Da Mussolini kom til makten i 1922, overtok han et Italia som ennå ikke hadde kommet seg etter 1. verdenskrig. Særlig tognettet var i en sørgelig forfatning, og fascistenes propaganda fremhevet bl.a. store bedringer her.
Mange vestlige medier hadde sympati for fasciststyret, og allerede i 1923 skrev den amerikanske avisen Prescott Evening Courier:
“Nå er de italienske togene i rute etter at den unge diktatoren har overtatt makten.”
Unge fascister hyller den store togbyggeren. Guttene drømte kanskje om å bli svartskjorter, som bl.a. sto for lov og orden på togene.
Propagandaen ble ofte brukt som fakta i utlandet, også av Mussolinis kritikere. I 1931 skrev New York Times:
“Selv om turistene komplimenterer ham for at togene kjører til tiden, står Mussolinis styre for noen av de største krenkelsene av innbyggernes frihet.”
Løgnen om togdriften fikk så godt fotfeste i utenlandske medier at den ble fortalt også etter 2. verdenskrig, da Mussolini var henrettet og sympatien for fascismen helt hadde forsvunnet fra Vesten.
I 1949 skrev Time Magazine: “Utover å få togene til å holde ruten fikk Mussolini også Romas turbulente trafikk til å gli godt.”
KONKLUSJON: Togene var i rute for turister og overklassen
Før karrieren som politiker var Mussolini journalist, og han var helt klar over massemedienes og propagandaens makt. Han tok utgangspunkt i utbyggingen av tognettet for å fremstå som en sterk leder som kunne modernisere Italia og arbeide for folket. Mange medier falt for propagandaen og viderebrakte historien.
I dag er de fleste historikere enige om at fascistene tok æren for mange utvidelser av tognettet som egentlig ikke var deres fortjeneste, og at forbedringene primært kom overklassen og turistene til gode.
Som den amerikanske journalisten George Seldes skrev i 1936 etter å ha bodd i landet i flere år:
“Det stemmer at de fleste ekspresstogene, de som transporterer blåøyde turister, blir sendt gjennom til tiden. Men på de mindre linjene er banenettet i så dårlig forfatning at det ofte er forsinkelser.”
