Visste du at nordmennene solgte de forblåste Hebridene til skottene for 4000 mark i 1266 for å unngå krig, eller at nederlandske kjøpmenn ifølge myten kjøpte hele Manhattan for en eske perler?
Ta et dypdykk i historiens første, største og mest vanvittige salg av landområder.
Innholdsoversikt
Skottene kjøpte Hebridene av Norge.
Siden tidlig vikingtid på 800-tallet hadde norske sjøfolk slått seg ned på Hebridene nordvest for Skottland, men i middelalderen ville skottene at området, som grenser til Skottland, skulle innlemmes i deres rike.
På 1200-tallet forsøkte den skotske kongen Aleksander 3. å kjøpe øygruppen av nordmennene.
Da de nektet, angrep skottene skandinavene på øya Isle of Skye i 1263. Den norske kongen Håkon Håkonsson flyktet til Orknøyene, der han samme år døde av ukjente årsaker.
Sønnen og etterfølgeren, Magnus Lagabøter, var mer innstilt på handel slik at han kunne slippe å krige og heller konsentrere seg om forholdene hjemme i Norge.
- juli 1266 undertegnet Magnus og Aleksander 3. en fredsavtale i den skotske byen Perth.
For 4000 mark - eller cirka 46 millioner kroner i dag - kjøpte skottene Hebridene og Isle of Man av nordmennene. I tillegg skulle skottene betale en årlig avgift på 100 mark - en avtale som gikk helt i glemmeboken i årene etter landoverdragelsen.
Svenskene solgte Estland til russerne
Den 10. september 1721 betalte russerne to millioner riksdaler til svenskene slik at tsar Peter den store kunne innlemme Estland og området rundt dagens Sankt Petersburg i riket sitt.
Selv om avtalen så frivillig ut på papiret, var overdragelsen av de svenske østersjøkoloniene på ingen måte et resultat av en fredelig handel. Avtalen ble nemlig inngått som en del av freden i Nystad, som satte punktum for den 21 år lange store nordiske krig.
Russiske styrker hadde invadert de østlige områdene, og svenskene hadde ikke noe annet valg enn å undertegne fredsavtalen.
Nederlenderne kjøpte Manhattan for en slikk og ingenting
Det originale salgsdokumentet viser at Manhattan ble kjøpt for en verdi av 60 gylden. Om det ble betalt i perler, naturalier eller gull er ukjent.
I 1626 ble nederlenderen Peter Minuit utnevnt til guvernør i Ny-Nederland på østkysten av det som i dag er USA.
Minuit satte straks i gang med å finne land til en ny nederlandsk hovedstad i Nord-Amerika.
Allerede i mai samme år betalte han indianerne på Manhattan ved Hudson-elvens utløp for å få overta øya deres slik at den kunne brukes som byggeplass.
I et internt notat i Det nederlandske vestindiske kompani står det:
"De har kjøpt øya Manhattan fra de ville til en verdi av 60 gylden".
Historikerne er uenige om hva Minuit brukte som betalingsmiddel og hvilken indianerstamme som ble presset til å selge.
Ifølge historikeren Nathaniel Benchley forhandlet Minuit ved en feil med en lenape-stamme som ikke engang bodde på Manhattan. Likevel bestemte han seg for å innlemme Manhattan i det nederlandske riket, til stor forargelse for Manhattans fastboende wappinger-indianere.
Dermed brøt det ut blodige kamper med wappinger-indianerne da flere nederlandske familier slo seg ned på 1640-tallet.
Oppkjøpene i Florida og Louisiana var enorme
I 1803 kjøpte USA Louisiana-territoriet av Frankrike.
Kjøpet av det enorme territoriet, som strakte seg fra Mexicogolfen i et bredt belte opp til Canada, fordoblet nesten USAs størrelse og la grunnlaget for oppdagelsen og utforskingen av nye områder i det vestlige USA.
Samtidig begynte det spanske imperiet å slå sprekker, og den sumpete kolonien Florida ble en økonomisk byrde for spanjolene, som ikke hadde krefter til å ta vare på halvøya i det som nå er det sørøstlige USA.
Ettersom de engelsktalende amerikanerne nord for Florida også ønsket å utvide territoriet sitt, lå det til rette for en handel.
Louisiana-territoriet strakte seg over mer enn to millioner kvadratkilometer. Det omfattet det meste av det sentrale Nord-Amerika mellom Mississippi-elven i øst og Rocky Mountains i vest.
Etter årelange forhandlinger kom de amerikanske og spanske utenriksministrene John Quincy Adams og Luis de Onís til enighet i 1819: Spania avsto sitt Florida til USA, som til gjengjeld ga spanjolene Texas vest for Sabine-elven og en sum på fem millioner dollar.
Etter en viss nøling i Madrid trådte den såkalte Adams-Onis-avtalen endelig i kraft i 1821, og Florida ble amerikansk.
Handelsstasjon ble til den økonomiske supermakten Singapore
Britene nøyde seg ikke med å grunnlegge en handelsstasjon på øya Singapura i 1819 - de ville ha hele øya, helst før rivalen Nederland snappet den opp.
I mars 1824 delte de to europeiske kolonimaktene de sørøstasiatiske øyene i regionen mellom seg, og britene fikk blankofullmakt av nederlenderne til å overta øya, som de kalte Singapore.
Men ingen hadde rådført seg med lokalbefolkningen, og britenes sjefsforhandler John Crawfurd satte i gang en intens lobbyvirksomhet overfor de to malayiske lederne, sultanen og temenggongen som styrte Singapore.
Med en blanding av trusler og løfter ble de to lederne presset til å gå med på avtalen om vennskap og samarbeid som ble undertegnet 2. august 1824.
Crawfurd betalte dem 20 000 spanske dollar hver, og dermed var Singapore offisielt en del av Storbritannia.
Alaska druknet i gull og olje
- mars 1867 solgte Russland kolonien Alaska til USA for 7,2 millioner amerikanske dollar. Beløpet tilsvarer omtrent halvannen milliard norske kroner i dag.
Etter å ha lidd et ydmykende og kostbart nederlag mot britene og franskmennene i Krimkrigen (1853-1856) var tsar Aleksander 2. på desperat pengejakt, og salget av den nordamerikanske ødemarken fremsto som en opplagt løsning.
Dessuten hadde russiske pelsjegere i løpet av knappe 125 år gjort betydelige innhogg i Alaskas viktigste inntektskilde - bestanden av sjøoter.
Et salg av kolonien til nabolandet Canada - som på den tiden tilhørte tsarens dødsfiende britene - kom ikke på tale.
USA var i ferd med å utvide sitt territorium, og president Andrew Johnson drømte om å komme nærmere de lukrative markedene i Kina og Japan.
Amerikanernes kjøpelyst ble ikke mindre av at det ble funnet gull i Alaska i 1861.
Filippinene ble snytt
I 333 år var Filippinene spansk koloni, men 10. desember 1898 ga spanjolene fra seg eierskapet til den asiatiske øygruppen. Den ble solgt til USA for 20 millioner dollar, omtrent åtte milliarder norske kroner i dag.
Salget foregikk imidlertid ikke frivillig. Etter at spanjolene hadde erklært krig mot amerikanerne i april 1898 fordi de støttet cubanske opprørere, seilte den amerikanske marinen over Stillehavet til Manilabukten. Her senket de den spanske flåten.
Også på Filippinene gjorde befolkningen opprør mot kolonimakten. Og USA - som ønsket seg en handelsbase i det lukrative Øst-Asia - støttet opprørslederen Aguinaldo.
I august 1898 var spanjolene så presset av opprørerne at de valgte å overgi seg til USA i stedet for å lide et ydmykende nederlag mot øyas innfødte, som ble betraktet som primitive.
Under de fredsforhandlingene som fulgte i Paris, nektet USA å gi Filippinene selvstendighet. I tråd med datidens kolonialistiske ånd ble ikke en eneste filippiner spurt til råds før "salget" ble en realitet.