I 1096 sendte pave Urban 2. av gårde en hær mot Jerusalem for å ta tilbake kristendommens hellige steder fra muslimene.
To år senere kom korsfarerhæren til byen Edessa i det sørøstlige Tyrkia. Her avsatte korsfarerne den gresk-ortodokse lederen og satte inn en av sine egne, Balduin av Boulogne.
Edessa utgjorde korsførernes første stat. Det skulle komme flere. Korsfarerstatene strakte seg i storhetstiden over et bredt belte som dekket kysten langs dagens Tyrkia, Syria, Israel og Palestina. Korsfarerne kalte området Outremer, som betyr ’oversjøisk’.
De fire statene – grevskapet Edessa, fyrstedømmet Antiokia, grevskapet Tripoli og kongedømmet Jerusalem – skulle de neste to hundre årene spille rollen som den romersk-katolske kristendommens forpost og som et religiøst, kulturelt og militært bolverk mot de omkringliggende muslimske landene.