Norma McCorvey stirrer ned på den rødrutete duken. Overfor henne på den lille italienske restauranten i sentrum av Dallas sitter to kvinner som har bedt henne komme denne februardagen i 1970.
Kvinnene gjør henne usikker. De er kledd i fine dresser og bruker ord hun aldri før har hørt og ikke kjenner betydningen av.
Selv er hun fattig, arbeidsledig - og uønsket gravid.
Men mens de tre spiser pizza og drikker øl, innser McCorvey én ting. Sarah Weddington og Linda Coffee, de to advokatene ved bordet, har like mye bruk for henne som hun har for dem.
De forklarer at de gjennom en rettssak vil sikre at alle kvinner i USA får rett til abort i fremtiden.
Men for å kunne føre saken trenger de en saksøker.
"Vil du hjelpe oss?" spør Weddington.
Norma McCorvey aner ikke hva en saksøker er, men hun vet at de to kvinnene er hennes eneste håp.
"Selvfølgelig", sier hun med selvsikker mine.
Under pseudonymet Jane Roe går McCorvey inn i historien som hovedpersonen i Roe v. Wade. Rettsaken fra 1973 som sikret alle amerikanske kvinner adgang til abort.
Men selv fikk hun aldri nyte godt av dette fremskrittet. Og senere skulle hun bittert angre på sitt engasjement.
I 1802 utførte leger for første gang en fjerning av en livmor. Oppdagelsen av livmoren endret synet på ufødte fostre, som nå ble betraktet som levende mennesker.
Retten til abort endrer seg gjennom historien
Mens det i antikkens Hellas stort sett var fri abort, risikerte kvinner i 1800-tallets England å bli sendt i galgen hvis de avbrøt svangerskapet.
McCorvey gikk med på søksmålet av en enkel grunn. Hun så abort som sin eneste utvei.
Den uønskede graviditeten var bare den siste katastrofen i et liv preget av svikt og avvisning.
Den unge kvinnen hadde vokst opp i et strengt religiøst hjem i den konservative delstaten Texas. Foreldrene var fromme utad, men drakk og kranglet når de var hjemme.
Da McCorvey - som het Norma Nelson som barn - var 13 år gammel, forlot faren familien.
Tenåringsjenta var allerede litt av en opprører, røykte, drakk og hadde sex med både menn og kvinner.
"Hun var vill. Jeg var alltid ute på gata og lette etter henne", fortalte moren senere.
Som tenåring stakk McCorvey av sammen med en venninne. De to leide et motellrom for å ha sex. Men siden homoseksualitet var ulovlig i Texas, ble jentene arrestert da en stuepike så dem kysse hverandre.
McCorvey møtte heller ikke forståelse hjemmefra.
"Jeg banket henne sønder og sammen", forteller moren om sin reaksjon på hendelsen.
Gift 16 år gammel
Ikke overraskende flyttet McCorvey hjemmefra så snart hun kunne.
I 1963, 16 år gammel, ble hun gift med 21 år gamle Elwood - også kalt Woody - McCorvey.
Paret flyttet til California, der Woody fikk jobb på en fabrikk som produserte stålplater. Norma var 17 år og hjemmeværende da hun fant ut at hun var gravid.
Den vordende morens første reaksjon var glede.
"Jeg ville så gjerne ha det barnet. Jeg ville være den første av vennene mine som giftet seg og fikk barn. Jeg ville at alt skulle falle på plass slik det skulle", sa hun senere.
Men ingenting falt på plass. Kort tid etter fant Norma Woody i seng med en annen kvinne. Norma pakket kofferten og flyttet hjem til moren i Dallas. Her fødte hun en liten jente som fikk navnet Melissa.
De neste årene kjempet Norma seg gjennom tilværelsen som fattig alenemor. Pengene hun tjente som servitrise, gikk med til alkohol og narkotika.
Etter noen måneder måtte hun overlate Melissa til sin mor, som adopterte jenta. I oktober 1967 fødte McCorvey enda en jente, som hun adopterte bort rett etter fødselen.
Etter høyesterettsdommen økte protestene foran abortklinikker, og de endte ofte med vold, trusler og til og med ildspåsettelse.
Abortleger ble jaget vilt
Legaliseringen av abort i USA skapte et voldsomt hat mot abortleger. Sinnet var så stort at flere ble drept.
Den 10. mars 1993 ble den 47 år gamle legen David Gunn skutt utenfor abortklinikken sin i Pensacola i Florida. Gunn var på vei mot klinikkens bakdør da 32 år gamle Michael F. Griffin fyrte av en kule i ryggen på ham.
To timer senere døde Gunn på det lokale sykehuset. Griffin meldte seg selv til politiet, og kort tid etter gikk en gruppe bestående av 34 abortmotstandere ut med en erklæring til forsvar for gjerningsmannen.
"Vi mener at all makt er tillatt for å forsvare barns liv".
Drapet var bare det første av i alt 11 drap på ansatte ved abortklinikker i USA.
I tillegg til drapene har National Abortion Federation registrert 26 drapsforsøk, 4 kidnappinger, 42 bombeangrep, 194 brannstiftelser og 104 forsøk på brannstiftelser mellom 1977 og 2020.
McCorvey hadde ikke tenkt å få flere barn, så da hun ble gravid igjen i september 1969, oppsøkte hun Henry McCluskey, advokaten som hadde hjulpet henne med den forrige adopsjonen.
Til ham sa Norma McCorvey at hun aller helst ville ta abort.
McCluskey visste så altfor godt at dette ønsket var vanskelig å oppfylle.
Abort var forbudt i Texas. Det var tillatt å reise til en annen delstat for å få utført inngrepet, men for en kvinne uten penger eller hjelp til å betale kostnadene, var det umulig.
Det samme gjaldt en illegal abort, som i tillegg til å være livsfarlig kostet flere hundre dollar.
Men kanskje fantes det en utvei, betrodde McCluskey henne. En gammel venn, advokaten Linda Coffee, arbeidet for å få opphevet abortforbudet gjennom en rettssak.
Men Coffee hadde behov for en saksøker for å få saken sin for retten. Kanskje hun og Norma kunne hjelpe hverandre, foreslo McCluskey.
McCorvey gikk med på det.
"Jeg var ved veis ende. Jeg visste ikke hva jeg ellers skulle gjøre", fortalte hun senere.
I begynnelsen av februar 1970 hadde hun et møte med Coffee og advokatpartneren Sarah Weddington på en italiensk restaurant i sentrum av Dallas.
Advokatene kan ikke love noe som helst.
På det tidspunktet var McCorvey gravid i femte måned.
Advokatene visste at rettssaken ville ta tid, og at McCorveys sjanser til selv å få glede av en eventuell seier var små. De brant for kvinners rett til abort, men McCorvey som person var ikke viktig.
Derfor uttrykte advokatene seg bevisst vagt da de tok farvel på restauranten og McCorvey spurte om når hun ville kunne ta abort.
"Når saken er over. Hvis vi vinner", lød svaret fra Weddington.
Når det ville skje, kunne verken hun eller Coffee si noe om.
"Vi er nødt til å la saken gå sin gang", lød svaret.
Med bange anelser skrev McCorvey under på papirene som formelt gjorde henne til saksøker i saken.
I sakspapirene ble hun omtalt som Jane Roe, en liten omskrivning av Jane Doe, som er den vanlige anonymiseringen av kvinner i rettssystemet.
Saken fikk derfor navnet Roe v. Wade etter Henry Wade, advokaten som skulle forsvare Texas' abortlovgivning.
Bortsett fra et enkelt besøk før saken skulle opp i høyesterett, hørte hun ikke noe mer fra de to advokatene som nå la alle sine krefter i rettssaken.
Advokatenes neglisjering av hennes ønsker og behov gjorde McCorvey bitter.
McCorvey nådde ikke å få utført abort
Overlatt til seg selv fødte McCorvey en liten jente 2. juni 1970, som umiddelbart ble adoptert bort.
Da høyesterett 22. januar 1973 fastslo at retten til abort er en del av kvinners grunnlovsfestede rett, deltok ikke McCorvey i feiringen. Hun hadde nok med å få sitt kaotiske liv til å henge sammen.
Jane Roe, som egentlig het Norma McCorvey, angret på sin medvirkning i rettssaken. I 2007 marsjerte hun foran en abortklinikk med "døde" plastfostre for å protestere mot fri abort.
Men fire dager etter rettssaken brøt McCorvey anonymiteten. Hele verden skulle nå få vite at hun var Jane Roe.
Opp gjennom 1980-tallet opptrådte hun jevnlig i mediene som forkjemper for fri abort.
"Denne saken er det eneste jeg lever for. Grunnen til at jeg lever, spiser og puster er abort", uttalte hun til et nyhetsbyrå i januar 1995.
Men i 1995 endret McCorvey plutselig standpunkt. Hun erklærte seg som gjenfødt kristen, og sammen med predikanten Flip Benham var hun med og grunnla Roe No More, en organisasjon som arbeidet for å få opphevet retten til fri abort.
Kort tid før sin død i februar 2017 hevdet McCorvey at hennes helomvending hadde vært et skuespill. Hun hadde gjort det hele for pengenes skyld.
"Jeg tok imot penger fra abortmotstanderne. De stilte meg foran et kamera, og jeg sa det de ville at jeg skulle si", forklarte hun.
USAs høyesterett består av ni dommere som sitter på livstid. I 2022 var det flertall for å omstøte Roe v. Wade.
Nye dommere fjernet retten til abort
I nesten 50 år hadde Roe mot Wade stått ved lag. Men i 2022 var det slutt.
Amerikanske abortmotstandere har gjort flere forsøk på å få omgjort Roe v. Wade, blant annet ved å gi delstatene mulighet til å vedta lover som begrenser retten til abort.
Når sakene har havnet i høyesterett, håpet abortmotstanderne på en dom som ga dem medhold i at delstatene selv kunne bestemme abortlovgivningen.
Men høyesterett endte alltid opp med å stadfeste Roe v. Wade, og dermed retten til abort i hele USA.
I 2021 brakte delstaten Mississippi igjen en sak inn for høyesterett.
President Donald Trump hadde nettopp utnevnt tre konservative dommere.
De forskjøv balansen i favør av abortmotstanderne, og domstolen ga Mississippi medhold.
Avgjørelsen innebærer at delstatene nå har rett til å begrense kvinners rett til abort - og dermed blir Roe v. Wade omstøtt.
Abort er nå forbudt i 14 delstater, for det meste i den sørøstlige delen av USA.
Abortmotstandere kjøper hjelp
Under innspillingen av dokumentarfilmen "AKA Jane Roe" om McCorvey avslørte journalister at McCorvey hadde mottatt mer enn 450 000 dollar fra abortmotstanderne.
Det er ukjent hva McCorvey egentlig tenkte om sviket som fulgte med hennes rolle som Jane Roe.
Men i selvbiografien "I am Roe" fra 1994 forsøkte hun å sette ord på sin rolle i en av det 20. århundres mest sentrale rettssaker:
"Jeg var ikke feil person til å bli Jane Roe. Jeg var heller ikke den riktige personen til å bli Jane Roe. Jeg var bare personen som ble Jane Roe. Og mitt livs historie, det gode og det dårlige, ble en liten del av historien."