I skumringen på ettermiddagen 30. januar 1948 sto plantasjeformannen Shri Jigyasu og ventet i hagen utenfor Birla-huset.
Sammen med et tjuetall andre var han kommet for å få et glimt av mannen som hadde sikret Indias selvstendighet – Mahatma Gandhi.
Hele sitt voksne liv hadde Jigyasu beundret Gandhi for hans kamp mot den britiske kolonimakten. Nå var han på forretningsreise i New Delhi og ville benytte anledningen til å treffe forbildet.
«Lev som om du skulle dø i morgen. Lær som om du skulle leve for evig ». Mahatma Gandhi
Hver kveld holdt Gandhi nemlig offentlige bønnemøter og gikk turer med sine tilhengere i Birla-familiens store, parklignende hage. Og så – på slaget klokken 18 – kom han til syne i de store terrassedørene. Den lille, tynne, skallete mannen med de runde, stålinnfattede brillene.
Mannen som hadde beseiret det britiske imperiet og sikret Indias selvstendighet året før – Gandhi. Med verdige, avmålte skritt kom han gående langs grusstien for å hilse på kveldens tilhørere.
Sammen med resten av de fremmøtte knelte Jigyasu for å hilse og ære frihetshelten.
Med et vennlig smil hevet Gandhi den høyre hånden til hilsen og velsignet de fremmøtte. Plutselig ble idyllen brutt.
Som om Gandhis hevede hånd var et signal, spratt en mann ved siden av Jigyasu opp.

Etter drapet la Gandhis tilhengere ham på et leie av blomster, før han ble kjørt gjennom gatene i Delhi.
Frem fra den løstsittende, hvite skjorten sin trakk mannen en pistol. Og på bare to meters avstand avfyrte han tre skudd mot Gandhi, som straks sank livløs sammen på hagegangen.
Jigyasu ofret ikke gjerningsmannen en tanke. Det eneste som sto i hodet på ham var Gandhi.
Han kastet seg over ham, og sammen med to andre fikk han båret sin døende helt inn i Birla-huset. Før legen nådde frem, var Gandhi død. I mellomtiden var attentatmannen – den hinduistiske ekstremisten Nathuram Godse – blitt overmannet og avvæpnet.
De siste fem månedene av sitt liv bodde Mahatma Gandhi i Birla-huset – et palass som tilhørte den indiske forretningsfamilien Birla.
Mange av slektens medlemmer var blant Gandhis gode venner, og familien hadde deltatt aktivt i kampen for Indias løsrivelse fra Storbritannia.
Det var Birla-slektens overhode Ghanshyam Birla som hadde fått bygget huset i 1929.

Birla-familiens forretningsimperium spenner fra tekstilproduksjon til telekommunikasjon. Familiens tidligere hjem er i dag museum.
Huset var i britisk kolonistil og utstyrt med store vinduer og glassdører som vendte ut mot den praktfullt anlagte eiendommen. Herskapshusets to etasjer hadde elleve soverom og både møtelokaler og kontorer.
Huset ble et av sentrene i den indiske frihetskampen. Hver gang Gandhi oppholdt seg i New Delhi, bodde han her hos familien.
Etter at India fikk sin selvstendighet i 1947, flyttet Gandhi permanent inn i huset. Herfra arrangerte Gandhi delingen av landet i et primært hinduistisk India og det muslimske Pakistan.
Opprettelsen av Pakistan provoserte nasjonalistiske hinduer, som mente at området var indisk territorium. Gandhis drapsmann Nathuram Godse var en av dem.
Etter Gandhis død valfartet flere tusen til palasset for å ære landsfaren. Birlaene ga offentligheten adgang til deler av hageanlegget og fikk reist en helligdom på stedet. I 1984 ga familien eiendommen i gave til den indiske staten.
Palasset ble omdøpt Gandhi Smriti (Gandhis minne) og gjort om til museum for Gandhi og for Indias selvstendighetskamp.
I dag huser museet blant annet 60 000 bøker, 6000 fotografier og flere gjenstander som vitner om Gandhis liv.
Attentatmannen dømt til døden
Vaktene pågrep Godse rett etter udåden,men var han hjernen bak attentatet?
Etter drapet på Gandhi ble morderen Nathuram Godse og hans medsammensvorne raskt fengslet. Deretter begynte en langtrukken rettssak, der Godse forklarte at han ikke angret på drapet.
I lange forsvarstaler sa han at «Gandhi var skyldig i bommert etter bommert, fiasko etter fiasko, katastrofe etter katastrofe», og forklarte at Gandhis nøkkelrolle i Pakistans løsrivelse fra India hadde tent et hat i ham mot fredselskeren.
Bare én mulig bakmann til aksjonen, Vinayak Savarkar, var i politiets søkelys. Savarkar var leder av den hinduistiske nasjonalist-bevegelsen «Hindu Mahasabha», men nektet ethvert kjennskap til drapet. Til tross for at aktor aldri fant bevis for at Savarkar var hjernen bak attentatet, lever mistanken fremdeles.
- februar 1949 ble Godse og medhjelperen Apte dømt til døden. De medsammen-svorne fikk livstidsstraffer. Godse anket, men anken førte ikke frem. 15. november 1949 ble både han og Apte hengt.

Nathuram Godse
Etter en lang rettssak ble morderen hengt.

Vinayak Savarkar
Aktor forsøkte å bevise at Savarkar var bakmannen.