5 grunner til at islam “våknet” igjen

Etter 2. verdenskrig og avkoloniseringen strebet mange arabiske land mot ikke-religiøse samfunn etter vestlig forbilde. Men Iran, oljepenger og et nederlag for Israel kom i veien.

Etter 2. verdenskrig og avkoloniseringen strebet mange arabiske land mot ikke-religiøse samfunn etter vestlig forbilde. Men Iran, oljepenger og et nederlag for Israel kom i veien.

Bettmann/Getty Images

På 1970-tallet så verden en ny oppvåkning av islamske bevegelser. Det gjaldt spesielt i Midtøsten. Folkemassene gjorde opprør mot lederne som under avkoloniseringen etter 2. verdenskrig hadde forsøkt å forvandle tidligere tradisjonelle samfunn til moderne - ikke-religiøse - nasjonalstater.

Iran tok ledelsen. Til tross for en sterk økonomi og et høyt utdanningsnivå, kastet befolkningen landets vestligsinnede hersker, Reza Pahlavi, på porten til fordel for den religiøse lederen ayatollah Khomeini.

Andre land fulgte etter, og snart var den religiøse bevegelsen en sterk konkurrent til de dominerende politiske ideologiene.

1. Utdannelse

Akademikere ble skuffet

Antall universitetsstudenter i de arabiske landene ble tredoblet fra 1970 til 1977. Også kvinner fikk rett til utdannelse.

Etter 2. verdenskrig fikk mange tidligere kolonier sin uavhengighet. Det gjaldt også de arabiske landene, der vestlig-utdannede ledere forsøkte å modernisere samfunnene etter samme modell som de tidligere kolonimaktene.

Forbedret skolegang førte snart til fremveksten av en velutdannet og ambisiøs middelklasse. Men de nye økonomiene klarte ikke å innfri de nyutdannedes drømmer om status og forbruk på lik linje med Vesten. Skuffelsen fikk mange til å søke trøst i islam, som hadde stor fremgang blant middelklassen.

2. Krig

Ydmykende nederlag gjorde araberne religiøse

Under krigen i 1967 inntok israelske soldater Jerusalem, som både jøder, muslimer og kristne betrakter som hellig område.

© National Photo Collection

Anført av den egyptiske presidenten Nasser inngikk en rekke arabiske land på 1950-tallet et samarbeid basert på en felles nasjonalfølelse kalt panarabisme. Hensikten var å forene landene mot den felles fienden Israel.

Panarabismen ble satt på prøve i 1967, da arabere og Israel gikk til krig. Araberne tapte stort for erkefienden. Det ble slutten på nasjonalismen, som egentlig aldri hadde slått igjennom i de stammebaserte samfunnene. I stedet vendte araberne seg til islam som den samlende ideologien.

3. Kulturtap

Araberne ville tilbake til røttene

Verdenskort

Vestmaktene (markert med blått) og østblokken (markert med rødt) dominerte verden på 1970-tallet. De nøytrale landene (markert med grønt) omfattet mange tidligere kolonier.

© Vorziblix & Shutterstock

Stormaktene USA og Sovjetunionen dominerte kloden med hver sin ideologi etter 2. verdenskrig. Men for det store flertallet av befolkningen i de arabiske landene lød både de vestlige og de sosialistiske ideene hule og fremmede.

Befridd fra kolonitidens åk ønsket de i stedet å søke tilbake til røttene. Islam ble av mange sett på som et uttrykk for en opprinnelig identitet og en kultur renset for påvirkning og undertrykkelse fra utsiden.

4. Maktkamp

Oljepenger finansierte troen

Prisen på bensin steg fra 38,5 cent i mai 1973 til 55,1 i juni 1974 – en økning på 43 pst.

© Library of Congress

Til de arabiske landenes misnøye støttet USA erkefienden Israel med penger og våpen. For å tvinge amerikanerne til å endre adferd, stengte de i 1973 den oljeeksporten som Vesten var helt avhengig av. Knappheten fikk prisene til å stige.

Inntektene gikk til de arabiske statene, som brukte midlene i sin innbyrdes konkurranse om å bli områdets ledende makt. Saudi-Arabia hevdet seg bl.a. gjennom å finansiere moskébygging i store deler av verden.

5. Teknologi

Kassetter spredte budskapet

Kassettebånd

Khomeini talte inn sine prekener i sitt eksil i Neauphle-le-Château i Frankrike. De ble deretter smuglet inn i Iran.

© Shutterstock

På 1970-tallet tok fremtredende muslimske predikanter i Egypt opp sine religiøse taler på kassettbånd. På den måten kunne budskapet bringes ut til alle som eide en båndopptaker i løpet av få dager.

Den samme metoden ble brukt med stor suksess av den iranske ayatollahen Khomeini, som var blitt sendt i eksil av sjah-regimet. Ayatollahens støttespillere smuglet båndene inn i Iran og hjalp dermed til med å spre Khomeinis ord og sette i gang den iranske revolusjonen.