Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Harry S Truman ble president ved en tilfeldighet

Atombomben, det ødelagte Europa og trusselen fra Sovjetunionen - i 1945 sto verden på randen av kaos, og det var nærmest bare én mann til å rydde opp: Harry S Truman hadde blitt USAs president ved en tilfeldighet, og han bygget den verden vi kjenner i dag.

Fotosearch/Stringer/Getty Images & Harry S Truman Library

I forkant av det amerikanske presidentvalget i 1944 hadde det demokratiske partiet gitt president Franklin D. Roosevelt en klar beskjed: Han måtte kvitte seg med sin venstreorienterte visepresident og i stedet velge den moderate senatoren Harry S Truman.

På skrivebordet i Det ovale kontor satte han et skilt som forpliktet:: “The Buck Stops Here” – ansvaret er mitt.

© Fotosearch/Stringer/Getty Images & Harry S Truman Library

60 år gamle Truman var sønn av en farmer i Midtvesten og hadde prøvd seg i flere jobber før han gikk inn i politikken.

Men bare tre måneder inn i sin fjerde embetsperiode døde Roosevelt av en hjerneblødning – og dermed var Truman plutselig USAs 33. president.

2. verdenskrig var ennå ikke over, og det ble Truman som måtte ta det vanskelige valget å slippe atombomber over Japan.

Etter krigen tok han på seg ansvaret for å gjenoppbygge Europa og grunnlegge FN og NATO. Få amerikanske presidenter har truffet så vidtrekkende beslutninger som Truman, som ikke vek tilbake for etterkrigstidens problemer.

På pulten hans sto det et skilt med påskriften: "The Buck Stops Here!

  1. verdenskrig ble formelt avsluttet i månedene etter Harry S Trumans innsettelse.
© Granger/Imageselect

Nazismen skulle fjernes fra Tyskland

I slutten av juli 1945 møttes seierherrene fra 2. verdenskrig til konferanse i Potsdam i Tyskland. Stalin deltok for Sovjetunionen, Churchill for Storbritannia og Truman for USA.

På Cecilienhof slott ble partene enige om retningslinjene for okkupasjonen av Tyskland. Først og fremst måtte befolkningen de-nazifiseres og den tyske staten demokratiseres og desentraliseres.

Som kompensasjon for krigens ødeleggelser fikk Stalin lov til å demontere østtyske fabrikkanlegg slik at de kunne brukes til å gjenoppbygge Sovjetunionen.

Krigen i øst raste fortsatt, og toppmøtet formulerte en advarsel til Japan om at landet enten måtte overgi seg eller risikere ruin.

Atombomben: Trumans tyngste beslutning

Som visepresident var ikke Truman blitt informert om forskningsprogrammet som under navnet "Manhattan-prosjektet” var i ferd med å utvikle atombomben. Det var først etter innsettelsen i april 1945 at han ble innviet i hemmeligheten.

Måneden etter kapitulerte tyskerne, men i øst kjempet Japan hardnakket videre – selv om krigen var tapt. Her kunne atombomben muligens settes inn.

Under de alliertes toppmøte i den tyske byen Potsdam i juli antydet Truman overfor Stalin at USA ville ta et helt nytt og destruktivt våpen i bruk mot japanerne.

Stalin lyttet uten tegn til overraskelse. Gjennom sine spioner visste han allerede mer om det amerikanske atomvåpenprogrammet enn presidenten.

I august var det opp til Truman å beslutte hvorvidt bomben skulle felles: "Jeg vil ikke gjøre det med mindre det er ubetinget nødvendig," skrev han.

"Jeg vet at Japan i krig er en fryktelig ond og usivilisert nasjon, men jeg kan ikke få meg til å mene at bare fordi de er beist, må vi også oppføre oss som beist."

“Little Boy” traff Hiroshima den 6. august 1945.

© Shutterstock

Presidenten hadde andre alternativer: Å fortsette krigen med konvensjonelle midler og gå i land på de japanske øyene – en langt større og blodigere operasjon enn D-dagen – eller å demonstrere atombombens ødeleggende virkning på en ubebodd øy.

Truman valgte å slippe den over en stor japansk by. Den første bomben rammet Hiroshima, der 80.000 mennesker døde umiddelbart – uten at Japan overga seg.

"Når du har å gjøre med et beist, må du behandle ham som et beist," bemerket Truman og beordret at en bombe skulle slippes over Nagasaki. Den neste byen på listen ville være Tokyo, kunngjorde han. Men da valgte Japan å overgi seg.

© Shutterstock

FN-pakt signert med en kulepenn

Ideen om et internasjonalt forum som kunne løse konflikter rundt om i verden oppsto allerede under 1. verdenskrig. Men Folkeforbundet ble ingen suksess fordi USA ikke ville være med – og fordi forsamlingen ikke hadde mandat til å innføre sanksjoner mot land som brøt freden.

Under 2. verdenskrig var daværende president Franklin D. Roosevelt en av fanebærerne for en ny verdensorganisasjon. Forberedelsene var godt igang da Roosevelt plutselig døde.

Det var derfor Truman som avsluttet forhandlingene om "De forente nasjoners pakt" på vegne av USA.

"Hvis vi skulle bruke den egoistisk – til fordel for en enkelt nasjon eller en liten gruppe av nasjoner – er vi skyldige i forræderi," advarte han i en tale til organisasjonens grunnleggere.

Pakten trådte i kraft den 24. oktober 1945 og inneholdt det primære mål å opprettholde freden og skape respekt for menneskerettighetene.

Truman gjennomførte grunnleggelsesseremonien helt uten bombastiske fakter – og typisk nok for ham brukte han en helt vanlig kulepenn til 10 cent da han skrev under. Den seremonielle fyllepennen som var lagt fram lot han ligge.

Jernteppet – Truman ga Churchill ordet

Ordene om at "et jernteppe har senket seg over Europa" ble ytret av Winston Churchill i 1946 – men det var president Truman som ga ham megafonen så han ble hørt.

Truman hadde invitert Churchill til USA for å la britenes på dette tidspunktet forhenværende statsminister snakke om den nye verdensordenen.

Churchill hadde tapt valget året før talen i Fulton.

© AP/Ritzau Scanpix

Under sin forelesning på universitetet i Fulton, Missouri, brukte Churchill ordet “jernteppe”, et begrep som konkretiserte frontlinjen mellom de to samfunnssystemene.

For jernteppet var mer enn en symbolsk skillelinje – det var en 7000 km lang og håndgripelig grense som delte Tyskland og strakte seg gjennom Europa.

På østsiden av jernteppet ble det rullet ut piggtråd og bygget vakttårn. Væpnede soldater skjøt mot alle som prøvde å rømme. Churchill var fornøyd med møtet med Truman.

“Min kjære Harry. Jeg kan ikke la være å beundre det du har gjort for verdensfreden og friheten siden vårt møte på Fulton," skrev han i et brev til presidenten.

USA måtte stoppe Sovjetunionens ekspansjon med økonomiske, politiske og militære midler, mente Truman.

© Shutterstock

Oppdemming av kommunistene

Amerikanerne så med den største misbilligelse på at Øst-Europa etter krigen ble forvandlet til kommunistiske lydstater styrt fra Moskva.

Om ikke annet måtte kommunismen bremsesi de landene som Stalin ennå ikke hadde underlagt seg, mente Truman. Denne holdningen avfødte et nytt dogme i amerikansk utenrikspolitikk.

I en tale til Kongressen den 12. mars 1947 fastslo Truman nødvendigheten av – om nødvendig med militær makt – å gripe inn hvis et land sto i fare for å havne under sovjetisk kontroll.

Talen var rettet til det amerikanske folk og til resten av verden. Den såkalte Truman-doktrinen var et brudd med den isolasjonspolitikken som rådde i USA i mellomkrigstiden og etter 2. verdenskrig.

Nye traktorer fra USA kjørte direkte ut til arbeidet på jordene etter lossing.

© AKG-images/Ritzau Scanpix & Shutterstock

Truman godkjente Marshall-planen

Den krigsherjede verdensdelen hadde vanskelig for å komme på fote igjen, og ingen hadde råd til å kjøpe amerikanske varer. Løsningen ble å pumpe penger inn i de europeiske landene

Under 2. verdenskrig hadde general George Marshall organisert den amerikanske krigsinnsatsen – da freden endelig kom, gjorde Truman ham til utenriksminister.

Under sine reiser til Europa ble Marshall forferdet over ødeleggelsene, sulten og mangelen på fremtidsutsikter på kontinentet. Industriproduksjonen hadde falt kraftig og jordbruket kunne ikke fø befolkningen.

Marshall foreslo derfor et omfattende bistandsprogram som både skulle få Europa på beina igjen og gi amerikansk industri nye sivile oppgaver nå som krigen var over.

Truman aksepterte – selv om planen la beslag på ca. 10 pst. av det amerikanske statsbudsjettet i perioden 1948-53: Totalt 13 milliarder dollar.

Norge mottok 450 millioner dollar, noe som i dag tilsvarer cirka 60 milliarder norske kroner. 40 prosent av den totale hjelpen gikk til innkjøp av ulike jordbruksprodukter, mens resten gikk til olje, kull, metaller og eksportstøtte.

Marshalls plan slo til: Landene i Vest-Europa kom på beina igjen slik at de kunne handle med hverandre og dermed bli knyttet tettere sammen.

De øst-europeiske landene fikk også tilbudet, men de måtte si nei fordi Moskva ikke ville risikere å miste kontrollen over Øst-Europa.

Milliarder av dollar

Marshall-hjelpen pumpet penger inn i Europa så landene kunne kjøpe reservedeler og matvarer i USA – og komme på fote igjen.

  • Tyskland

    skulle integreres i Europa etter verdenskrigen. Landet fikk til sammen 1,4 mrd. – ca. 10 pst. av den samlede Marshall-hjelpen. De største mot­takerlandene var Storbritannia og Frankrike med hhv. 3,44 mrd. og 2,8 mrd. dollar.

  • © Shutterstock

    Norge

    var først skeptisk til Marshallhjelpen men snudde i 1948 og mottok i alt rundt 450 millioner dollar, hvorav brorparten ble brukt i jordbruket.

  • Finland

    førte etter krigen en strengt nøytral utenrikspolitikk, og finnene avsto fra Marshall-hjelpen for ikke å provosere Stalin.

Barna stimlet sammen på flyplassene, for pilotene kastet gjerne ut godterier. Flyene ble derfor kalt “rosin-bombere”.

© Tony Vaccaro/Getty Images

Truman satte inn luftbro mot Stalins blokade

Den første farlige konfrontasjonen mellom øst og vest kom i 1948, da Sovjetunionen stengte Vest-Berlin inne. Truman reddet byen.

Den 24. juni 1948 innledet Stalin en blokade av Vest-Berlin slik at byen midt i den sovjetiske okkupasjonssonen ikke lenger fikk forsyninger med tog og lastebiler.

Stalins mål var å sulte Vest-Berlin inntil innbyggerne sluttet seg til det sovjet-kontrollerte Øst-Berlin, men så enkelt ble det ikke å slå kloa i byen.

Trumans svar kom prompte: Etter bare to dager hadde han arrangert en luftbro for å forsyne de 2,2 millioner innbyggerne.

Oppgaven krevde en sverm av amerikanske, britiske og franske fly som fløy i alt 200.000 turer. Da trafikken var på sitt høyeste, landet det et fly hvert halve minutt.

Russerne turte ikke å stanse luftbroen av frykt for en åpen konflikt, og den 30. september 1949 ga Stalin opp: blokaden ble hevet.

Trumans luftbro hadde forsynt byen med 486.891 tonn mat og 1,44 millioner tonn kull til oppvarming og strøm.

Berlin var klar for nye kriser

Etter blokaden organiserte byen en nødberedskap til neste krise. Den kom dog aldri, men lagrene ble først rigget ned i 1990. Byen rådde bl.a. over:

  • 189.000 tonn korn
  • 44.000 tonn kjøtt
  • 96 tonn sennep
  • 11.800 tonn stekefett
  • 18 mill. toalettruller
  • 29 mill. sigaretter
  • 19 levende kyr
  • 291.000 par barnesko.

Truman ønsket likestilling

125.000 svarte kjempet i den amerikanske hæren under 2. verdenskrig. De var samlet i spesielle svarte enheter som bl.a. ikke hadde tilgang til det samme sykehus-tilbudet som hvite soldater. Da de svarte veteranene kom hjem fra krigen, møtte de fortsatt rasismen.

Truman grep fatt i problemet. Han startet med å oppheve raseskillet i hæren, noe som skjedde den 26. juli 1948 i form av presidentdekret nr. 9981.

To år før hadde han nedsatt en kommisjon som skulle undersøke svarte amerikaneres borgerrettigheter og vurdere hvordan de kunne styrkes.

Det var disse bestrebelsene presidentene John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson bygget videre på i 1960-årene.

Gandhi ville ha en felles stat, men det ville ikke den pakistanske lederen Muhammad Ali Jinnah.

© Universal History Archive/Getty Images

Anerkjennelse sikret nye stater

Den indiske frigjøringshelten Gandhi prøvde å forhindre at India etter uavhengigheten ble delt i to stater – en hinduistisk og en muslimsk.

Men muslimene sto på sitt, og dagen før Indias offisielle selvstendighet den 15. august 1947 rev pakistanerne seg løs fra Storbritannia.

Truman sendte som en av de første sine gratulasjoner til lederen av Pakistan og sikret dermed at ingen stilte spørsmål ved Pakistans status som en suveren nasjon.

På samme måte gratulerte Truman Israel i 1948. Telegrammet var et signal til de arabiske naboene om at USA sto bak den nye staten.

President
Harry Truman
signerer Atlanter-
havspakten
i 1949.

© Historical/Getty Images

Nato: Musketer-eden mot Sovjet

I mars 1948 arrangerte USA og Canada møter med 10 vest­europeiske nasjoner i Pentagon-bygningen. Møtene førte til grunnleggelsen av Atlanterhavspakten – senere NATO.

I tillegg til USA og Canada var Belgia, Danmark, Frankrike, Nederland, Island, Italia, Luxembourg, Norge, Portugal og Storbritannia med.

Formålet var og er fortsatt å beskytte friheten og stabiliteten i allianselandene. Vest-Tyskland kom med i 1955.

Alliansen bygger på en såkalt "musketer-ed": Hvis én fremmed makt angriper et land, vil det bli forsvart av samtlige NATO-land.

Nord-Korea rakk å besette nesten hele Sør-Korea før USA snudde krigen.

© Historical/Getty Images

Uavgjort på Korea-halvøya

Det nyetablerte FN (De forente nasjoner) ble satt på sin første alvorlige prøve da det kommunistiske Nord-Korea i 1950 prøvde å underlegge seg Sør-­Korea.

“Vi kan ikke svikte FN”, mente Truman og fikk medlemslandenes mandat til en militær aksjon som skulle drive nordkoreanerne tilbake. Sovjetunionen og Kina stilte seg på Nord-Koreas side, og krigen raste i tre år.

I 1953 inngikk partene en våpenhvile som la grensen langs 38. breddegrad – omtrent der den lå før krigen startet.

Truman skapte to stykk Kina

På 1940-tallet anerkjente USA nasjonalistene som Kinas legitime regjering. Det var før den kinesiske borgerkrigen mellom nasjonalistlederen Chiang Kai-shek og kommunistene under Mao Zedong var avgjort i kommunistenes favør.

Etter 2. verdenskrig ble Chiang Kai-shek presset ut på øya Taiwan, mens kommunistene tok fastlands-Kina. Med erfaringene fra Korea friskt i minne erklærte Truman i juni 1950 at det var i USAs interesse at stredet mellom Taiwan og fastlandet var nøytralt.

Deretter ble den 7. amerikanske flåte beordret til Taiwan-stredet for å forhindre et kinesisk angrep på Taiwan.

Dermed kom Truman til å garantere øyas uavhengighet. Kina har insistert på at Taiwan er en kinesisk provins i 70 år.

5 ting du ikke visste om Harry S

  • S-en

    Til tross for S-en hadde Harry S Truman ikke noe mellomnavn. Han ble døpt med en initial, en S, for å ære sine to bestefedre, Anderson Shipp Truman og Solomon Young. Truman insisterte derfor på at det ikke skulle være et punktum etter S.

  • Spillefugl

    Truman elsket poker og et glass whisky; han spilte bl.a. med sine livvakter og Winston Churchill, som tapte et større beløp.

  • Korrupsjonsskandale

    Det hvite hus ble i 1950 rystet av en korrupsjonsskandale. Medlemmer av Trumans stab hadde misbrukt sin posisjon som presidentens fortrolige. 160 ble avskjediget eller sa opp selv. Truman var ikke innblandet, men skandalen var den viktigste årsaken til at republikanerne vant det neste presidentvalget i 1952.

  • Upopulær president

    Truman forlot sitt embete som USAs mest upopulære president den 20. januar 1953. Mens Dwight. D Eisenhower ble tatt i ed, bar Truman tingene sine ut i bilen og kjørte hjem til kona Bess i huset i barndomsbyen Independence i Missouri.

  • På fattigdommens rand

    Etter sin presidentperiode hadde Truman bare sin soldatpensjon fra 1. verdenskrig å leve av – 112 dollar i måneden. Etter fem år kom hjelpen fra Kongressen. Da vedtok de folkevalgte å gi tidligere presidenter mulighet for en årlig pensjon.

Les også:

Politikere

12 udødelige sitater

7 minutter
Politikere

Hvem er den lengst sittende statslederen?

2 minutter
Politikere

Winston Churchill var et yndet mål for attentater

2 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul