6 grunner til Jesu suksess
I oldtiden kjempet et utall religiøse menigheter om tilhengernes gunst. Blant de største var dyrkerne av romernes guder samt den egyptiske gudinnen Isis og persernes solgud Mithras. Alle tapte for en predikant fra landsbyen Nasaret i det okkuperte Palestina: Jesus.
Etter et år som misjonær hadde Jesus sikret seg stor popularitet blant innbyggerne i Palestina.
Til tross for forbud og forfølgelse vokste den lille kristne sekten seg større for hvert århundre – og i dag er den verdens største religion med vel to milliarder troende.
Hemmeligheten bak den store gjenklangen Jesus vant var enkle budskap og løftet om en plass i paradis. Men han ville aldri ha lyktes uten hjelp fra konger og keiser.
1. Kristendom begynte med dåpen
Svært lite er kjent om Jesu liv. Men ifølge evangeliene skal han som nesten 30-åring ha sluttet seg til Johannes døperen og latt seg døpe av ham. Johannes var en beinhard predikant som forkynte at Messias snart ville komme.
Siden den gang har dåpen fungert som et symbolsk opptaksritual i den kristne menigheten, der barnet blir døpt i Sønnen, Jesu, navn.
Ifølge evangeliene viste en hvit due seg under Jesu dåp – et symbol på Den hellige ånd.
2. Historiene ble husket
Som predikant fikk Jesus snart en flokk følgere. Ifølge apostelen Matteus kunne han overbevise tilhørerne sine uten å fremstå som en skinnhellig skriftlærd.
Blant tilhørerne var Jesu nærmeste krets – de tolv disiplene. Etter frelserens død fikk de beskjed om å vandre ut i verden for å spre budskapet. Fortellingene deres gikk fra munn til munn i hele Midtøsten og fant veien til Det nye testamentet, der en del av beretningene ble samlet.
3. Han lovet at paradis var for alle
Budskapet om at det harde livet på jorden ville bli avløst av en plass i himmelen etter døden, vant gjenklang blant mange fattige og slaver.
I motsetning til andre religioner lovet Jesus at det var plass til alle i paradis. Løftet om rettferdighet var en stor trøst i oldtiden og senere også i middelalderen.
4. Religionen kom kongen til gode
Riktig nok hadde Jesus særlig henvendt seg til samfunnets fattige og skapt opptøyer mens han levde, men snart tok også makthaverne den nye troen til seg. På 300-tallet avskaffet de romerske keiserne religionsfrihet og gjorde kristendommen til statsreligion, og i Norden innså kongene at en sterk kirke kunne styrke makten.
5. Nattverden sikret frelserens ettermæle
Jesus ville sikre seg at de kristne husket ham og kristendommen lenge etter hans død, og inviterte derfor sine tolv disipler til middag i påsken. Han tok brødet de spiste og sa at det var hans legeme. Det samme gjorde han med vinen, som var hans blod.
Denne middagen mintes de første kristne i husmenigheter ved å møtes og spise et medbrakt måltid sammen til rundt år 300 e.Kr., da de første kirkene ble bygd. Her ble ritualet fra «den siste nattverden» fastholdt, og det har senere vært en del av den kristne gudstjenesten.
Jesu prekener om Guds kjærlighet og tilgivelse skaffet ham stadig flere følgere.
6. Oppstandelsen var det beste argumentet
Den romerske historikeren Tacitus omtaler i et skrift fra 117 e.Kr. en «Kristus» som ble henrettet av stattholderen Pontius Pilatus. Tacitus nevner ikke at den henrettede to dager etter korsfestelsen sto opp fra de døde – slik Bibelen forteller. Beretningen om Jesus som overvant døden første påskedag, ble senere fremhevet som beviset på at han måtte være Guds sønn.
Videre sikret romernes barbariske henrettelsesmetode kirken et enkelt og slagkraftig symbol – korset som Jesus ifølge Bibelen døde på for å sone hele menneskehetens synder.
På den tredje dagen etter døden på korset sto Jesus opp igjen, ifølge Bibelen.