Michael Evans, 1982 (NARA/Reagan Library)
Foto av president Ronald Reagan

Ronald Reagan ga Sovjetunionen dødsstøtet

Ronald Reagan ble kalt en lallende idiot da han tiltrådte som USAs president i 1981. Men den forhenværende skuespilleren var med på å fjerne jernteppet i Europa og få en slutt på den kalde krigen.

Hvem var Ronald Reagan?

Ronald Reagan var USAs 40. president fra 1981 til 1989.

Da han trådte inn i Det hvite hus, ble den tidligere Hollywood-skuespilleren latterliggjort i både USA og Europa, og særlig venstrefløyen omtalte den republikanske politikeren som en lallende idiot og en skytegal cowboy.

I dag er holdningen til Ronald Reagan langt mer nyansert.

Den harde linjen han førte overfor Sovjetunionen, ga en nedrustningsavtale som resulterte i murens fall i 1989 og kommunismens endelikt i Europa.

Det lå likevel ikke i kortene at Ronald Reagan skulle bli en av de mest ikoniske amerikanske presidentene i det 20. århundre.

En fattig gutt fra Midtvesten

Ronald Reagan ble født i Tampico i Illinois i 1911. Penger var det lite av, og familien flyttet mye. Da Reagan var ni år gammel, hadde han allerede bodd sju ulike steder.

Faren hans arbeidet som skoselger og var alkoholiker. Som barn fant Ronald Reagan faren døddrukken i snøen utenfor huset en kveld og måtte slepe den tunge mannen inn i varmen. Fra det tidspunktet var Ronald Reagan i praksis mannen i huset.

Som ung fikk Ronald Reagan stilling som sportskommentator hos WHO Radio i Des Moines i Iowa. I 1937 reiste han til California for å kommentere en Chicago Cubs-kamp, og under oppholdet så han sitt snitt til å prøvespille i Hollywood.

Dette ble startskuddet for en karriere i film og fjernsyn som ad omveier banet veien inn til Det hvite hus.

Ronald Reagan som skuespiller

Fra B-filmstjerne til formann

De neste 25 årene tilbrakte Ronald Reagan foran kameraet som skuespiller i 52 filmer.

Det store gjennombruddet kom med filmen Knute Rockne: All American fra 1940, der han spilte fotballspilleren George Gipp.

Ronald Reagan ble aldri noen stor suksess som skuespiller, og han kalte seg selv «B-filmens svar på Errol Flynn».

Men mot slutten av 1940-tallet fant han sin rette plass i Hollywoods hierarki som formann i filmskuespillernes fagforening – Screen Actors Guild. Her kjempet han særlig for å demme opp for den påståtte kommunistiske innflytelsen i Hollywood.

Ronald Reagan som skuespiller i 1940

Ronald Reagan medvirket i 52 filmer før han byttet ut Hollywood med et liv i politikken på 1960-tallet. Hans mest ikoniske rolle er som fotballspilleren George Gipp i filmen Knute Rockne: All American fra 1940.

© Wikimedia Commons

Ronald Reagans arbeid som formann i fagforeningen tok all hans tid, og i 1948 sa hans første kone, Jane Wyman, stopp og ba om skilsmisse. De fikk tre barn sammen, hvorav det ene dessverre døde under fødselen.

Fire år senere traff Ronald Reagan skuespilleren Nancy Davis, og de ble gift 4. mars 1952. Sammen fikk de to barn.

President Ronald Reagan og førstedame Nancy Reagan

Ronald Reagan var gift med Nancy Reagan i 52 år. Nancy Reagan var selv opprinnelig skuespiller, og som førstedame ble hun særlig kjent for å starte kampanjen «Just Say No» mot narkotika.

© Shutterstock

På dette tidspunkt hadde Ronald Reagan byttet ut filmrollene med en stilling som tv-vert for selskapet General Electric.

Her fikk han for alvor finpusset de talegavene som senere skulle føre ham helt til topps i politikken.

Når ble Ronald Reagan president?

Reagan var en aldrende president

Ronald Reagan ble valgt til USAs president i 1980. Den forhenværende skuespilleren var 69 år gammel og på det tidspunktet den eldste som noen gang hadde vunnet presidentvalget.

Veien til Det hvite hus begynte for alvor i 1964. Da fikk Ronald Reagan sitt politiske gjennombrudd da han holdt en tale på fjernsyn for den republikanske presidentkandidaten Barry Goldwater.

Den forhenværende skuespilleren ble snart lansert som det nye håpet for konservative republikanere, og i 1966 vant Ronald Reagan guvernørvalget i California.

Ronald Reagan var guvernør for USAs mest folkerike stat i åtte år, men han hadde større ambisjoner.

Han prøvde uten hell å bli republikansk presidentkandidat i 1968. I 1976 prøvde han igjen og tapte nominasjonen med knapp margin.

Først fire år senere ble han valgt som presidentkandidat for republikanerne, og i 1981 tiltrådte han i embetet som USAs president.

Komikeren Bob Hope spurte en gang Ronald Reagan hvordan det var å være president og sitte i det ovale kontoret. Reagan svarte: «Tja, det er ikke så ulikt det å være skuespiller. Forskjellen er at jeg må skrive manuset også.»

Men manuset så ut til å være klart.

Som den første presidenten siden 1930-tallets New Deal hadde Reagan som overordnet mål å avvikle velferdsstaten.

Den økonomiske politikken hans, «reaganomics», besto blant annet av store skattelettelser og nedskjæringer i offentlige utgifter. Utenrikspolitisk ble han særlig berømt for sin innbitte motstand mot kommunismen og sin harde linje overfor særlig Sovjetunionen.

I 1986 sto Ronald Reagan overfor sin største politiske krise da det ble avslørt at USA hadde solgt våpen til Iran selv om det var en våpenembargo mot landet.

Den offisielle forklaringen var at USA prøvde å forbedre sjansene for å få frigitt en gruppe amerikanske gisler som ble holdt fanget av terrorister i Libanon.

I virkeligheten ble inntektene fra våpensalget i all hemmelighet brukt til å støtte opprørsgruppen Contras i Nicaragua, som kjempet for å velte det daværende styret i landet.

Bedre gikk det da Ronald Reagan holdt sin nå ikoniske tale ved Berlinmuren 12. juni 1987.

Som avslutning på USAs nådeløse oppgjør med Sovjetunionen ytret Reagan de nå berømte ordene «Gorbatsjov, riv denne muren!»

To år senere fikk Ronald Reagan viljen sin da muren falt og jernteppet gjennom Europa ble hevet.

VIDEO: Ikonisk sitat var nær å bli strøket.

«Gorbatsjov, riv denne muren!» tordnet Ronald Reagan fra Brandenburger Tor i Berlin den 12. juni 1987, henvendt til den sovjetiske lederen, Mikhail Gorbatsjov. Men den berømte oppfordringen var faktisk nær ved aldri å bli nevnt i talen. Flere rådgivere hadde frarådet Ronald Reagan å bruke den ikoniske setningen siden de var redde for at det ville bli oppfattet som unødig provoserende på et tidspunkt da Sovjetunionen opplevde lovende forandringer sett med amerikanske øyne.

Ronald Reagan etter presidentperioden

Alzheimer ble Reagans undergang

Da Ronald Reagan avsluttet sin andre presidentperiode i 1989, trakk han seg tilbake til sitt hjem i den rike Los Angeles-bydelen Bel Air. Men pensjonisttilværelsens glade dager varte ikke lenge.

I august 1994 ble Ronald Reagan diagnostisert med alzheimer, og 5. november skrev den tidligere presidenten et brev til hele landet om sykdommen sin.

Ronald Reagan døde 5. juni 2004 av lungebetennelse som ble forverret av alzheimer. Etter hans død strømmet det inn kondolanser fra statsledere over hele verden.

Daværende president George W. Bush sa: «Dette er en sorgens time i USAs levetid. Ronald Reagan etterlater seg en nasjon han helbredet, og en verden han var med på å redde.»

Ronald Reagan var berømt for sin humor og sin klare tale til det amerikanske folk som landets leder. Men privat var det få som visste hva som skjulte seg bak smilet.

I forbindelse med utgivelsen av en biografi om Ronald Reagan sa historikeren Edmund Morris at den tidligere presidenten var en gåte for de fleste:

«Han er et av de mest gåtefulle menneskene som har levd. Jeg forstår fortsatt ikke mennesket Ronald Reagan. Ingen forstår Ronald Reagan. Selv Nancy, kona hans gjennom et helt liv, har fortalt meg at hun innerst inne er usikker på hvem han egentlig er.»