Machiavelli avskydde brutale fyrster

Diplomaten Niccolò Machiavelli huskes som en kynisk pragmatiker som smisket for herskerne og skrev boken "Fyrsten". I virkeligheten drømte han om å innføre en demokratisk republikk i hjembyen Firenze.

Diplomaten Niccolò Machiavelli huskes som en kynisk pragmatiker som smisket for herskerne og skrev boken "Fyrsten". I virkeligheten drømte han om å innføre en demokratisk republikk i hjembyen Firenze.

The Picture Art Collection/Imageselect, Look and Learn/Bridgeman Images & Shutterstock

Praten går lystig i forsamlingen i hagen på landstedet utenfor Firenze denne sommerdagen i 1520.

Men alle tier stille idet stedets eier, en gråhåret her­re med et markert ansikt, reiser seg for å tale. Gjestene vet at han holder bystaten Firenzes framtid i sine hender.

Mannen er Niccolò Machiavelli. Den tidligere diplomaten arbeidet i byrådet i Firenze i over 14 år, helt til den mektige adelsfamilien Medici kuppet byens republikanske styre i 1512. Siden da har Machiavelli levd i eksil på landstedet sitt.

Etter åtte års diktatorisk styre ulmer det et opprør i Firenze. Paven i Roma har derfor bedt Machiavelli om å utarbeide en reform av bystyret for å hindre opptøyer i gatene.

Gjestene måper da Machiavelli legger fram planen sin: Å gjeninnføre republikken. Flere av dem er selv embetsmenn i Firenze, og de vet at Medicifamilien aldri vil gi fra seg makten frivillig. Men Machiavel­li er urokkelig.

“Mediciene vil ha et levedyktig styre som sikrer dem og gir dem respekt. Alle andre i byen vil ha et trygt og levedyktig styre som gir dem en mulighet til å delta i statsanliggender,” skriver Machiavelli i sitt svar til paven.

Ettertiden har stemplet Niccolò Machiavelli som en kynisk maktteoretiker. I virkeligheten drømte den erfarne diplomaten og livsnyteren om frihet og demokrati – og han var villig til å risikere karrieren sin for det.

Renessansens største oppfinner, Leonardo da Vinci, utviklet et konsept til en paraglider.

© Shutterstock

Machiavelli var barn av renessansen

Renessansen i Italia var preget av gjenoppdagelsen av oldtidens filosofer, historikere og vitenskapsfolk. Et nytt verdensbilde der naturen og ikke Gud var i sentrum vant innpass blant mange av tidens klokeste hoder.

Niccolò Machiavelli var en av forfatterne som ble inspirert av fortidens store tenkere.

Diplomaten fra Firenze skrev bl.a. “En drøftelse av Titus Livius’ ti første bøker” – et storverk om Italias historie med inspirasjon fra gjenfunne skrifter av den romerske historikeren Livius (59 f.Kr. - 17 e.Kr.).

Med renessansen ble det et ideal å mestre flere språk, håndverk og vitenskaper. Machiavelli lærte aldri det ellers anerkjente språket gresk, men han rakk å studere og skrive om alt fra krigskunst til politisk teori.

I tillegg til sine tunge avhandlinger skrev Machiavelli også en rekke skuespill og dikt. Hans komedie “Alrunen” ble svært populær allerede i samtiden, og stykket blir oppført i Italia den dag i dag.

Diplomaten arvet farens talent

Niccolò Machiavelli ble født i Firenze i 1469 – Italias rikeste bystat. Staten ble styrt av den steinrike bankfamilien Medici.

Da Niccolò kom til verden, het Firenzes hersker Lorenzo Medici, og Machiavelli-familien var bare en land­adelig slekt uten stor innflytelse i byen.

Unge Niccolòs far, advokaten Bernardo Machiavelli, hadde imidlertid en ganske velutviklet diplomatisk sans.

Da familiens tjenestepike i 1475 påsto at Bernardos rike og betydningsfulle fetter hadde gjort henne gravid, la Bernardo Machiavelli en snedig plan.

En kveld møtte han fetteren og fortalte hva tjenestepiken hadde sagt. Fetteren nektet plent og la skylden på en av kameratene sine.

Bernardo lot som om han var forarget på fetterens venn og foreslo at jenta skulle giftes bort med en medgift – som belønning for å ikke sladre og ødelegge familiens renommé.

Fetteren fryktet for sitt personlige rykte, og gikk lettet med på planen. Han lovet å betale medgiften. Fetterne underskrev deretter et avtaledokument om medgiftens størrelse og detaljene for overdragelsen av beløpet til jentas familie.

Kun ett annet betrodd familiemedlem var til stede som vitne, “så saken ikke blir avslørt,” noterte Bernardo Machiavelli senere i dagboken sin.

Niccolò Machiavelli var bare seks år gammel da dette skjedde, men han fikk historien gjenfortalt av sin far. Episoden lærte den unge gutten en viktig lekse.

“Folk er mer interessert i ryktet sitt og i å oppnå fordeler enn å gjøre det rette,” skrev han om den saken.

Tidlig i livet ble det tydelig at unge Niccolò minnet mye om sin far. Han fikk sin undervisning hos en privatlærer, mester Matteo, og det viste seg snart at han hadde et like stort talent for å formulere seg i skrift og tale som Bernardo.

I tillegg hadde Niccolò arvet farens interesse for historie, og i forlengelsen av det Bernardos hat mot despoter.

Italias fortid var full av tyranner som var blitt styrtet av folket. Et opplysende eksempel for Niccolò var den upopulære kong Tarquinius av Roma som byens borgere drev i eksil i 509 f.Kr. Roma ble deretter republikk.

“Republikker er mer oppmerksomme på å overholde avtaler enn fyrster, og begår færre feiltrinn,” konkluderte Niccolò Machiavelli.

Mediciene hadde råd til luksusvarer, som utskårne kister til oppbevaring av penger og andre verdigjenstander.

© Interfoto Hermann Historica GmbH/Imageselect

Mektig bankfamilie kontrollerte Firenze

Medici-familien tjente penger på bankvirksomhet. Pengene ble bl.a. brukt på kunst og bestikkelser av Firenzes politikere.

Grunnleggeren av Medici-dynastiet, Giovanni de Medici, ble på 1300-tallet rik på å låne ut penger – og da særlig til fyrster.

I renessansen hadde Medici­enes bank vokst seg til Europas største og rikeste. Formuen gjorde familien til Firenzes mektigste, og flere av familiemedlemmene satt i byrådet i byen.

Mediciene var kjent for å bestikke rådets andre medlemmer når de skulle stemme over forslag som slekten hadde fordel av.

Hvis en motstander nektet å motta bestikkelser, tok Mediciene hardere metoder i bruk. Flere kritikere ble funnet døde med utstukne øyne eller overskåret hals i Arnoelven i Firenze.

Mediciene ga også store summer til kunst- og kulturlivet i Firenze. Familien betalte bl.a. for byens store domkirke, som sto ferdig i 1436.

De leide også kunstnere som Leonardo da Vinci og Donatello til å utsmykke byen.

Diktator ble kastet på dør

Rundt 1494 begynte Machiavelli på universitetet i Firenze, der han fulgte forelesninger i retorikk og historie.

Niccolò var en kvikk, ung student – kjent for sin humor, diskusjonslyst og evne til å plukke vennenes argumenter fra hverandre, f.eks. om at fyrstedømmer var mer stabile enn folkestyrte stater.

Et fyrstedømme var alltid plaget av maktkamper som truet med å rive staten fra hverandre, argumenterte Machiavelli.

Eksempler på interne maktkamper var det nok av i Firenze. I 1478 hadde byens hersker, Lorenzo Medici, og broren Giuliano gått til messe med en flokk venner.

Før messen var vennene glade og hilste vennlig på brødrene, men under messen angrep de plutselig de to Medici-brødrene med kniver.

Giuliano mistet livet mens Lorenzo slapp unna med noen skrammer. Niccolò Machiavelli var ni år på det tidspunktet, men han hørte de voksne snakke om drapet.

“Det er verdt å notere seg hvor mye hat og planlegging som inngikk i denne synden, som ble maskert med stor hjertelighet,” skrev Machiavelli senere i verket “Firenzes historie,” som ble til i årene 1520 til 1527.

Morderne ble tatt og hengt, og Lorenzo de Medici styrte Firenze helt til sin død i 1492. Etter hans bortgang tok sønnen Piero Medici over, men maktkampene fortsatte.

Piero regjerte Firenze med hard hånd, men etter to år hadde en gruppe av byens adelsmenn fått nok: De avsatte Piero og viste Mediciene bort fra byen. Etter 60 år under familiens styre ble Firenze nok en gang republikk.

For den fyrste-kritiske Machiavelli ga systemskiftet mulighet for en stilling som embetsmann i det nye byrådet.

Lederen av rådet, adelsmannen Piero Soderini, innså at Machiavelli med sin skarpe hjerne kastet bort tiden bak skrivebordet.

I 1499, ett år etter ansettelsen, fikk Machiavelli sin førs­te, store oppgave av byrådet: Han skulle på en diplomatisk visitt hos Firenzes allierte, den beryktede Katarina Sforza, grevinnen av Forlì.

Skjønnhet viste fram underlivet

Machiavelli var kjent med Katarina Sforzas rykte før han ankom Forlì – en by ca. 50 km nord for Firenze. Rapporter fra tidligere utsendinger beskrev grevinnen som slu og med nerver av stål.

Etter et kupp i 1488 var hun blitt omringet i borgen sin av kuppmakerne, som først hadde myrdet hennes mann og tatt parets barn som gisler.

Foran borgen forlangte kuppmakerne at Katarina Sforza overga seg. Men grevinnen var iskald: “Da de truet med å drepe barna, trakk hun opp skjørtene og viste dem kjønnsorganene med ordene: ‘Jeg har midlene til å lage flere!’”

Kuppet viste seg å mangle folkelig støtte, og brøt sammen. Nådeløst beordret grevinnen kuppmakerne fengslet og torturert mens eiendommene deres ble konfiskert eller tømt for verdier og brent.

Til tross for grevinnens rykte var kollegene hjemme i Firenze misunnelig på Machiavelli, for Katarina Sforza var kjent for sin skjønnhet.

Machiavelli var bl.a. utsendt diplomat ved grevinne Katarina Sforzas hoff i Forlí.

© Bridgeman Images

Til tross for grevinnens rykte var kollegene hjemme i Firenze misunnelig på Machiavelli, for Katarina Sforza var kjent for sin skjønnhet.

“Ta med deg et portrett av fyrstinnen tilbake – et av disse på et papirark, som de selger der. Sender du det med bud, så rull det sammen slik at brettene ikke ødelegger det,” tigget kollegaen og vennen Biagio Buonaccorsi i et brev til Machiavelli.

Mens han ventet på audiens hos grevinnen i Forlí, skrev Machiavel­li et brev til byrådet i Firenze.

På vei gjennom regionen Romagna, der Forlí ligger, hadde han hørt rykter om at Katarina Sforza utrustet en hær og lot soldater plyndre landsbyer i området.

“De lokale verken respekterer eller stoler på henne. Dermed er byboerne og land­befolkningen i en konstant tilstand av angst,” het det i Machiavellis rapport.

Deler av Romagna tilhørte Firenze. Herjet soldatene landsbyene her, kunne det bryte ut krig mellom Firenze og Forlí. Under dekke av høflighetsfraser gravde Machiavelli i saken da grevinnen tok imot ham i palasset sitt.

Med kald stemme avviste Katarina Sforza alt, selv om også Forlí var full av soldater. Etter flere møter med grevinnen demret det for Machiavel­li.

Katarina Sforza rustet seg til krig, men motstanderen var Cesare Borgia – Italias mektigste hærfører.

Vel hjemme spådde Machiavelli overfor byrådet at hvis Forlí ble erobret, var Firenze også i fare. Cesare Borgia var kjent for sitt ustyrlige maktbegjær.

Historikerne mener at sirklene på Medicienes våpenskjold representerer mynter.

© The Picture Art Collection/Imageselect, Look and Learn/Bridgeman Images & Shutterstock

Tomme løfter skulle styrke allianse

På Machiavellis tid hadde alle italienere hørt om Cesare Borgia. Bare 18 år gammel var han blitt utnevnt til kardinal av sin far, pave Alexander 6.

Fem år senere, i 1498, la den rastløse pavesønnen fra seg den røde kardinalkappen for å stille seg i spissen for Kirkestatens hær.

Machiavellis frykt vokste da Cesare Borgia marsjerte inn i Romagna høsten 1499. Her erobret han Forlí og sendte Katarina Sforza til Roma i lenker.

I Firenze samlet byrådet seg i all hast. Stemningen var panisk, men rådsformannen, Piero Soderini, mante til ro. Firenze var alliert med franske kong Ludvig 12, som hadde en hær på ca. 10.000 mann.

Firenze skyldte imidlertid kongen penger. Ludvig 12 hadde bidratt med flere tusen leiesoldater som støtte til Firenzes krig mot nabobyen Pisa.

Den uavgjorte krigen hadde vart siden 1497, og regningen for soldatene var kommet opp i 12.000 dukater – ca. 11 millioner kroner i dag. Kongen hadde bedt Firenze betale for hjelpen flere ganger.

I stedet for å betale sendte byrådet nå to diplomater til Frankrike. De skulle fornye alliansen og berolige kongen med forsikringer om at pengene var på vei – men uten å love når.

Byrådet belønnet Machiavellis innsats i Forlí med å utnevne ham til den ene diplomaten. Reisen for de to diplomatene startet den 18. juli 1500. Ifølge Machiavellis beretning fra reisen var den et helvete.

Fet mat på de franske kroene ga ham dårlig mage, og tjeneren var udugelig. Heller enn å sette herrens bagasje på en hylle lot tjeneren den stå på gulvet i gjesterommet over natten.

Neste morgen var Machiavellis støvler fylt med muselort, og i sekken var de fine diplomatklærne gnagd i stykker og fylt med levende musefamilier.

“Selv om det bare er småting og høres morsomt ut, så snakker jeg av erfaring,” lød Machiavellis advarsel om kro-mus til andre reisende på vei til Frankrike.

Diplomater smisket for kongen

Machiavelli skaffet seg nye presentable klær før ankomsten til Ludvig 12s hoff sommeren 1500. Han hadde aldri vært utenfor Italias grenser og sugde til seg alle inntrykk.

I Machiavellis ører lød fransk som gebrokkent latin. “De er fiender av romernes språk,” noterte han i boka “Franskmennenes natur,” som han skrev på fram til 1503.

Under sitt foretrede for Ludvig 12 overøste Machiavelli og kollegaen kongen med ros og løfter om evig vennskap mellom Firenze og Frankrike. Men Ludvig avbrøt dem med et krav om å få tilbake pengene sine.

Machiavel­li måtte sende oppkrevere til byrådet i Firenze, noe som irriterte ham. For Machiavelli var kongens holdning et tegn på hovmod og arroganse.

“Disse franskmennene bruker andre ord og ser på ting på en annen måte, for de er blendet av sin makt og sitt umiddelbare overtak, og de respekterer bare dem som er velutrustet eller klare til å betale,” skrev en frustrert Machiavel­li hjem til byrådet i Firenze.

Forakten for maktspillet vokste etter hvert som Machiavelli kom i kontakt med og observerte utsendinger fra andre av de italienske bystatene. Ved det franske hoffet krøp alle for kongen.

“De er mer slavebundet enn israelittene, sleipere enn perserne, mer delt enn atenerne,” noterte han.

Etter Romerrikets fall i 476 e.Kr. ble Italia splittet opp i flere mindre stater. Bystatenes mektige familier inngikk allianser ved å gifte seg med hverandre, men verken diplomati eller giftermål var nok til å bevare freden hele tiden. Statene endte derfor ofte med å føre krig over landområder eller handelsruter.

© Shutterstock

Oppholdet i Frankrike ble derimot en anelse bedre av at vennene hjemmefra sendte brev – ofte med beskrivelser av det annet kjønn, som Machiavelli var umåtelig glad i.

“Du skulle se dem (kvinnene, red.) sitte i vinduene og sukke etter deg,” lød det f.eks. fra kameraten Biagio Buonaccorsi. Forhandlingene mellom bystaten og kongen trakk ut.

Machiavelli brukte ventetiden på å spise middager sammen med utsendinger fra andre italienske bystater.

Til tross for rikelige mengder vin og selskap av prostituerte under middagene, fikk Machiavelli alltid utvekslet viktig informasjon med de andre utsendingene.

“Den beste metoden for å få informa­sjon er å gi informasjon,” var Machiavellis personlige råd til en annen ambassadør.

Etter flere måneder med tautrekking endte forhandlingene med at Firenzes byråd inngikk en avtale med Ludvig 12 om avbetaling av gjelden. Så fort avtalen var i boks, reiste Machiavelli hjem.

Trusselen mot bystaten vedvarte imidlertid, for om våren 1501 dro Cesare Borgia på ny i felten. Alle i Firenze fryktet at hærføreren skulle vende blikket mot deres by.

Det republikanske partiet i USA har hatt en elefant som maskot siden 1874.

© Shutterstock

Dagens republikanere stammer fra Machiavelli

I verket “En drøftelse av Titus Livius’ ti første bøker” analyserte Machiavelli fortidens maktforhold.

Analysene tok utgangspunkt i tekster skrevet av Titus Livius – en historiker fra Romas republikanske periode før keiserdømmet ble innført i 27 f.Kr.

Machiavelli mente at en republikk ville unngå å utvikle seg til et tyranni så lenge det var balanse i styrkeforholdet mellom befolkningen og de valgte politikerne.

Tankene hans dannet grobunn for den poli­tiske ideologien kalt republikanismen. Denne retningen innen politisk teori spredte seg i Vesten på 17- og 1800-tallet.

Republikanismen dominerte bl.a. i de nordamerikanske koloniene før de løsrev seg fra England i 1783.

USAs grunnlov bygger i store trekk på republikanismen, og det republikanske partiet var opprinnelig inspirert av Machiavellis ideologiske tankegods.

Skruppelløs fyrste var skrytepave

For mange italienske byer ble 1501 et redselsår. Nedbrente jorder, nedslaktede husdyr og lik lå igjen der Cesare Borgias hær hadde dratt forbi.

Tvers igjennom Italia angrep hærførerens soldater byene Bologna, Faenza og Piombino. Da Capua i sør ble erobret, massakrerte soldatene 3000 sivile i gatene.

På landsbygda plyndret hæren klostrene. Munker ble hakket ihjel med sverd, og nonner ble voldtatt og torturert før de til slutt ble spiddet på lanser.

Da hæren sto ca. 10 kilometer fra byen i mai, tømte Firenzes kjøpmenn sine butikker og gjemte varene hjemme i kjellerne sine.

Byrådet påla borgerne å sette tente lys i vinduene om natten og holde øye med mistenkelige folk på gaten.

Cesare Borgia hadde nemlig tidligere bestukket lokale som i nattens mulm og mørke åpnet byporten og slapp inn hær­førerens soldater.

Trusselen mot Firenze ble avverget da franskekongen sendte 6000 soldater til hest for å forsvare byen.

Men tjenesten kos­te­t. Ludvig 12 forlangte 40.000 dukater for hjelpen – mer enn tre ganger så mye som bystaten allerede skyldte.

Borgerne murret, da regningen ble lagt på dem i form av høyere skatter. Misnøyen ga seg utslag i grafitti, der byrådets medlemmer fikk tegnet galger på husene sine.

Under tegning­ene sto det at Firenze burde overgi seg til den uovervinnelige Cesare Borgia.

Byrådet nektet å bøye seg. I stedet sendte de en gruppe diplomater, deriblant Niccolò Machiavelli, til den erobringskåte hærføreren.

Diplomatene “skal avdekke Borgias intensjoner overfor oss så godt de kan og prøve å holde ham fra livet,” lød instruksen ifølge byrådets egne protokoller.

Machiavelli hadde hørt mye om oppkomlingen Cesare Borgia. Han var etter sigende både direkte og blærete – og på ingen måte mindre arrogant enn andre fyrster.

Etter det første møtet vurderte Machiavelli selv at Cesare Borgia var blendet av sin krigslykke og sin nye tittel som hertug av Romagna – en tittel han hadde fått av sin far, pave Alexander 6.

“Hertugen lar seg rive med av sin tøylesløse selvtillit,” skrev Machiavelli hjem til byrådet i Firenze.

Da krigslykken snudde etter et par nederlag, brøt det ut mytteri blant Cesare Borgias generaler. Rasende la hær­føreren en grusom felle. Det ble invitert til forsoningsmøte med opprørerne, men Machiavelli visste bedre.

“Hertugen vil ta hevn over dem som satte staten hans i fare. Han mener ikke alvor med sin forsoning,” avslørte en av Cesare Borgias livvakter overfor diplomaten fra Firenze.

© Shutterstock

Tulleord skjulte hemmelige budskap

Niccolò Machiavelli tilbrakte en stor del av livet som utsendt diplomat for bystaten Firenze. En del av jobben besto i å sende informasjon om det stedet han var utstasjonert hjem til Firenze.

Som alle diplomater skjulte Machiavelli beskjedene i en kode, slik at budskapet ikke ble avslørt hvis brevet havnet i feil hender.

Først skrev diplomaten rapporten i vanlig språk. Deretter ble bokstavene skiftet ut med andre bokstaver eller tegn, slik at beskjeden så ut som vrøvl.

For å skrive og dekode beskjedene måtte man ha en “nøkkel” – et papir som viste hvordan den hemmelige beskjeden skulle oversettes.

Firenze hadde flere nøkler som ble tildelt diplomater utsendt av bystaten. Nøkler som ikke var i bruk ble oppbevart i et pengeskap på rådhuset.

© Shutterstock

Kodeskrift hindret at feil folk leste beskjeden

Beskjeden skrives først i vanlig språk. Deretter brukes chifferskrift (kodeskrift) til å skjule budskapet i beskjeden.

Brevet er dermed kryptert og umulig å lese for personer uten “nøkkel”. “Borgia angriper Firenze” blir f.eks. til “Ofynck kwnyczxy Mcyxwjx”.

Guvernør ble funnet i to biter

Som gjest hos Cesare Borgia var Machiavelli tett på det blodige oppgjøret som fulgte. Først lokket hertugen guvernøren i Romagna, Ramiro de Lorca, til et møte.

I Cesare Borgias øyne var guvernøren en forræder fordi han ikke hadde stanset opprøret.

Under møtet pågrep Borgias soldater den intetanende Ramiro og kastet ham i fengsel. Etter tre dager lød det i en rapport fra Machiavelli til byrådet:

“I dag morges ble guvernøren funnet i to biter på den offentlige plassen, der han fremdeles ligger. Hertugen har vist at han etter eget forgodtbefinnende kan skape såvel som ødelegge en mann.”

Med løfter om fritt leide og fornyet vennskap møtte hertugen deretter opprørerne, men møtet var en felle.

“Hertugen hilste hjertelig på dem og førte dem inn i et rom,” rapporterte Machiavelli hjem til Firenze. I rommet ble de ubevæpnede mennene pågrepet av Cesare Borgias soldater. Dagen etter var alle døde.

Med en så skruppelløs motstander ble Machiavelli bekymret for alvor da Cesare Borgia rekrutterte nye soldater for å erobre mer land. Men den 18. august 1503 falt planen sammen da pave Alexander 6 døde.

Romas nye pave Julius 2 var motstander av Borgia-familien, og han fikk pavesønnen pågrepet og kastet i fengsel. Cesare endte med å bli utvist til Spania, der Borgia-slekten stammet fra.

Machiavelli skrev håndbok for herskere

I boka “Fyrsten” fremla Machiavelli kyniske betraktninger om makt og politikk, men forfatteren ønsket i virkeligheten å advare mot diktatorer.

Gjennom et langt liv i maktens korridorer studerte Machiavelli sin tids største diktatorer – fra herskesyke fyrster til arrogante konger.

Betraktningene ble samlet i boka “Fyrsten”. Ifølge Machiavelli var mangelen på skrupler et fellestrekk blant maktmennesker.

Pavesønnen Cesare Borgia ble for eksempel mistenkt for å ha myrdet sin bror for å sikre sin egen posisjon ved pavehoffet. Sannsynligvis var det nettopp Cesare Borgia Machiavelli hadde i tankene da han skrev “Fyrsten”.

Verket kunne leses som en manual for å oppnå makt, men mellom linjene advarte Machiavelli sine lesere mot diktatorer.

I dag hevder enkelte eksperter til og med at Machiavelli håpet at boka ville inspirere Firenzes Medici-­familie til å oppføre seg så diktatorisk at byens borgere til slutt ville gjøre opprør mot bankfamilien.

På 1500-tallet ble “Fyrsten” forbudt flere steder i Europa – bl.a. i England og i Vatikanet. Datidens herskere fryktet at bokas budskap ville framstille dem som umenneskelige despoter uten støtte i folket.

Forbudene varte imidlertid ikke lenge, og mange herskere har siden Machiavellis tid latt seg inspirere av den florentinske diplomatens ord i “Fyrsten”.

En av dem var Adolf Hitler, som skal ha hatt en kopi av boka på nattbordet sitt.

Pavens død svekket bystyret

Samtidig med Borgia-slektens fall fra maktens tinder øynet Mediciene en mulighet for å vende tilbake til Firenze.

Pave Julius 2 støttet familiens krav om å bosette seg i byen igjen. Flere i byrådet ante imidlertid at Medicienes tilbakekomst bare var et dårlig skjult forsøk på å kuppe Piero Soderini. Men rådslederen hadde ikke stor støtte.

Piero var upopulær i byrådet fordi han hadde flyttet inn i Firenzes storslåtte rådhus, Palazzo Vecchio, uten tillatelse – en ulovlig handling som rådets medlemmer så på som maktmisbruk.

Machiavelli var en av Soderinis mest betrodde embetsmenn, og han merket selv den fiendtlige stemningen.

Et byrådsmedlem som var motstander av Soderini bombarderte ham med brev der han i en nedlatende tone klaget over at Machiavelli ikke holdt ham informert i en pågående sak.

“Jeg har allerede skrevet svaret til rådet på latin, men jeg gjentar det gjerne her på italiensk,” het det spydig i Machiavellis svar til byrådsmedlemmet.

Svaret antydet at rådsmedlemmets manglende innsikt skyldtes at han ikke var kultivert nok til å forstå latin.

© Shutterstock

Machiavellis råd til diktatorer

“En fyrste som handler moralsk, skader ofte staten.”

“Erfaring viser at fyrster som ikke holder ord, vinner over dem som gjør det.”

“Prøv aldri å vinne med makt det som kan vinnes med bedrag.”

“En fyrste skal alltid framstå korrekt, selv om han ikke er det.”

Mediciene tok makten i Firenze

Mens Machiavelli var på diplomatiske oppdrag i bl.a. Frankrike og Tyskland, vokste motstanden mot Piero Soderini. I 1509 kom Machiavelli selv i fare­sonen.

Byrådet mottok et anonymt brev med anklager om at han hadde ubetalt gjeld, og at hans far var født i dølgsmål.

Etter datidens regler gjorde disse forholdene Machiavelli uegnet til å ivareta et embete i bystatens administrasjon.

“Saken er ute over alt, selv i bordellene, og nå sladrer alle om det,” lød advarselen som Machiavelli fikk fra vennen Biagio Buonaccorsi.

Anklagene var falske, men Machiavellis motstandere været blod. Ifølge Biagio hadde et medlem i Firenzes krigsråd kalt Machiavelli “en slyngel” i vitners påhør.

I september 1512 ble Piero Soderini kuppet av Medicienes støttespillere i byrådet. Bankfamilien grep makten nok en gang og forviste Soderini til Siena.

Machiavelli havnet også i fengsel – anklaget for å delta i et komplott mot Mediciene. I fengselets torturkjeller heiste en bøddel den bakbundne Machiavelli opp etter hendene til skuldrene gikk ut av ledd.

Diplomaten skrek av smerte, men han kunne ikke røpe noe siden det påståtte komplottet var rent oppspinn.

Etter tre uker i et usselt fangehull ble Machiavelli sluppet fri. Pave Julius 2 var død, og avløseren Leo 10 ga amnesti til fanger i sin fødeby Firenze. Men Mediciene ville kvitte seg med Machiavel­li, og sendte ham i eksil.

På landstedet sitt skrev Machiavelli om politikk, maktteori og historie. Da paven ønsket forslag til reformer i styringen av Firenze i 1520, henvendte han seg til Machiavelli.

Året etter døde Leo 10, og planen ble skrinlagt. Mediciene satt fremdeles ved makten i Firenze da Ma­chi­a­vel­li døde i 1527. Han drømte om å “innføre en sann republikk” helt til det siste.