Hvem drepte Olof Palme: Tre teorier

Drapet på Olof Palme har har i årevis opptatt både lek og lærd. Den dag i dag er saken uoppklart, men teoriene er mange om hvem som i virkeligheten sto bak.

26. februar 2016 av Boris Koll

28. februar 1986 ble Sveriges statsminister Olof Palme skutt og drept på åpen gate i Stockholm. Tross intens etterforskning er drapet ennå ikke oppklart, og det er mange teorier om hvem som drepte Palme.

Var det høyreekstremisme?

Politiets opptreden drapsnatten har fått mange til å hevde at det ikke var snakk om ordinær udugelighet, men om en sammensvergelse av ledende politifolk som selv sto bak drapet og følgelig forsøkte å sabotere oppklaringen.

Dette støtter teorien: Politiet gjorde det uvanlig enkelt for gjerningsmannen å unnslippe. Dessuten ble det senere bevist at flere av politifolkene i Stockholm var høyreekstremister eller til og med overbeviste nazister.

Dette svekker teorien: En slik sammensvergelse hadde krevd minst 15–20 sentralt plasserte politifolk, og det ville vært vanskelig å holde på en slik hemmelighet over lengre tid. Ikke minst når det – som i dette tilfellet – ble utlovt en dusør på 50 millioner kroner for opplysninger som kunne føre til oppklaring av drapet.

FÅ HELE HISTORIEN: Les hele artikkelen om drapet på Olof Palme


Var det et rovmord?

Mange mener fremdeles at det virkelig var Christer Pettersson som skjøt Palme.

Dette støtter teorien: Petterson hadde absolutt evnen til å drepe spontant. Han hadde høyreekstreme tilbøyeligheter og befant seg i nærheten av åstedet drapsnatten.

Dette svekker teorien: Petterson kunne hverken knyttes til åstedet eller til drapsvåpenet. Dessuten var han stoffmisbruker og ikke i stand til å forsere de 89 bratte trappetrinnene i Tunnelgatan med lange steg.

Var det grådighet?

Den siste dagen han levde var Palme engstelig etter et møte med Iraks ambassadør til Sverige, som klaget over at den svenske våpenprodusenten Bofors beviselig hadde solgt våpen til Iran.

Palme var selv involvert i en av Bofors’ langt større handelsavtaler, og hadde sammen med Indias regjeringssjef, Rajiv Gandhi, sikret Bofors en ordre verdt 8,4 milliarder svenske kroner.

Gandhis betingelse var at Bofors ikke brukte bestikkelser. Men da Palme fikk vite at Bofors ulovlig hadde eksportert våpen til Iran, fryktet han at selskapets ledelse også hadde brukt bestikkelser i India.

Den mistanken skulle vise seg å holde stikk. Det kom senere frem at Bofors via godt betalte mellommenn hadde brukt mange millioner kroner på bestikkelser.

Disse mellommennene kan ha stått bak drapet. Palme kan ha truet med å trekke sin støtte til våpenhandelen, noe som kan ha skapt et motiv for å få ham ryddet av veien før han rakk å spenne beina under milliardhandelen.

For: Palme var i sterk affekt etter møtet med Iraks ambassadør.

Mot: Det er ikke dokumentert at Bofors og mellommennene kjente til Palmes raseri og skuffelse.

Kanskje du er interessert i