Muhammed avbildes aldri med ansikt i islamsk kunst.

© creative commons

6 grunner til at islam er splittet i sunni og sjia

Islam hadde knapt rukket å slå røtter i Midtøsten på 600-tallet før den nye religionen ble splittet i to hovedretninger: sunni- og sjiaislam.

22. desember 2017 av Emrah Sütcü

Til tross for enighet om religionens kjerneelementer, blant annet guden Allah, profeten Muhammed og den hellige bok Koranen, sto de to trosretningene steilt mot hverandre.

De siste 1400 årene har blodige massakrer, kriger og forfølgelser drevet sunni- og sjiamuslimene stadig lenger fra hverandre, og i dag er Midtøsten skarpt delt mellom de to grupperingene. I sentrum for konflikten står en arvestrid.

1. Profeten etterlot seg ingen arvtager

Da islams grunnlegger, Muhammed, døde i år 632 e.Kr., etterlot han muslimene i villrede. Han hadde nemlig ikke utpekt noen kalif som skulle videreføre hans åndelige og politiske lederskap. 

Flertallet av muslimene mente at Muhammeds venn Abu Bakr var den opplagte lederen, mens et mindretall mente at arvefølgen gikk gjennom blodet, og pekte på Muhammeds fetter og svigersønn, Ali.

2. Ali ble drept

Sunnimuslimene, som pekte på Muhammeds venn Abu Bakr som leder, vant maktkampen i første omgang. 

Bakr ble kalif, og etter ham fulgte kalifen Umar, deretter Uthman. Men da Uthman ble drept av politiske rivaler i 656, var Muhammeds fetter Ali den eneste reelle kandidaten til å bli ny kalif. 

Til hans ulykke var riket nå splittet av maktkamper, og flere av dets ledende menn stilte spørsmål ved lederskapet hans. 

Snart brøt det ut borgerkrig, og Ali måtte gå til krig. Han vant på slagmarken, men da han i år 661 satt fordypet i bønn, ble han drept av en sunnimuslimsk snikmorder.

3. Massakre styrket identiteten

I oktober 680 dro Hussein – Alis sønn og Muhammeds barnebarn – gjennom et ørkenområde med familien sin. Sunnimuslimene satt igjen på kalif-tronen, men som profetens barnebarn gjorde Hussein krav på den. 

Derfor omringet sunniene Hussein og familien, og drepte alle. Massakren ble avgjørende for sjiamuslimenes identitet, og de minnes den stadig med årlige seremonier.

Hussein og hans 72 nærmeste slektninger ble halshogd.

© Imageselect

4. Ord viktigere enn gjerninger

Fra år 700 begynte sunni- og sjiamuslimene å trekke i hver sin teologiske retning. De var enige om det meste, men spørsmålet om hvilken betydning imamene hadde, splittet dem.

Sjiamuslimene la stor vekt på imamenes ord, mens sunniene vektla Muhammeds handlinger og levesett høyere.

5. Sjiaislam ble iransk

På slutten av 1400-tallet var det kaos i Midtøsten. Gamle riker var i oppløsning, og i 1501 utnyttet en sjiamuslimsk orden maktvakuumet til å innsette sin egen konge: den 14-årige Ismail. 

Den unge, religiøse kongen gjorde sjiaislam til statsreligion i sitt nye rike, som hadde sentrum i det nåværende Iran. Han ekspanderte riket, og sjiaislam ble en langt mer offensiv tros- retning enn tidligere.

6. Revolusjon skapte frykt hos sunniene

I 1979 måtte den iranske, vestligsinnede sjahen Muhammad Reza Pahlavi flykte ut av Iran etter store folkelige protester. 

I stedet overtok den religiøse lederen Khomeini makten i Iran og innførte en streng sjiamuslimsk republikk, som brutalt nedkjempet all politisk motstand.

I resten av Midtøsten ble begivenhetene fulgt med vaktsomme blikk, og av frykt for at sjiamuslimene i Irak skulle la seg inspirere av trosfellene i Iran, invaderte Irak – med støtte fra en rekke sunnimuslimske land – Iran. 

Krigen varte i åtte år og kostet 500 000 mennesker livet, men sikret at den sjiamuslimske revolusjonen ikke spredte seg til andre deler av Midtøsten.

85 prosent av verdens muslimer bekjenner seg i dag til sunniislam, mens 15 prosent er sjiamuslimer.

Religion har stor betydning

Religion har gjennom tidene vært årsak til mange av verdens begivenheter, kriger og konflikter – og er det fortsatt.

I HISTORIE har vi derfor alltid med en religionshistorie.

Hvis du skynder deg, kan du akkurat nå få hele tre nummer av HISTORIE og lære mer om religionene som har formet verden - alt sammen til knallpris!

Slå til her

Les mer

Deniz Kitir: Klassisk & moderne islam – grundbog til islam, Systime, 2010 Jean Butler: Gads leksikon om islam, Gads Forlag, 2008

Kanskje du er interessert i