Nixon, avgang, Watergate

Fem grunner til at Nixon var en god president

Navnet Richard Nixon har siden 1974 vært ensbetydende med skandale, løgn og bedrag, men presidenten kunne mer enn å svindle. Hans embetstid førte til et renere, sikrere og mer rettferdig USA.

Navnet Richard Nixon har siden 1974 vært ensbetydende med skandale, løgn og bedrag, men presidenten kunne mer enn å svindle. Hans embetstid førte til et renere, sikrere og mer rettferdig USA.

Bettmann/Getty Images

Richard Nixon, USAs 37. president, er nyere amerikansk histories største skurk. Den æreløse retretten fra nederlaget i Vietnam og innbruddet i det rivaliserende demokratiske partis hovedkvarter i Watergate-bygningen er hovedårsakene til presidentens skamfulle ettermæle.

Men Nixons embetstid var ikke en entydig fiasko.

Perioden var preget av splid og kaos både ute og hjemme. Våpenkappløp, raseuro og protestbevegelser gjorde forandring nødvendig, og Nixon valgte ofte fremsynte løsninger.

Miljøbeskyttelse, nedrustning og fremme av minoriteters rettigheter hører til blant presidentens gode gjerninger.

MINORITETSFORKJEMPER

Brown v. Board of Education of Topeka, integrering, USAs høyesterett

Høyesterett fastslo i 1954 at raseskille i skoler var forbudt, men mange skoler fastholdt ordningen.

© Library of Congress

Svarte og hvite fikk mer like muligheter

Rasediskriminering var formelt avskaffet i USA da Nixon kom til makten i 1968, men i realiteten besto raseskillet fortsatt, for eksempel i folkeskolene i sørstatene.

Presidenten lot justisdepartementet rettsforfølge de skoledistriktene som ikke levde opp til lovverkets krav om å oppheve raseskillet.

Da Nixon ble valgt i 1968, gikk 70 prosent av alle svarte elever i rasedelte skoler. Fire år senere var andelen falt til 8 prosent.

MILJØFORKJEMPER

Clean Air Act of 1970, luftforurensing, Los Angeles

Forbedringen i luftkvaliteten er i dag synlig over byer som f.eks. Los Angeles, som før var innhyllet i en grålig dis.

© Shutterstock

Amerikanerne kunne puste fritt

Industrisamfunnets skadelige virkning på natur, mennesker og dyreliv sto klart for amerikanerne på begynnelsen av 1960-tallet, men USA hadde ingen lover som beskyttet naturen.

Derfor dukket det opp mange folkelige miljøbevegelser. Nixon forsto at den grønne bølgen ikke kunne stanses, og brukte derfor embetet sitt til å innføre en rekke vidtrekkende lover.

Ikke minst var loven om luftforurensing, Clean Air Act, effektiv. I årene 1970 til 2019 falt luftforurensingen med hele 77 prosent.

DIPLOMAT

Atlas, ICBM, nedrustning

SALT I-avtalen satte tak på hvor mange interkontinentale atommissiler USA og Sovjetunionen kunne ha hver.

© U.S. Air Force

Våpenkappløpet ble temmet

USA og Sovjetunionen kaptes under den kalde krigen om å ha flest atomvåpen, men Nixon trengte å avlede oppmerksomheten fra problemene sine med å avslutte Vietnamkrigen.

Han utnyttet derfor sitt gode forhold til den sovjetiske lederen Leonid Bresjnev til å få i gang forhandlinger om å begrense de to landenes lagre av langtrekkende atomvåpen.

I mai 1972 signerte Nixon og Bresjnev SALT I – den første virkelige nedrustningsavtalen mellom de to supermaktene.

MESTERSTRATEG

Mao, Nixon, Beijing

Det historiske møtet mellom Nixon og Mao fant sted den 21. februar 1972 i Maos private bolig.

© National Archives Catalog

Diplomatisk knep splittet USAs fiender

Da kommunistlederen Mao Zedong i 1949 tok makten i Kina, avbrøt USA forbindelsene med landet.

Avgjørelsen fikk Kina og Sovjetunionen til å knytte nære bånd, med det resultat at USA sto overfor en massiv kommunistblokk.

Ved å innlede forbindelser med Kina ønsket Nixon å slå inn en kile mellom USAs hovedfiender.

Oppdraget lyktes, og i 1972 ble Nixon den første amerikanske presidenten som besøkte Beijing. Beslutningen la press på Sovjetunionen, bl.a. under nedrustningsforhandlingene.

Kreftknuser

Mary Lasker, kreft, forskning

Aktivisten Mary Lasker (nr. 2 fra venstre) var drivkraften bak kampanjen som fikk Nixon til å underskrive loven.

© National Library of Medicine

President Nixon erklærte krig mot kreft

Kreft var den nest vanligste dødsårsaken i USA i 1970, men legene forsto sykdommen dårlig, og behandlingsmulighetene var begrensede.

Forskningen fikk derfor et betydelig løft da Nixon signerte National Cancer Act i 1971. Loven satte av hele 1,5 milliarder dollar (96 milliarder nåtidskroner) til formålet.

Nixon håpet dermed å kunne kapre velgere fra demokratene, men initiativet satte i gang forskningen og ble hyllet som en milepæl i det som Nixon kalte «krigen mot kreft».