7 myter om Jesu fødsel

1. FØDESTED

Ble Jesus født i Betlehem?

Myten: Ifølge Juleevangeliet dro den gravide Jomfru Maria og hennes forlovede, Josef, fra sitt hjem i Nasaret til Betlehem for å skrives inn i keiser Augustus’ manntall. Da paret endelig nådde frem, fødte hun Jesus og la ham i en krybbe.

Forklaringen: Det er godt dokumentert at romerne gjennomførte flere folketellinger i årene rundt Jesu fødsel. Kildene forteller imidlertid ikke at borgerne skulle telles i fødebyen – noe som kunne bety lange reiser.

Avstanden mellom Betlehem og Nasaret er rundt 100 kilometer i luftlinje, og det var etter datidens målestokk langt, uansett om reisen ble foretatt til fots eller på eselrygg.

I praksis ville reisen ha vært enda lenger, for paret ville trolig ha valgt en rute utenom området Samaria.

Ifølge flere kilder var forholdet mellom jøder og samaritanere svært anstrengt, og reisende jøder risikerte å bli plyndret eller drept hvis de viste seg der.

Etter all sannsynlighet ble Josef og Maria altså hjemme i Nasaret.

Når Bibelen likevel forteller at Jesus ble født i Betlehem, skyldes det ifølge historikerne at byen ble regnet som kong Davids fødeby – og profeter hadde spådd at jødenes frelser skulle fødes her.

2. FØDSELSDAG

Har Jesus fødselsdag 24. desember?

Myten: Når kristne feirer jul i slutten av desember måned, skyldes det ifølge tradisjonen at Jesus ble født på et tidspunkt om natten mellom 24. og 25. desember.

Forklaringen: Feiringen av Jesu fødsel henger i høyere grad sammen med de førkristne tradisjonene, for det står ingenting i Bibelen om at Jesus ble født i desember måned. Blant forskerne er det verken enighet om fødselsdato eller fødselsår.

Når julen likevel feires i slutten av desember, skyldes det trolig at romerne, før de ble kristne, feiret midtvintersfest 25. desember.

På mange måter minnet romernes fest om høytiden vikingene feiret i slutten av desember.

Navnet «jul» minner til forveksling om den hedenske norrøne festen «jól», som var en fest for vintersolverv. Her feiret skandinavene at lyset vendte tilbake.

De kristne fortsatte den gamle tradisjonen, men forklarte den i stedet med Jesu fødselsdag. I den østlige delen av Romerriket insisterte man imidlertid på å feire dagen 6. januar.

Den tradisjonen holdes stadig i hevd i for eksempel Russland.

3. JOMFRUFØDSEL

Var Maria jomfru da hun fikk Jesus?

Myten: Som et av verdens aller største mirakler ble den unge Maria gravid og fødte en sønn uten å ha vært sammen med en mann.

Forklaringen: En nærliggende forklaring på at Jomfru Maria ble gravid som jomfru, er en enkel oversettelsesfeil.

I Det gamle testamentet forutser jødiske profeter nemlig at en «ung kvinne» vil føde en sønn.

Da den hebraiske teksten ble oversatt til gresk, ble det hebraiske ordet alma, som betyr «ung kvinne», oversatt til det greske ordet parthenos – «jomfru».

Det hebraiske ordet for jomfru, betula, fins derimot ikke i Det gamle testamentet.

4. MESSIAS

Var Jesus Guds sønn?

Myten: Ifølge den kristne tradisjonen var Jesus fra Nasaret hele verdens frelser. Han var Gud, Guds sønn og menneske på en og samme gang.

Forklaringen: De fleste historikere er enige om at Jesus var en historisk person, men spørsmålet om hans guddommelighet er mer åpent.

I år 325 så den romerske keiser Konstantin seg nødt til å innkalle 300 biskoper til kirkemøte for å få avgjort hvem og hva Jesus egentlig var.

Møtet slo fast at han var både guddommelig, Guds sønn og menneske. Konklusjonen var ikke enstemmig, men har siden vært dominerende.

5. JULESTJERNEN

Var Betlehemsstjernen en ordentlig stjerne?

Myten: «Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var». Slik skildrer Mattheusevangeliet Betlehemsstjernen, som ifølge Bibelen ledet de såkalt vise menn til Jesus.

Forklaringen: I dag tviler astronomene på at en stjerne viste seg over Betlehem. De fleste heller til at beretningen om stjernen bygger på et synsbedrag.

I årene rundt Jesu fødsel dukket det nemlig opp flere særegne himmelfenomener. Det gjelder for eksempel en rekke kometer og sjeldne planetkonjunksjoner mellom Jupiter og Saturn.

Muligheten for en eksploderende stjerne, en såkalt supernova, kan astronom- ene heller ikke utelukke – selv om de understreker at supernovaen er den minst sannsynlige forklaringen.

6. TRE VISE MENN

Fikk Jesus besøk av vise menn?

Myten: Ifølge Mattheusevangeliet fikk den nyfødte Jesus besøk av vise menn fra Østerland, som ga ham gavene gull, røkelse og myrra. I den gjengse overleveringen er antall vise menn tre – og noen ganger forfremmes de til hellige konger.

Forklaringen: Antall vise menn er ikke nevnt i Bibelen, og antallet er trolig senere blitt satt til tre, fordi Jesus mottok tre gaver.

I Bibelen er det heller ikke belegg for å omtale dem som konger – faktisk er det usikkert om de overhodet var vise. I den originale greske teksten beskrives de som «magi». Det ordet

beskriver snarere en prest eller en magiker som drev med stjernetyding. Slike var det flere av på Jesu tid.

7. HYRDERNE

Kunne gjeterne sove ute på marken i desember?

Myten: I Bibelens fortelling om Jesu fødsel heter det at gjeterne sov på marken. «Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin», står det i Lukasevangeliet.

Forklaringen: I den religiøse teksten fremgår det ikke noe sted at Jesus ble født i desember måned.

Men hvis det var tilfelle, ville det ikke endre på beretningens sannhetsverdi.

Om vinteren forvandlet det støvete ørkenlandskapet seg nemlig til frodige gress-enger, og der overnattet både gjetere og sauer.

«De beste månedene for gjetere i Betlehem er om vinteren», skrev arkeologen James Kelso da han i 1926 deltok i en utgravning i det daværende Palestina.

Om en engel virkelig vekket gjeterne den myteomspunne natten for å fortelle om Jesu fødsel, er derimot en trossak.