Blodtørstig desperado drepte minst 40 personer

Han så på seg selv som rettferdighetens fryktløse forkjemper, men drepte uskyldige for et godt ord. John Wesley Hardin var i høyeste grad ansvarlig for at Vesten ble vill.

Før Hardin ble skutt i 1895, rakk han å ta livet av mellom 40 og 50 personer.

Publisert den 13.08.18

Av Jesper Rovsing Olsen

John Wesley Hardin var uten sammenligning det ville Vestens mest beryktede og dødbringende desperado.

I en mytologisk tidsalder da mange av de mest berømte revolvermennene i virkeligheten ikke var fullt så skremmende som ettermælet gir inntrykk av, var Hardin ekte vare.

Mens The Sundance Kid muligens ikke drepte ett eneste menneske, og Billy the Kid var en lattermild og ærlig mann, var John Wesley Hardin fullblods desperado og kaldblodig morder.

Hans første drap fant sted i 1868, da han var bare 15 år gammel. Offeret var onkelens svarte slave, som angivelig hadde angrepet Hardin etter en brytekamp.

Morder ble folkehelt

Drapet skjedde på et avgjørende tidspunkt i Texas' historie, og gjorde straks Hardin til lokal folkehelt. Sørstatene hadde nettopp tapt den amerikanske borgerkrigen, og i Texas vrimlet det med både nordstatssoldater og 180 000 frigitte slaver.

De kuede, bitre texanerne følte at svarte slaver var i ferd med å ta helt over. For dem var Hardin en helt som satte foten ned og forsvarte sørstatenes verdier ved å sette den opprørske slaven på plass.

Hardin delte dette synspunktet. I sitt eget verdensbilde kjempet han for rettferdighet når han i årene som fulgte drepte både slaver, nordstatssoldater og lokale, ofte afroamerikanske, politifolk.

Blant texanerne var drapene med på å forsterke bildet av John Wesley Hardin som populær folkehelt.

I virkeligheten var Hardin imidlertid ikke særlig heltemodig. For eksempel skjøt og drepte han mange uskyldige menn som tilfeldigvis kom i veien for ham.

De fleste av ofrene hans var hvite eller meksikanere, ofte folk han røk uklar med i salooner og spillebuler – og i ett tilfelle også på et sirkus.

Fikk «æren» for 27 drap

Hardin forsøkte å iscenesette seg selv som folkehelt ved å gi ut en selvbiografi. Boken ble i stedet et vitnesbyrd om et mørkt sinn.

Hardin vokste opp hos en god og mild far som var prest. Mange historikere har prøvd å forstå hvorfor han fikk en så bloddryppende livshistorie, til tross for en trygg barndom. Enkelte har konkludert med at Hardin ganske enkelt hadde en personlighetsbrist.

Etter drapet på slaven flyktet Hardin fra Texas for å unngå en rettssak. Han slo seg sammen med flere andre desperate revolvermenn, og tilbrakte flere år som lovløs, og havnet stadig i konflikter med dødelig utfall.

Hardins blodtørst kom blant annet til overflaten i 1874, da han på sin egen 21-årsdag traff på en visesheriff i byen Comanche i Texas.

Hardin plaffet mannen rett ned, og mens visesheriffen falt sammen mot en vegg, pumpet Hardins bandemedlemmer kroppen full av mer bly.

Resultatet var en voldsom lynsjestemning i Comanche. Hardin kom seg unna, men fem av bandemedlemmene ble henrettet av den rasende folkemengden.

Tre år – og minst seks drap – senere ble også Hardin tatt. En tropp med Texas Rangers overmannet Hardin om bord på et tog i Florida, og etter en mye omtalt rettssak ble han dømt til fengsel på livstid.

Ifølge Hardin hadde han på dette tidspunktet skutt 42 menn. De lokale avisene ville imidlertid bare gi ham «æren» for 27.

Skutt bakfra i saloon

Etter 17 år ble Hardin benådet, og slapp ut til en verden som hadde endret seg markant mens han satt inne.

I Hardins unge år var Vesten fremdeles så vill at han kunne leve som en desperado. Dessuten var konflikten mellom nord- og sørstatene og hvite og svarte så betent at mange av drapene han begikk ble møtt med forståelse.

Men i 1894 var USA kommet et steg videre. Texas var et mer sivilisert samfunn, der vold var blitt uakseptabelt.

Hardin forsøkte en kort stund å leve et lovlydig liv som jurist, men ga snart opp og flyttet til byen El Paso.

Mens resten av Texas var blitt både modnere og mildere, hadde nettopp El Paso bevart sin gamle villskap – og den ble bare villere frem mot århundreskiftet. Byen var det perfekte stedet for en hardbarket revolvermann som lengtet etter gamle dager.

I El Paso førte Hardin et turbulent liv som skulle få en brå slutt under et terningspill i Acme Saloon om kvelden 19. august 1895.

Hardin hadde akkurat slått fire seksere da John Selman Sr. kom inn i saloonen. Han var nå en lovens mann, men hadde en mørk og morderisk fortid.

Samme dag hadde Hardin kranglet voldsomt både med Selmans sønn, som var sheriff i byen, og med Selman Sr. selv. Nå grep Selman Sr. revolveren, uten noen form for provokasjon, og skjøt Hardin bakfra.

Kulen gikk inn i bakhodet og ut gjennom det ene øyet. Vitner fortalte at til tross for det dødelige såret snudde Hardin seg for å se sin drapsmann i øynene. Han rakk angivelig også å gripe etter revolveren før han kollapset på gulvet.