Når?
1869-1948
Hvor?
India, Sør-Afrika og Storbritannia.
Hvordan?
Mohandas Gandhi ble født inn i en indisk kjøpmannsfamilie og fikk lov til å studere jus i Storbritannia av foreldrene. Deretter etablerte han seg som advokat i Sør-Afrika, som hadde en stor indisk befolkning.
Under en togreise opplevde han at en rasistisk medpassasjer nektet å dele kupé med en «farget mann».
I løpet av de neste 20 årene klarte han å forbedre situasjonen for indere i Sør-Afrika gjennom ulike kampanjer. Da Gandhi vendte tilbake til hjemlandet i 1915, var han allerede berømt for sin aktivisme.
Han hadde også tatt av seg advokatdressen og begynt å kle seg i tradisjonell indisk klesdrakt. Nå ville han gjennom ikke-voldelige metoder tvinge Storbritannia til å gi India selvstendighet.
Den mest berømte av flere kampanjer basert på sivil ulydighet ble gjennomført i 1930, da Gandhi ledet den såkalte saltmarsjen. Under 2. verdenskrig fortsatte han å kjempe for indisk frihet, og i 1947 ga britene etter.
«Det ville være en god idé.» Gandhis svar på spørsmål fra en journalist om hva han synes om «vestlig sivilisasjon».
Hvorfor?
Britene hadde kontrollert India siden slutten av 1700-tallet – først gjennom East India Company. Men etter et opprør på 1850-tallet ble det enorme landet en kronkoloni under Storbritannia.
En liten minoritet av britiske tjenestemenn kontrollerte den store indiske befolkningen med sin militære tilstedeværelse og strenge lover, som begunstiget britisk handel. Eksempelvis innførte Storbritannia et saltmonopol på slutten av 1800-tallet for å beskytte den britiske saltindustrien.
Det var dette Gandhi protesterte mot gjennom saltmarsjen, som skulle vise at inderne kunne klare seg med sine egne saltforsyninger.
Den britiske kolonimakten kontrollerte lenge India ved å benytte en splitt og hersk-politikk overfor landets mange ulike folkeslag og religiøse grupper.