«Jernladyen slynger ut trusler», lød overskriften i avisen Røde stjerne – den sovjetiske hærens offisielle talerør – lørdag den 24. januar 1976.
Den omtalte «Jernladyen» var den britiske politikeren Margaret Thatcher som et år tidligere hadde satt seg i stolen som leder av det konservative partiet i Storbritannia.
Thatcher – som hadde rykte på seg for å være en beinhard antikommunist – hadde kort tid før tordnet mot Sovjetunionen i en tale og erklært at bolsjevikene i Moskva strebet etter å dominere hele verden.
Artikkelen i Røde stjerne var et motsvar på den kritikken, og økenavnet «Jernladyen» var ment som en fornærmelse. Ifølge artikkelens forfatter hadde Thatchers egne landsmenn funnet på økenavnet, og det var angivelig inspirert av jernjomfruen – et beryktet torturinstrument fra middelalderen.
Margaret Thatcher ble kjent for sin beinharde politiske linje som bl.a. medførte skattelettelser og privatisering av statseide selskaper.
Thatcher tok ordet «Jernlady» til seg
Hvorvidt den teorien er sann, er uklart. Ikke desto mindre ble den nedlatende artikkelen plukket opp samme dag av Robert Evans, som var sjef for nyhetsbyrået Reuters i Moskva. Han skrev selv et sammenkok av den russiske artikkelen og sendte det til vestlige medier.
Her ble ordet «Jernlady» straks et populært kallenavn i pressen, der Thatcher ofte ble fremstilt som en beinhard kvinne. Thatcher tok imidlertid selv tittelen «Jernlady» til seg og så på kallenavnet som en hedersbevisning. Hun brukte det allerede en uke senere i en tale i London:
«Jeg står foran dere i kveld i min Røde stjerne-aftenkjole med lett sminket ansikt og mykt krøllet hår: den vestlige verdens jernlady. Ja, jeg er en jernlady.»
Tre år senere ble «Jernladyen» statsminister i Storbritannia.