Fidel Castro overlevde 638 attentatforsøk og drapsplaner

Ettersom det selvfølgelig er ulovlig å drepe statsledere, er CIAs oppgave i første omgang å sørge for at mannen ganske enkelt forsvinner fra makten på Cuba. Her kommer dr. Sidney Gottlieb inn i bildet.

Gottlieb er CIAs ledende giftekspert og beryktet for eksperimenter der han gir LSD til psykisk syke, prostituerte og kriminelle.

Helt som forventet kommer Gottlieb med en rekke kreative ideer til et «karakterdrap» på Castro. Han foreslår blant annet å drysse thalliumsulfat – en ingrediens i rottegift – i Castros sko, slik at det ikoniske fullskjegget faller av og han gjøres til latter.

Attentatet skal iverksettes under et av Castros mange besøk i utlandet. Gottlieb regner med at kommunisten setter skoene utenfor hotellrommet for å få dem pusset. Planen må skrinlegges da Castro avlyser reisen.

Fidel Castro må dø

Snart innser CIA-direktør Dulles at latterliggjøring ikke er nok til å fjerne Castro. Han må dø – men det må foregå på en måte som ikke kan spores tilbake til USA. I rask rekkefølge begynner forberedelsene.

CIAs tekniske avdeling bygger et radiostyrt fly som skal fylles med sprengstoff og flys inn i Cubas nasjonalbibliotek mens Castro er på besøk.

Et lommetørkle med dødbringende bakterier blir forsøkt smuglet inn i Castros garderobe. I forbindelse med en tale på et stadion i Havana planlegger CIA et granatangrep.

Men de kommer ingen vei. Samtlige forsøk på å drepe Castro blir forpurret, takket være Fabián Escalante, Castros effektive sikkerhetssjef.

Historiene om Escalantes mange tiltak spres raskt og skal med tiden danne grunnlag for en populær kubansk TV-serie. Escalante tar alle midler i bruk:

Castros utenlandsreiser blir først annonsert dagen før, slik at fiendene ikke rekker å planlegge noe. På reisene benytter den kubanske delegasjonen tre identiske fly, og dermed vet ingen hvilket fly Castro sitter i.

Escalante sørger også for at Castros mat og drikke – helt ned til isterningene – er medbrakt hjemmefra. Det gjør risikoen for å bli forgiftet minimal.

Når Castro er på Cuba, er det nesten umulig å spore ham opp, for han veksler hele tiden mellom 60 ulike boliger. Dessuten benytter han seg av en rekke dobbeltgjengere, inkludert storebroren Ramón, som er til forveksling lik.

Frustrert over Escalantes effektivitet allierer CIA seg med «Den kubanske demokratiske, revolusjonære front», en sammenslutning av fem eksilorganisasjoner som alle ønsker Castro død. Resultatet blir katastrofalt.

Invasjonen blir en fiasko

Da John F. Kennedy i januar 1961 overtar presidentembetet, arver han også Eisenhowers planer om en invasjon av Cuba. Den skal utføres av 1500 eksilkubanere som er trent av CIA. Håpet er at angrepet skal utløse et opprør og løse «Castro-problemet».

Invasjonen er en katastrofe fra første dag. Luftangrepene treffer ikke mål, fallskjermsoldatene lander på feil steder, og landgangsfartøy seiler inn i korallrev og synker. Castros hær slår uten problemer tilbake invasjonen av Grisebukta.

Men til tross for fiasko og internasjonal fordømmelse har ikke Kennedy gitt opp den hemmelige krigen. Tvert imot. Han gir ordre om å forberede Operasjon Mongoose. I tillegg til CIA involverer den det amerikanske militæret, og departementene for finans og handel.

Operasjonens mål er ikke en militær invasjon, men å iverksette en bølge av sabotasje, psykologisk terror og propaganda som til sammen skal utløse en kubansk revolusjon i oktober 1962. I alt består operasjonen av 33 elementer.

Blant annet skal kubanske havner minelegges, og sukkerrøravlingen ødelegges. Noen planer blir satt i verk, andre – som at amerikanske mål skal angripes for å gi Castro skylden – blir lagt på is.

Månedene går, og deadline for den altomfattende strategien nærmer seg, men da den endelig skal kulminere i oktober 1962, får verden plutselig andre ting å tenke på.

På randen av atomkrig

Den 14. oktober 1962 vender et amerikansk U-2-spionfly hjem fra et rekognoseringstokt over Cuba. Med seg har det fotografier av utskytingsramper til sovjetiske mellomdistanseraketter.

En nervekrig er i gang, og verden står på randen av atomkrig. Først 28. oktober meddeler Sovjet at rakettene vil bli fjernet fra Cuba mot en garanti fra USA om at landet aldri skal invadere øya.

For CIA betyr dette løftet ingenting. Avtalen omfatter bare en konkret invasjon av Cuba, ikke eventuelle drapsforsøk og andre operasjoner. Dermed fortsetter Mongoose.

Ved utgangen av 1962 er CIA-avdelingen i en nedlagt flåtestasjon sør for Miami den største i verden, nest etter hovedkvarteret i Langley i Virginia. Tusenvis av eksilkubanere står på avdelingens lønningsliste som spioner, informanter og sabotører.

Castro nekter fortsatt å la seg kue. I pressen tordner han mot USA og krever gjentatte ganger at amerikanerne innstiller terrorhandlingene. Likevel har han en viss respekt for Kennedy: «Det var en svært trist dag», sa Castro 50 år senere om 22. november 1963, da Lee Harvey Oswalds rifleskudd dreper John F. Kennedy.

USAs nye president, Lyndon B. Johnson, har ingen planer om å endre forgjengerens utenrikspolitikk. Alt i sin første uke i embetet spør presidenten etter CIAs planer om å «bli kvitt Castro».

Snart kommer Vietnamkrigen til å ta all Johnsons oppmerksomhet, men CIAs skjulte krig mot Castro fortsetter. Via mellommenn og møter på nøytral grunn sørger CIA i 1964-65 for våpen- og sprengstofforsyninger som skal brukes til å eliminere Castro.

Gjennom andre halvdel av 1960-årene påtar CIA seg gradvis en mentorrolle, mens en stadig større del av attentatforsøkene blir utført av eksilkubanere.

Flere ganger i 1970-årene er de nær ved å få has på Castro, men i 1974 får den kubanske diktatoren uventet hjelp fra journalisten Seymour Hersh.

Krigen mot Fidel Castro blir avslørt

Seymour Hersh har en viss tyngde i amerikansk journalistikk. I 1969 avslørte han My Lai-massakren – en av de verste krigsforbrytelsene i USAs historie, der amerikanske soldater i Vietnam drepte flere hundre uskyldige sivile vietnamesere.

Så da avisen The New York Times 22. desember 1974 trykker en artikkel der Hersh avslører at CIA gjennom en periode på 15 år har vært direkte involvert i en rekke drapsforsøk på statsledere som Castro og Kongos Patrice Lumumba, bryter helvete løs.

Avsløringene får det amerikanske senatet til å nedsette en komité som skal undersøke CIAs ulovlige aktiviteter. I ni måneder avhører Church-komiteen 250 vitner og holder 21 offentlige høringer.

Under disse høringene får den amerikanske befolkningen for første gang anledning til å se noen av våpnene CIAs tekniske avdeling har laget for å komme Castro til livs.

For åpent kamera blir det blant annet vist frem en kulepenn med en skjult kanyle som var ment å skulle injisere en dødelig gift i Castro, og en elektrisk pistol som er konstruert for å fremprovosere hjertestans.

Da komiteen i mai 1976 avslutter arbeidet, er rapporten en 60 centimeter høy stabel av papir. Men heller ikke denne gang demper CIA ambisjonene. I president Reagans embetsperiode (1981-1989) registrerer kubanerne hele 197 forsøk på å ta Castro av dage.

«Hvis det å overleve drapsforsøk var en olympisk disiplin, ville jeg tatt gull», har Fidel Castro tørt konstatert.

Attentatforsøk mot Fidel Castro gjennom tidene

En rekke attentatforsøk mot Fidel Castro ble planlagt og forsøkt utført. Her er et utvalg av de 638 mordplanene.

Livsfarlig sigar: Sigaren var Fidel Castros svake punkt

Hva har revolusjonslederen trolig full tillit til? spurte CIA seg. Svar: De verdensberømte sigarene fra Cuba.

• Sted: FN-bygningen i New York
• Gjerningsperson: Michael Murphy
• Våpen: Sigar med sprengstoff

Magasinet Saturday Evening Post kunne i 1967 fortelle om et mislykket forsøk på å drepe Castro ved hjelp av hans store last – tykke kubanske sigarer.

Ifølge artikkelen hadde CIA henvendt seg til New Yorks politisjef, Michael J. Murphy, sju år tidligere med en eske sigarer og bedt han om å overrekke dem til Castro under besøket i FN hovedkvarteret i New York.

Hver sigar var fylt med så mye sprengstoff at de kunne blåse hodet av Castro, men politisjefen påtok seg aldri oppgaven. Samme år – i 1960 – vurderte CIA også å bruke sigarene på annet vis.

CIAs kjemiske avdeling ville dyppe tobakken i et hallusinogen som skulle få Castro til å oppføre seg helt tullerusk under en TV-tale – og dermed skandalisere sitt kommunistiske styre.

Planen ble skrinlagt, men få måneder senere brakte laborantene atter sigarene på bane. En frigitt CIA-rapport fra 1960 viser at en medarbeider 16. august fikk utlevert en kasse med Castros favorittsigarer med ordre om å injisere en dødelig gift i dem.

Sigarene ble tilsatt nervegiften botulinumtoksin, som er så kraftig at den kunne drepe Castro allerede idet han puttet sigaren i munnen. Ifølge rapporten var de giftige sigarene klar 7. oktober 1960, og ble utlevert til en ikke navngitt person 13. februar 1961.

Det fremgår ikke av CIA papirene om sigarene nådde Cuba.

Skarpe Skudd: Journalister skulle drepe Castro på pressekonferanse

• Sted: Et pressemøte i Santiago de Chile
• Gjerningsperson: To eksilkubanere
• Våpen: Maskinpistol gjemt i filmkamera

CIA måtte innse at Fidel Castro var umulig å få has på i hjemlandet – de måtte ta ham på en utenlandsreise. Endelig, i november 1971, fikk de muligheten. Castro skulle på besøk til Salvador Allende, Chiles nye, marxistiske president.

Via mellommenn hyret CIA to menn som skulle utgi seg for å være journalister og gjennomføre attentatet under et pressemøte i Santiago, hovedstaden i Chile. Etterretningstjenesten hadde konstruert et 16-mm filmkamera med en innebygd maskinpistol. Nå var alt klart.

Attentatmennene kom seg inn på pressemøtet, stilte opp kameraet og tok sikte på Castro – men så fikk de øye på sikkerhetsvaktene som var plassert ved alle utgangene, og nervene sviktet. Kort tid etter mislyktes også et improvisert forsøk på å skyte Castro under avreisen fra Chile. Det viste seg at attentatmannen befant seg på feil flyplass.

Giftig sjokodrikk: Gift i diktatorens milkshake

• Sted: Hotel Havana Libre på Cuba
• Gjerningsperson: En servitør
• Våpen: Giftkapsel i milkshake

Mange av drapsplanene CIA la i første halvdel av 1960-årene involverte gift, og ifølge Castros daværende sikkerhetssjef, Fabián Escalante, var CIA nær ved å lykkes i 1963.

Amerikanske agenter hadde fått kontakt med Manuel Antonio de Varona, Cubas tidligere statsminister, som nå var aktiv i en eksilgruppe med base i Miami.

Varona forklarte CIA at han kjente kjøkkenpersonalet på Hotel Havana Libre, der Castro bodde og ofte var innom restauranten. I sin iver etter å hjelpe tilbød de Varona at han kunne få en av servitørene til å legge en giftkapsel i Castros sjokolademilkshake. CIA tok imot tilbudet og fikk kapselen levert til hotellet.

Men drapsforsøket endte brått da servitøren åpnet fryseren der han hadde gjemt giften, og oppdaget at kapselen hadde frosset fast til isen i fryseren. Febrilsk forsøkte servitøren å lirke løs giftkapselen fra isen, men kapselen sprakk, og giften rant ut.

«Det var det nærmeste CIA noen gang kom å drepe Fidel Castro», forklarte Fabián Escalante i et intervju med nyhetsbyrået Reuters i 2007.

Leiemordere: CIA hyret mafiaen til å gjøre grovarbeidet

Hvem er topp motivert, har de riktige folkene og kjenner forholdene på Cuba? CIA var ikke i tvil: amerikanske gangstere som hadde tapt formuer på Castro.

• Sted: Havana på Cuba
• Gjerningsperson: Juan Orta
• Våpen: Giftpiller

Sommeren 1960 fikk CIAs visedirektør, Richard Bissell, ideen til et attentat som ikke kostet skjorta. Det måtte utføres av en Castro-fiendtlig gruppe som var topp motivert og hadde pålitelige folk og gode forbindelser på Cuba.

Av alle kandidater oppfylte USAs egen mafia kravene best – den hadde nemlig mistet store inntekter da Castro i 1959 stengte øyas spillekasinoer.

CIA innledet forhandlinger med en rekke kriminelle på FBIs «Most Wanted»-liste, og partene ble enige om at giftpiller var den beste metoden.

I februar 1961 ble pillene levert til Juan Orta, en korrupt kubansk embetsmann som hadde mistet gode inntekter i form av bestikkelsespenger da kasinoene stengte.

Orta klarte imidlertid aldri å forgifte Castro, for han fikk sparken før han kom nært nok innpå den kubanske lederen. Orta selv hevdet at han aldri mottok pillene.
Les CIA-dokumentet, som beskriver sammensvergelsen mellom CIA og mafiaen, som skulle få has på Fidel Castro.

Dødelig blekk: Pennen var giftigere enn sverdet

• Sted: Et departement i Havana på Cuba
• Gjerningsperson: Major Rolando Cubela
• Våpen: Penn med sterk gift

Samme dag som president Kennedy rullet gjennom Dallas i en åpen limousin, 22. november 1963, oppsøkte CIA-mannen Desmond Fitzgerald et hotell i Paris. Fitzgerald ledet CIAs bestrebelser på å drepe Castro, og i dag skulle han møte en som kunne hjelpe.

Major Rolando Cubela var en av Castros gamle opprørsvenner, og hadde dessuten erfaring med attentat. Cubela hadde selv henvendt seg til CIA og tilbudt sin assistanse. Han ba om en rifle med teleskopsikte, slik at han kunne skyte Castro på lang avstand. Men i Paris ga Fitzgerald ham en penn med en skjult giftkanyle.

Cubela avviste planen, som garantert ville kostet ham livet. Før han og Fitzgerald hadde fått diskutert andre mulige metoder, kom nyheten fra Dallas: Kennedy var skutt – av en attentatmann bevæpnet med rifle med teleskopsikte.

Konkyliebombe: Fidel Castro hadde en "livsfarlig" hobby

• Sted: Det karibiske hav
• Gjerningspersoner: CIA-dykkere
• Våpen: Konkylie med sprengstoff

Etter Cubakrisen i oktober 1962 endevendte CIA hver eneste mulighet for å finne nye måter å drepe Castro på. Agentene visste at Castro var en ivrig sportsdykker, og det ble derfor bestemt at det skulle plasseres en konkylie fylt med sprengstoff på havbunnen.

Tanken var å male konkylien i så sterke og interessante farger at Castro kom til å plukke den opp og dermed utløse en eksplosjon. På den måten ville det bare se ut som om han hadde truffet på en gammel mine. Planen ble lagt på is da CIA innså at ingen konkylie er stor nok til å skjule så mye sprengstoff.

Giftig eks: Ekskjæresten sendt til Cuba

• Sted: Castros hjem i Havana
• Gjerningsperson: Marita Lorenz
• Våpen: Giftpiller

I 1959 hadde den tyskfødte Marita Lorenz en affære med Castro. Hun var stormforelsket, men ble til slutt avvist. Den ulykkelige kvinnen var perfekt, mente CIA, og utstyrte henne med giftpiller da hun året etter returnerte til Cuba. «Har du kommet for å drepe meg?» spurte Fidel da de møttes. Marita brøt sammen i gråt.