Kemal Atatürk, Tyrkiet

Etter sultanens fall: Atatürk grunnla Tyrkia

Med våpen i hånd grunnla Atatürk nasjonal­staten Tyrkia og tvangsmoderniserte samfunnet. Men opposisjon var det ikke rom for.

Med våpen i hånd grunnla Atatürk nasjonal­staten Tyrkia og tvangsmoderniserte samfunnet. Men opposisjon var det ikke rom for.

adoc-photos/Corbis/Getty Images & Shutterstock

Bulderet fra de angripende grekernes kanoner lød i sentrum av Ankara. Så langt inn i det tyrkiske kjerneområdet hadde fienden altså nådd. Om og om igjen hadde de tyrkiske styrkene måttet vike for angriperne, som nå var innstilt på å gi dem dødsstøtet.

Det var i september 1921. Ved elven Sakarya hadde den tyrkiske hæren samlet seg til en siste fortvilet kamp. De greske styrkene var ikke videre overlegne hva antallet angikk, men deres kanonkraft var betydelig større, noe som i løpet av året hadde avgjort slag etter slag i Hellas’ favør. Nå var det avgjørende øyeblikket kommet.

Tyrkiske tropper, 1. verdenskrig

I 1921 hadde de tyrkiske troppene kjempet stort sett uavbrutt i syv år.

© Australian War Memorial

Helten og generalen Mustafa Kemal, som skulle gå inn i historien under navnet Atatürk, hadde vært de tyrkiske nasjonalistenes politiske leder under krigen. Nå hadde han også fått overta den militære kommandoen, noe som var et sjansespill.

I ettertid skulle det vise seg at mange av hans rivaler i ledelsen av den tyrkiske frigjøringsbevegelsen faktisk hadde håpet at han skulle mislykkes, slik at de kunne overta selv.

Alle måtte vente på Atatürk

Mye sto på spill i slaget ved Sakarya. I siste instans sto det om de nasjonalistiske tyrkiske styrkenes mulighet til å redde landet fra å bli helt oppstykket av seierherrene fra første verdenskrig. Den greske hæren gikk til angrep, støttet av tungt artilleri. Kampene ble voldsomme og uhyre blodige. De tyrkiske styrkene ble langsomt presset bakover.

Til slutt tok grekerne det strategisk viktige fjellet Cal – og seieren lot definitivt til å være innen rekkevidde. Ifølge enkelte kilder skal Mustafa Kemal på det tidspunktet ha vært på nippet til å gi hæren ordre om å forlate sine stillinger. Dermed ville nederlaget vært en kjensgjerning.

“Han var klok nok til å vente, og sterk nok til å få andre til å vente sammen med seg.” Winston Churchill om Kemal Atatürk.

Men til slutt bestemte han seg for å holde posisjonene og i stedet gå til et forsiktig motangrep. Det viste seg da at den greske hæren i virkeligheten var utmattet. Forsyningslinjene var for lange, og soldatene led av mangel på både mat og ammunisjon. Resultatet ble at det i stedet var den greske hæren som trakk seg tilbake.

De fleste regnet med at Mustafa Kemal straks ville gå på offensiven for å jage fienden ut av landet én gang for alle. Men han valgte å vente og se. Forsyningene ble etterfylt, og det ble gjennomført en allmenn mobilisering. En av hans samtidige, Winston Churchill, skulle senere rose Mustafa Kemal for denne strategien.

«Han var klok nok”, skrev den britiske politikeren, «til å vente, og sterk nok til å få andre til å vente sammen med seg."

Hellas' hær, 1915

I 1919 invaderte den greske hæren restene av Det osmanske riket i håp om å erobre den vestlige delen, som i oldtiden hadde tilhørt Hellas.

© Australian War Memorial

Grekerne ble knust

Først 26. august året etter slo Mustafa Kemal til. Han innledet en storoffensiv som ikke endte før de greske styrkene i praksis var beseiret.

En propagandaskribent erklærte i høytidelige ordelag at den stadige retretten som hadde funnet sted helt siden de tyrkiske styrkene led nederlag utenfor Wiens murer i 1683, endelig var over.

Hentydningen var umiskjennelig – Mustafa Kemal var en helt av samme kaliber som grunnleggerne av det osmanske riket han selv hadde vokst opp i, men også vært med på å se gå under. Men de som trodde at han hadde planer om å forsøke å gjenreise det falne imperiet, skulle snart bli skuffet.

En ekstremt sta gutt

Den fremtidige helten ble født i mai 1881, som sønn av en tollbetjent, i byen Selânik (Thessaloniki i dagens Hellas), som lå i den europeiske delen av det mektige osmanske riket. Allerede som liten ble Mustafa kjent for å være sta, viljesterk og overbevist om egne evner og betydning.

Han mistet tidlig faren sin og tok plassen som familiens overhode allerede i tiårsalderen. Uten å spørre noen om råd sluttet han på den skolen som moren hans hadde plassert ham i, for i stedet å begynne på en militær grunnskole. Der utmerket han seg snart, særlig som en fremragende matematiker.

Det var da han begynte å bli kalt "Kemal”, som kan oversettes med "fullkommen”. Ifølge senere lovtaler skal han ha fått dette tilnavnet av sin mattelærer, nettopp fordi han var så briljant. Mustafa Kemal fullførte skolen som en av de beste i sin klasse og gikk straks videre til en høyere militær utdannelse.

Etter 300 års ekspansjon opplevde Det osmanske riket fra slutten av 1600-tallet en konstant militær nedtur. Uten nye erobringer manglet imperiet penger til å motstå opprør og angrep utenfra.

© Shutterstock/HISTORIE

1807: Det osmanske rikets utbredelse

Rundt 1800 har sultanen i Istanbul i praksis mistet kontrollen over store deler av imperiet, men riket henger fortsatt noenlunde sammen.

Det osmanske riket, 1830
© Shutterstock/HISTORIE

1830: Farvel til Hellas

I begynnelsen av 1800-tallet angriper Russland fra nord og tar bl.a. Georgia, deler av Armenia og et stort område rundt Donau-elvens munning. Samtidig starter grekerne et opprør og kjemper seg til uavhengighet.

Det osmanske riket, 1878
© Shutterstock/HISTORIE

1878: Osmanene mister Balkan

På Berlinkongressen i 1878 mister Det osmanske riket – takket være de europeiske stormaktene – Bosnia-Hercegovina, som blir lagt under Østerrike-Ungarns administrasjon. Serbia, Montenegro, Bulgaria og Romania får sin selvstendighet.

Det osmanske riket, 1915
© Shutterstock/HISTORIE

1915: Verdenskrig koster dyrt

Under Balkankrigene i 1913 mister osmanene­ Makedonia, Thrakia og Albania til Bulgaria, Hellas, Montenegro og Serbia. Da 1. verdenskrig bryter ut året etter, tar britene bl.a. Egypt, Sudan og Kypros.

Tyrkia, 1923
© Shutterstock/HISTORIE

1923: Tyrkia oppstår

Traktaten i Sèvres i 1920 deler opp restene av det osmanske riket mellom bl.a. Frankrike, England og Hellas. Men hæren avviser traktaten og slår invasjonsstyrken. I 1923 grunnlegger Atatürk republikken Tyrkia.

Som ung offiser i Istanbul ble han snart innblandet i en dramatisk begivenhet. Dette var en tid da Det osmanske riket, som i sin storhetstid hadde hersket over store deler av sørøstre Europa, Midtøsten og Nord-Afrika, lenge hadde vært i sterk tilbakegang.

Utenfra ble riket presset av fiender som inntok dets provinser stykke for stykke, og innenfra av reformister og revolusjonære. Særlig betydningsfulle var de unge som var inspirert av Vesten og ville gjøre opp med det gamle regimet, der viktige titler ofte gikk i arv, og hvor sultanen i Istanbul i realiteten hadde all makt. De ville få inn ny teknologi og ny viten, ofte inspirert av den europeiske opplysningstiden.

Mustafa Kemal var en av disse reformistene, som ble holdt under oppsikt av sikkerhetspolitiet samtidig som de gjorde rask karriere i hæren. Disse ungdommene syntes det var åpenbart at det gamle, vidstrakte og flerkulturelle osmanske riket var dømt til å gå under. Og bli erstattet med hva? For mange ble det naturlige valget å satse på en mer begrenset nasjonalstat, bare for det tyrkiske folket.

Atatürk, armensk folkemord

Den amerikanske sykepleieren Emma Cushman reddet over 1000 armenske barn hvis foreldre var blitt myrdet.

© Bettmann/Getty Images

Kristne hadde ingen plass i Tyrkia

Kristne minoriteter utgjorde rundt 20 pst. av befolkningen da 1. verdenskrig brøt ut­. Da freden senket seg over den nye tyrkiske nasjonalstaten ti år senere, var de kristne stort sett fordrevet.

I 1915 innledet de såkalte ungtyrkerne, som hadde tatt makten i Det osmanske riket, en brutal kampanje mot de kristne armenerne i det som i dag er Øst-Tyrkia. Ungtyrkerne beskyldte armenerne for å ha konspirert med fienden, og et folkemord fulgte hvor opp mot 1,5 millioner armenere ble myrdet. Samtidig ble de såkalte assyriske kristne også myrdet eller fordrevet i stort omfang fra de østlige områdene.

Det er ukjent om Kemal Atatürk spilte en rolle i disse begivenhetene. Han støttet ungtyrkerne på det tidspunktet, men hadde ingen ledende posisjon. Det hadde han til gjengjeld da tyrkiske hærenheter i 1920 beseiret franske styrker i byen Marash (i dag Kahramanmaras), der et stort antall armenske flyktninger hadde blitt bosatt på nytt. I tiden etterpå ble opp mot 12.000 armenske sivile drept.

I 1923 ble den siste store, kristne minoriteten skaffet av veie da 1,5 mill. gresk-ortodokse borgere ble deportert til Hellas. Dermed var de etniske tyrkerne den altdominerende befolkningen i det nye Tyrkia.

Atatürk ble krigshelt

En tyrkisk nasjonalistisk bevegelse vokste frem. I 1908 slo de til og gjennomførte et statskupp. Sultanen ble kastet på dør, og en ny ble satt på tronen. De virkelige makthaverne ble imidlertid ledelsen for de såkalte ungtyrkerne. Mustafa Kemal tilhørte denne bevegelsen, men han hadde ikke noen ledende posisjon, og han skulle senere komme til å ta avstand fra den.

I ungtyrkernes periode ble riket ytterligere svekket, samtidig med at forskjellige politiske grupperinger kjempet mot hverandre om hver sin versjon av landets fremtid. For Mustafa Kemal ble 1. verdenskrig en sjanse til for alvor å kunne vise sin verdi som soldat.

For Det osmanske riket som helhet var krigen en katastrofe, men man vant tross alt noen seire. Ikke minst i det berømte slaget ved Gallipoli, der en stor alliert hær ble beseiret. I dette slaget sto de osmanske styrkenes frontlinje under kommando av Mustafa Kemal selv, og dermed var han sikret status som krigshelt.

Tyrkerne skulle moderniseres

Men ingenting kunne forhindre at første verdenskrig betydde det osmanske rikets undergang. De allierte hadde i all hemmelighet lagt planer om å dele imperiet mellom seg. Soldater fra England, Frankrike og erkefienden Hellas besatte Istanbul. Det var da Mustafa Kemal trådte frem og fikk samlet hæren omkring seg.

Så tok kampene til, og til omverdenens store forbløffelse endte de med at de krigstrette allierte ble slått, og at de greske styrkene ble kastet ut. Den såkalte frigjøringskrigen var over, og Mustafa Kemal var nå den ubestridte lederen av det nye riket. Han utropte republikken Tyrkia og sørget for å presse gjennom en lang rekke reformer i et forbløffende tempo.

Atatürk, latinsk alfabet

I sin iver etter å modernisere Tyrkia etter vestlig modell skiftet Kemal Atatürk (t.h.) ut de tradisjonelle arabiske bokstavene med det latinske alfabetet, som alle deretter måtte terpe.

© Ullstein Bild/Getty Images

Som general hadde han hatt stor suksess. Som politisk leder viste han seg å være nesten revolusjonær. Snart avskaffet Mustafa Kemal sultanatet og kuttet dermed én gang for alle båndene til Det osmanske riket. Men enda mer forvirrende var den radikale sekulariseringen han sto for.

Det såkalte kalifatet, den religiøse maktstrukturen, ble avskaffet. Religiøse grunnskoler og sharialovene gikk samme vei. Inspirert av vestlige demokratier ga Mustafa Kemal landet en ny statsform. Det ble også vedtatt en ny sivil lovgivning. Men den vestlige innflytelsen var mer vidtrekkende enn som så. Hodeplagget fez ble forbudt for statsansatte, som i stedet fikk instruks om å gå med hatt.

Kvinnene skulle frigjøres, det ble innført forbud mot slør, og alle innbyggere ble oppfordret til å lære vestlig etikette. Det latinske alfabetet ble innført, og Koranen ble oversatt til tyrkisk. Mustafa Kemal hadde som grunnleggende mål å "sivilisere” Tyrkia og kjapt ta spranget inn i det moderne verdenssamfunnet.

Atatürk, motorsykkel med sidevogn

I motsetning til de osmanske herskerne insisterte Atatürk på måtehold og lot seg bl.a. frakte rundt på en motorsykkel med sidevogn.

© FPG/Archive Photos/Getty Images

Han mente det var den eneste måten Tyrkia kunne legge fattigdom og underutvikling bak seg. For denne viljen til å lære av Vesten var sterkt forbundet med en tyrkisk nasjonalisme. Mange av ideene kom utenfra, men tanken var at de skulle tilpasses tyrkisk tenkemåte.

All motstand ble slått ned

Alle disse reformene ble så klart møtt av protester, men Mustafa Kemal holdt knallhardt og diktatorisk på sitt. Et opprørsforsøk ble hardt slått ned, og et mordforsøk mislyktes. Ingenting fikk den nye republikkens leder til å moderere sin reformiver. Det intense innenrikspolitiske arbeidet pågikk samtidig som han vant en rekke diplomatiske suksesser.

Mustafa Kemal, som parlamentet snart hedret med betegnelsen Atatürk, "tyrkernes far”, sluttet fred med alle landets naboer. Ikke minst viktig var traktaten med erkefienden Hellas. Snart var det moderne Tyrkias grenser fastsatt og sikret.

Visst forekom det opposisjon, også innenlands. Spesielt religiøse grupper reagerte med forskrekkelse på reformene. Men ingen sterk opposisjon ble tillatt. Ikke minst de kurdiske separatistene fikk hard medfart.

Visse trekk ved Atatürks nasjonalistiske program fremsto også som lattervekkende, ikke minst da han støttet forskning som påsto at Tyrkia var all sivilisasjons vugge, og at det tyrkiske språket i sin eldste form i store trekk var alle andre språks opphav.

Samtidig ble det stadig klarere at den sterke lederen hadde sine egne, personlige problemer. Han var gift en kort tid på 1920-tallet, men fikk ingen biologiske barn. I stedet adopterte han tolv døtre og en sønn.

Atatürk, adoptivdatter, Sabiha Gökçen

Atatürk adopterte 13 barn. Blant dem var Sabiha Gökçen, som ble kamppilot og siden fikk flyplassen i Istanbul oppkalt etter seg.

© Imagno/Hulton Archive/Getty Images

Han viet tiden til arbeidet, og til interesser som lesing, ridning, dans og sjakk, og til sin store svakhet – alkohol. Kemal Atatürk hadde vært alkoholiker alt som ung mann, og misbruket tiltok etter som han ble eldre. Ved en anledning sa han at raki, det tradisjonelle tyrkiske brennevinet, var det eneste som fikk hjernen hans til å hvile.

  1. november 1938 døde Tyrkias grunnlegger bare 57 år gammel, av skrumplever.
“Nasjoner som ikke kan finne sin nasjonale identitet, vil være et bytte for andre nasjoner.” Sitat tilskrevet Atatürk, 1923.

På veggen i hans mausoleum i Ankara står det bl.a. et sitat tilskrevet Atatürk:

“Nasjoner som ikke kan finne sin nasjonale identitet, vil bli et bytte for andre nasjoner.”