Margaret Thatcher: Beinhard jernlady skapte splid
“Jeg ville ha foretrukket jern, men bronse går an.” Det sa Margaret Thatcher da det britiske underhuset i 2007 reiste en statue av henne.
Og en statue av jern ville selvfølgelig ha vært passende for den tidligere britiske statsministeren, som fikk navnet “Jernladyen” for sin beinharde ledelsesstil opp gjennom 1980-tallet.
Under sin regjeringstid gjennomførte Margaret Thatcher en hard økonomisk gjenopprettingspolitikk.
Hun tok opp kampen med alt fra EU og IRA til fagforeningene og startet til og med en regulær krig mot Argentina etter okkupasjonen av Falklandsøyene.
Margaret Thatchers tidlige liv
Margaret Thatcher var politisk bevisst nærmest fra det øyeblikket hun ble født 13. oktober 1925 i Grantham, Lincolnshire.
Faren Alfred var politisk aktiv og tok med seg datteren da han stilte til valg som oldermann og byrådsmedlem. "Politikk lå i blodet mitt", sa Margaret Thatcher senere om oppveksten.
Før Margaret Thatchers politiske karriere fikk vind i seilene, tok hun en liten omvei i 1943 da hun begynte å studere kjemi ved Somerville College i Oxford.
Hun ble uteksaminert fire år senere og kastet seg deretter over jusstudiet.
I desember 1951 giftet Margaret Thatcher seg med forretningsmannen Denis Thatcher, og to år senere fødte hun tvillingene Mark og Carol.
Margaret Thatcher ble valgt inn i Underhuset i 1959 da hun vant det konservative mandatet i Finchley, Nord-London.
I 1971 ble hun minister for forskning og undervisning i den konservative regjeringen, og i 1975 ble hun valgt til leder for det konservative partiet.
Margaret Thatcher var 50 år gammel da hun avløste Edward Heath som leder av Det konservative partiet.
Når ble Margaret Thatcher statsminister?
Margaret Thatcher ble statsminister i 1979. Hennes seier kom etter et tiår med økonomisk tilbakegang nesten uten sidestykke.
I 1975 var inflasjonen i Storbritannia i underkant av 27 prosent, og Margaret Thatchers forgjenger, James Callaghan, advarte til og med om risikoen for demokratiets sammenbrudd.
Kulminasjonen av krisen kom vinteren 1978-79, da flere streiker lammet landet. Sykehus sto stille, begravelser ble utsatt, og søppel hopet seg opp.
Under slagordet "Labor isn't working" vant Margaret Thatcher en enorm valgskredsseier.
De neste elleve årene beholdt Margaret Thatcher makten i Storbritannia. Dermed er hun den lengst sittende statsministeren på 1900-tallet.
I 1981 poserer Margaret Thatcher sammen med sin nære allierte og venn, USAs president, Ronald Reagan.
Hvorfor ble Margaret Thatcher kalt Jernladyen?
Tilnavnet "Jernladyen" kom allerede i 1976, før Margaret Thatcher ble statsminister.
Etter en tale 19. januar, der hun førte en antikommunistisk kaldkrigsretorikk mot Sovjetunionen, omtalte avisen til det sovjetiske forsvarsdepartementet, "Røde stjerne", Margaret Thatcher som "Jernladyen".
Egentlig var navnet ment som en fornærmelse, men Margaret Thatcher tok kallenavnet til seg som bevis på sin standhaftige vilje og urokkelige politiske overbevisning.
Under en berømt tale til sine konservative partifeller 31. januar 1976 sa hun: "Jeg står foran dere i en kommunistrød aftenkjole", og hun spøkte: "Den vestlige verdens Jernlady – en kaldkrigskriger."
Fem berømte Thatcher-sitater
- “Nederlag? Jeg kjenner ikke betydningen av det ordet.”
- “Problemet med sosialisme er at du til slutt går tom for andres penger.”
- “Hvis du vil ha noe sagt, så spør en mann. Vil du ha noe gjort, spør en kvinne.”
- “Jeg er ekstremt tålmodig, så lenge jeg får viljen min til slutt.”
- “Jeg danner meg som regel en mening om en mann i løpet av ti sekunder, og jeg skifter sjelden mening.”
Hva var thatcherisme?
Margaret Thatcher tilhører en eksklusiv håndfull politikere som har fått en ideologi oppkalt etter seg.
Thatcherisme var et oppgjør med statlige subsidier og fagforeningenes store innflytelse i Storbritannia.
I de første årene av sin første regjeringsperiode senket Margaret Thatcher skattene, kuttet i de offentlige utgiftene og begrenset fagforeningenes innflytelse.
Reformene møtte stor motstand blant arbeiderne, da de på kort sikt førte til flere arbeidsledige. Hos den øvre middelklassen og overklassen ble hun derimot sett på som en politisk heltinne som gjorde det som var nødvendig for å få landet på rett kjøl.
Den avgrunnsdype kløften mellom britene som elsket Margaret Thatcher og dem som hatet henne, ble aldri lukket – og de motstridende holdningene kan fremdeles merkes den dag i dag.
Hennes popularitet skjøt imidlertid fart under [Falklandskrigen] https://historienet.no/krig/falklandskrigen-overrasker-britene?preview_id=35922&preview_nonce=ba9f79741c&preview=true&nonce=73519e1a9e&cacheClear=true&uid=0e332e6370fb9edc47fc934ea2d1ab02, da Argentina okkuperte de britiske Falklandsøyene i 1982.
Margaret Thatcher fant seg ikke i provokasjonen og gjenerobret øyene etter en kort, men effektiv inngripen fra den overlegne britiske marinen.
Året etter, i 1983, vant Thatcher en valgskredsseier i parlamentsvalget. I 1990 ble hun imidlertid tvunget til å trekke seg på grunn av intern motstand i partiet.
Kompromissløsheten i Margaret Thatchers politikk gjorde henne til en av de mest innflytelsesrike britiske politikerne på 1900-tallet.
Margaret Thatchers død
Margaret Thatcher vernet om sitt privatliv og inviterte sjelden pressen inn bak sin politiske jernfasade. Få tvilte imidlertid på at hun var en hengiven mor og kone.
Ved årtusenskiftet begynte helsen å skrante, og det kom snart frem at hun led av senil demens.
Margaret Thatcher døde 8. april 2013 i en alder av 87 år. På det tidspunktet var hun en skygge av sitt gamle, kompromissløse jeg. Men selv etter sin død skapte hun splid.
Mens det strømmet inn kondolanser fra statsledere over hele verden, oppsto det gatefester i en rekke britiske byer, hvor unge mennesker jublet og drakk champagne mens de sang "The Bitch is Dead".
