Sirimavo Bandaranaike tok over makten på Sri Lanka etter ektemannens død.
5. Sirimavo Bandaranaike var først
Sri Lanka, statsminister 1960–65, 1970–77 og 1990–2000.
Bandaranaike tilhørte det buddhistiske aristokratiet på Sri Lanka, den tidens Ceylon. I 1959 tok hun over som leder for Sri Lankan Freedom Party etter ektemannen, som ble drept. Året etter ble hun verdens første kvinnelige statsminister. Hun styrte landet 1960–65, 1970–77 og fra 1990 fram til sin død i 2000.
Benazir Bhutto på turné i 1986.
4. Benazir Bhutto – fortsatte farens karriere
Pakistan, statsminister 1988–90 og 1993–96.
I 1988 ble Benazir Bhutto, i en alder av 35 år, den første kvinnelige statsministeren i et muslimsk land. Hun var datter av Pakistans tidligere statsminister Zulfikar Ali Bhutto, som ble avsatt i 1977 og senere henrettet. Benazir Bhutto ledet regjeringen i to perioder 1988–1990 og 1993–1996. Hun ble drept i et attentat utført av militante islamister under et valgmøte i 2007.
Indira Gandhi i debatt med en kritiker i 1962.
3. Indira Gandhi – drept av livvakten
India, statsminister 1966–77 og 1980–84.
Indias første kvinnelige statsminister styrte landet i to perioder 1966–1977 og 1980–1984. Hun var datter av Jawaharlal Nehru, som ledet landet etter selvstendigheten i 1947.
Indira Gandhi ville sekularisere og modernisere India, men ble kritisert for sin manipulative taktikk og også mistenkt for korrupsjon. Den nydannede staten var preget av politiske og religiøse konflikter. I 1984 ble Gandhi skutt og drept av sine sikh-livvakter som hevn for at hæren hadde gjennomført en massakre i sikhtempelet i Amritsar.
Golda Meir holder tale i London i 1976.
2. Golda Meir – måtte gå av etter oktoberkrigen
Israel, statsminister 1969–74.
Israels første og hittil eneste kvinnelige statsminister ble født som Golda Mabovitz i dagens Ukraina i 1898 – et område som inngikk i det daværende russiske keiserdømmet. Hun flyttet til Palestina i 1922. Hun var aktiv i det israelske arbeiderpartiet og hadde flere ulike ministerposter før hun ble valgt til statsminister i 1969. Golda Meir ble oppfattet som en beslutningsdyktig og hardfør politiker, og nøt internasjonal respekt. Den tidligere statsministeren David Ben Gurion skal en gang ha kalt henne «den eneste mannen i regjeringen".
Etter oktoberkrigen i 1973 fikk hun kritikk for å ha feilbedømt en rekke ting under krigen. Hun gikk av i 1974.
Margaret Thatcher førte en kompromissløs politikk som gjorde henne til en av de mest innflytelsesrike, men også forhatte, britiske politikerne på 1900-tallet.
1. Margaret Thatcher – jernladyen
Storbritannia, statsminister 1979–90.
Den konservative politikeren Margaret Thatcher tok makten i Storbritannia i 1979 og hadde statsministerposten i elleve år, lenger enn noen annen britisk politiker på 1900-tallet.
Thatchers kompromissløse lederstil ga opphav til kallenavnet «Jernladyen", først brukt av en sovjetisk journalist.
Politikken hennes – som politiske motstandere kalte Thatcherism – gikk blant annet ut på å redusere statlige subsidier, senke skattene og begrense fagforeningenes makt. Hun kjempet også for å gjenvinne den britiske innflytelsen globalt.
Den britiske seieren over Argentina i Falklandskrigen i 1982 førte til en patriotisk boom og økt støtte til Thatcher. Hun ble presset til å gå av i 1990 på grunn av motstand i sitt
eget parti.