Samfunn - Politikk

Propaganda ble trykt på mynter

I årtusener har penger vært brukt til propaganda, og de var dermed et viktig talerør for makthaverne. Ingen kastet penger, og myntene havnet i alle avkroker av riket. Det gjorde dem til det perfekte propagandaverktøyet.

1. Aten skrøt av seieren over Persia

Makthaverne i bystaten Aten var de første til å spre politiske budskap via mynter.

I år 480 f.Kr vant grekerne en knusende seier over perserne i sjøslaget ved Salamis. Grekerne hadde mistet bortimot 40 skip i det sju timer lange slaget, mens perserne så det meste av flåten sin på nærmere 300 skip forsvinne i bølgene.

Den persiske hæren mistet for alltid lysten på en invasjon, og styret i Aten forsto straks at dette var en spesiell begivenhet. Lederne var ikke sene om å få laget en egen mynt.

Den ene siden av mynten ble preget med byens skytsgudinne Atene med en seierskrans rundt hodet. Den andre siden viste en ugle som symboliserte byens visdom.

Fuglen­ fikk selskap­ av en liten halvmåne, symbolet­ for Persia­. Budskapet var en påminnelse til alle om at de burde tenke seg om to ganger før de angrep grekerne.

I år 480 f.Kr. slo grekerne tilbake et persisk angrep. En egen mynt spredte budskapet om seieren både til greske kolonier og andre land. Den greske visdommen, uglen, seiret over perserne­, halvmånen­.

© AKG Images

2. Overmot og trusler i romerske pengepunger

Grekerne var lenge tilbakeholdne med å prege levende ledere på myntene sine. De fryktet at gudene kom til å straffe dem for overmotet.

Det gjorde ikke Julius Cæsar, Romerrikets første keiser. I år 44 f.Kr. fikk Cæsar laget en mynt med et portrett av seg selv på og ordene “dict perpetvo” – diktator for alltid.

Det burde han kanskje ikke ha gjort, for samme år ble han myrdet av en gruppe høytstående romere. En av de mest fremtredende deltakerne i attentatet var Cæsars­ venn Marcus Junius Brutus.

I det politiske kaoset som oppsto etter diktatorens­ død, utstedte Brutus en mynt med sitt eget portrett på forsiden og to kniver på baksiden.

Dermed ble alle hans eksisterende­ og kommende fiender minnet om hva de risikerte dersom de kom på kant med ham.

Cæsars plan var å forbli eneveldig hersker over Roma. Det blir bekreftet av ordene “dict perpetvo” – diktator for alltid. Brutus utstedte en mynt med kniver og datoen for mordet på Cæsar, “eid mar” – 15. mars.

© Bridgeman

3. Rosen var et maktsymbol

Englands dronning Elisabet 1. (1533-1603) måtte kjempe lenge for tronen etter at hun ble kronet i 1559.

Ikke bare var hun kvinne og derfor langt ifra selv­skreven til tronen. Mange tvilte også på om foreldrenes ekte­skap egentlig var gyldig.

I manges øyne var hun et uekte barn, og store deler av hoffet og adelen var imot henne. Dronningen var avhengig av folkets støtte.

Kort tid etter kroningen iverksatte Elisabet en stor myntreform. Gamle mynter ble erstattet av nye med den unge dronningens ansikt. For å understreke retten til tronen ble portrettet­ supplert med kongefamiliens­ symbol­ – en rose.

Med den ambisiøse og kostbare mynt-reformen fikk hun gjort det klart for hele befolkningen at hun og ingen andre satt ved makten. Dessuten sørget reformen for at portrettene av forgjengerne kom ut av sirkulasjon.

Symbolet på det engelske kongehuset, rosen, ble preget på dronningens nye mynter. Slik sørget Elisabet­ 1. for å slå fast at hun hadde tenkt å bli sittende på tronen­.

© Bridgeman

4. Gud kjempet for kong Fredrik og København

Vinteren 1659 var hele Danmark okkupert av den svenske hæren. Eneste unntaket var hovedstaden, København, som var under beleiring. 11. februar stormet 10 000 svenske soldater byen og led et knusende­ nederlag.

For å forevige denne overraskende seieren utstedte Danmarks kong Fredrik 3. en myntserie. På forsiden hadde de kongens merke. På baksiden strekker en hånd seg etter Danmarks krone, og ut av en sky kommer rettferdighetens sverd ført av Gud og hugger hånden av svensken.

Ingen var i tvil om bildets betydning, for datoen for angrepet ble også preget på mynten. Motivet er omkranset av innskriften “soli deo gloria” – “Gud alene æren”.

Formålet med mynten var dels å styrke de nasjonale følelsene etter en krig som nesten hadde ført til total utslettelse av landet. Dels ønsket kong Fredrik å styrke sin egen popularitet med tanke på å få eneveldig makt.

Kongen hadde allerede heltestatus blant Københavns innbyggere, fordi han hadde nektet å forlate den beleirede byen for å redde seg selv.

Mynten minnet alle landets borgere om dette, selv om Fredrik 3. var beskjeden nok til å gi Gud æren.

Guds sverd slo svenskene tilbake da de stormet København.

© Magasinet Før & Nu

5. Flygeblader liknet pengesedler

Propagandabudskap trykt på penger har ikke bare blitt benyttet­ av makthaverne,
men også mot dem.

Under 2. verdenskrig­ brukte de alliertes luftvåpen flygeblader for å demoralisere de tyske soldatene. Ettersom mange millioner flygeblader dalte ned over tyskerne, måtte det noe spesielt til for å få dem til å plukke opp sedlene.

Og svært få mennesker lar en pengeseddel bli liggende på bakken. Det britiske Special Operations Executive fremstilte i alt 300 000 falske sedler som lignet dem de tyske soldatene fikk til å kjøpe mat i hærens kantiner.

Forsiden var til forveksling lik den ekte seddelen. Propagandabudskapet sto på baksiden.

Tekstene langet ut mot tyske offiserer og beskyldte nazi-ledelsen for å svikte de menige­. Navngitte personer ble rakket ned på i korte spottedikt.

Les også:

Politikere

Otto von Bismarck var Tysklands jernneve

3 minutter
pest døden middelalder
Middelalderen

Myrslam sladrer om svartedaudens utbredelse

2 minutter
Politikk

Etter Brexit: Historien er full av brutte unioner

9 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!