artikler å lese seg opp på.

Tidslinje for opplysningstiden

Fragonard: Lesende kvinne.

Jean-Honoré Fragonard (1732–1806): Ung lesende kvinne. Malt mellom 1770 og 1772.

© Wikimedia Commons

Opplysning til et lesende folk

Opplysningstiden begynner ikke med et smell. Den tar form i løpet av første del av 1700-tallet og kulminerer i andre halvdel av århundret. Den har imidlertid også mange forgjengere på 1600-tallet.

Her er noen av de viktigste årstallene i opplysningstiden. Noen av dem er bokutgivelser. Effekten av dem kom imidlertid sjelden i utgivelsesåret. Det skjedde som regel først etter noen år eller tiår.

1610

Galileo Galilei utgir “Sidereus Nuncius”. I boken skildrer Galilei observasjoner som underbygger at jorden beveger seg rundt solen. Galileis tanker underminerer forestillingen om at jorden er universets sentrum. Dette blir sentralt i den senere opplysningstiden: at erkjennelser må underbygges av konkrete observasjoner.

1687

Isaac Newton utgir “Mathematical Principles of Natural Philosophy”. I boken gjør Newton blant annet rede for sine tanker om tyngdeloven.

1735

Svenske Carl von Linné utgir "Systema Naturae”. I denne boken og i hans øvrige praksis rendyrker han sin systematikk i gruppering av planter og dyr ut fra - igjen - konkrete observasjoner.

1721

Montesquieu utgir "Lettres persanes" (Persiske brev), et satirisk verk om samtidens parisiske borgerskap. Satire vant innpass under opplysningstiden, hvor ikke så mye var hellig lenger.

1751

Voltaires meget innflytelsesrike satiriske roman "Candide" kommer ut.

1751

Diderot utgir første bind av “Encyclopédie” - et leksikon som ender med å omfatte 35 bind.

1762

Den sveitsiske filosofen Jean-Jacques Rousseau utgir 'Du Contrat social' - den sosiale kontrakt. Rousseaus tanker om fri barneoppdragelse blir en grunnpilar i moderne pedagogikk.

1776

Den amerikanske uavhengighetserklæringen underskrives. Den er dypt inspirert av flere av opplysningstidens tenkere, som Voltaire, Locke, Rousseau og Montesquieu.

1776

Adam Smith gir ut: "The Wealth of Nations", der han gjør seg til talsmann for en fri kapitalistisk markedsøkonomi og dermed distanserer seg radikalt fra den føydale økonomien som har vært standard i flere hundre år.

1789

Den franske revolusjonen bryter ut, oppildnet av opplysningstidens tanker. Den brutale retningen som den franske revolusjonen tar, med giljotiner og forfølgelser, er ikke i samsvar med den generelle ånden i opplysningstiden.

1793-94

Marquis de Condorcet utgir "De l’admission des femmes au droit de cité" - om kvinners rett til borgerrettigheter. Han tar i et annet skrift også avstand fra slaveriet. Marquis de Condorcet blir arrestert og dør i et fengsel i 1794, muligens ved selvmord.