Sju historiske grunner til at katalanerne krever selvstendighet

1) Regionen har sin egen historie

Catalonia har sin egen spesielle historie fra lenge før området ble en del av Spania.

De tidligste konturene av det som i dag utgjør regionen Catalonia, stammer fra begynnelsen av 800-tallet. Her klarte nemlig den sentraleuropeiske frankerkongen Karl den store å erobre området fra araberne, som hadde hersket over det i rundt 80 år.

Karl den store innlemmet området i Frankerriket som en form for buffersone mellom muslimene i sør og hans eget kristne rike i nord.

De neste hundre årene var området underlagt forskjellige grevskaper med hovedsete i områdets hovedby, Barcelona. Men selv om grevene var utpekt av Frankeriket i nord, fikk den lokale kulturen og identiteten lov til å utvikle seg.

Fra 878 e.Kr. ble området ledet av grev Wilfred den hårete. Mannen med det noe spesielle tilnavnet spiller i dag en stor rolle i katalansk selvforståelse.

Wilfred ble nemlig den siste lederen som var direkte innsatt av frankerne. Etter hans død gikk makten i arv fra far til sønn, og i år 985 ble katalanerne endelig helt fri fra frankerne i nord.

Det betydde at de stort sett var selvstendige frem til de på midten av 1100-tallet ble underlagt nabo-kongeriket Aragón, som i dag utgjør Catalonias naboregion i Spania.

Selv om Catalonia nå formelt var underlagt Aragón bevarte regionen en høy grad av selvstendighet, med blant annet egne lover.

På 1400-tallet giftet kong Ferdinand 2. av Aragón seg med Isabella 1. av Castilla, og de la dermed kimen til det samlede spanske kongeriket.

I 1714 oppsto det samlede Spania som vi kjenner i dag, og Catalonia ble formelt en spansk region.

Siden da har graden av Catalonias selvstendighet variert vesentlig.

2) Katalanerne utgjør en nasjon

Mens mange av innbyggerne i Spanias øvrige 16 regioner definerer seg selv som spanjoler, forholder det seg annerledes med landets nordøstligste region. Her definerer en stor del av befolkningen seg først og fremst som katalaner.

Katalanerne anser seg nemlig som en samlet nasjon med felles historie, kultur og ikke minst språk.

Mens 72 prosent av den spanske befolkningen har spansk som morsmål, har opp mot 4 millioner katalansk som førstespråk.

Og selv om både spansk og katalansk er offisielle språk i Catalonia, brukes katalansk ofte i både utdannelsessammenheng og i offentlige skriv.

3) Katalanerne har beseiret Spania før

I årenes løp har det vært mange blodige kamper mellom opprørske katalanere i nord og kongetro tropper fra Spania. Særlig én krig huskes av katalanerne, for den førte til et kort øyeblikks selvstendighet.

Under den europeiske 30-årskrigen på 1600-tallet kom det til hissige kamper mellom de to store nabolandene Spania og Frankrike.

Krigssituasjonen ble utnyttet av de katalanske separatistene, for i 1640 erklærte de Catalonia for selvstendig republikk under beskyttelse av den franske kong Ludvig 13.

Erklæringen gikk ikke ubemerket hen, og som en motreaksjon sendte Spania 26 000 soldater mot Barcelona for å knuse de gjenstridige katalanske bøndene, som vant slaget mot alle odds.

Gleden ble imidlertid kortvarig for katalanerne. I 1648 endte 30-årskrigen, og som følge av den ble en stor fredsavtale underskrevet.

Den innebar blant annet at Frankrike trakk all støtte fra de selvstendighetslystne katalanerne, og det fikk den spanske konge Filip 5. til enda en gang å sende tropper mot Barcelona.

I 1652 var Catalonia igjen under spansk styre.

4) Napoleon ga håp om selvstendighet

Under Napoleonskrigene på 1800-tallet kjempet Spania og Frankrike enda en gang innbitt mot hverandre.

Napoleon levde tilsynelatende etter mottoet ”min fiendes fiende er min venn,” for i 1810 erklærte han Catalonia selvstendig republikk under hans beskyttelse.

Men igjen ble gleden kortvarig for katalanerne. Bare to år senere annekterte Napoleon nemlig området, og gjorde det til en del av Frankrike.

Da Napoleon i 1814 led sitt endelige nederlag, ble Catalonia igjen spansk.

5) Katalansk kultur ble moderne

På 1800-tallet blomstret den spanske romantikken og nasjonalismen i store deler av det spanske kongeriket.

Men ikke i Catalonia. Her vokste det nemlig frem en regional nasjonalisme med fokus på katalansk identitet, språk og kultur.

6) Undertrykkelse slo tilbake

Utallige forsøk på å utrydde enhver form for katalansk nasjonalisme til fordel for for eksempel en spansk, har så langt vist seg nytteløs.

Faktisk tyder mye på at den kulturelle og språklige undertrykkelsen som katalanerne har vært utsatt for gjennom regionens lange historie, i dag har stor betydning for de katalanske separatistene, som oppfatter sin historie som litt av en lidelseshistorie.

Særlig huskes den fascistiske diktatoren Fransisco Francos redselsregime, der titusenvis av katalanere ble utsatt for forfølgelse, tortur og drap.

Samme tendens kan for øvrig spores blant Spanias baskere i den nordvestlige delen av landet. De har også kjempet mot kulturell undertrykkelse og for løsrivelse i årevis.

7) Catalonia er en rik region

Av de mer aktuelle begrunnelsene for løsrivelse teller særlig økonomien.

I 2006 rammet finanskrisen store deler av verden, og Spania ble spesielt hardt utsatt.

Arbeidsløshet og gjeld har i mange år preget flere av Spanias regioner, men i Catalonia ser økonomien annerledes ut, og regionen regnes i dag av mange som Spanias økonomiske kraftverk.

I 2016 hadde regionen for eksempel et BNP som tilsvarte en femtedel av Spanias samlede BNP, selv om regionen bare er en av i alt 17 autonome regioner i Spania.

Takket være den spanske regjeringen i Madrid er Catalonia derfor pålagt å betale milioner av euro til de øvrige spanske regionene i henhold til en økonomisk utligningsmodell.

Rimeligheten i den ordningen er for mange i Catalonia vanskelig å få øye på, og derfor er den økonomiske situasjonen i dag også en vesentlig årsak til ønsket om løsrivelse.