Alt du trenger å vite om sankthans

Sankt Hans er et annet navn på Johannes Døperen.

Johannes Døperen er en sentral skikkelse i Det nye testamente, og i bibelhistorien er han nært knyttet til Jesus.

Johannes Døperen skildres i både Bibelen og i apokryfe skrifter som en profet og predikant som forkynte at jødenes Messias var på vei.

Han praktiserte dåpshandlinger og døpte også Jesus da deres veier møttes ved Jordanelven i Palestina.

Ifølge overleveringen ble Johannes født et halvt år før Jesus. Dette er grunnen til at Johannes Døperens navnedag feires den 24. juni (eller 23. juni) – et halvt år etter Jesu egen fødselsdag den 24. desember.

I et av evangeliene kan man blant annet lese hvordan Johannes Døperen sammenligner seg med Jesus: «Han skal bli større, jeg skal bli mindre» (Johannesevangeliet 3, 30). Den passasjen indikerer at Johannes Døperen tydelig så at Jesus var over ham i status.

Den samme symbolikken kommer også til syne ved at dagene blir kortere etter sankthans (Johannes Døperens fødsel) og lengre etter jul (Jesu fødsel).

Sankthansaften er tradisjonelt en tilbakevendende årlig midtsommerfeiring hvor også sommersolverv feires.

Solverv faller den 21. juni og 21. desember og markerer de to dagene i året da solen er fremme i henholdsvis lengst og kortest tid.

Fra og med sommersolverv den 21. juni begynner dagene å bli kortere, mens de fra den 21. desember blir lengre.

Sommersolverv har blitt feiret i flere tusen år, og selv om dagen offisielt først faller den 21. juni, er det mye som tyder på at kristendommen fikk medvind med feiringen av Johannes Døperens fødselsdag den 24. juni fordi disse to dagene faller så tett på hverandre.

Tradisjonen med å tenne bål på sankthans er forankret i overtro. Natten var etter sigende fylt med overnaturlige krefter og magi, og bålet ble brukt som et vern mot det onde som var på farten – inkludert hekser.

Folkemytene forteller at heksene møttes på Nord-Tysklands høyeste fjell, Bloksberg i Harzen, og dem ville man nødig ha for nærme.

I et forsøk på å skremme dem vekk ble det tent opp store bål ute i det fri.

I enkelte land har det siden begynnelsen på 1900-tallet vært tradisjon for å brenne hekselignende figurer på bålet i forbindelse med sankthansaften som et symbol på at man skiller seg av med det onde.

Siden man trodde at onde, overnaturlige krefter var spesielt aktive rundt sankthans – og at hekser i den forbindelse var noen av dem man gjerne ville jage bort – ble det tradisjon i flere land at heksefigurer skulle på bålet på sankthans.

I dag er det mange som anser slike heksebrenninger som en kontroversiell og barbarisk handling fordi det gir assosiasjoner til de omfattende og systematiske hekseforfølgelsene som fant sted - særlig i Europa - i perioden fra ca. 1450 til 1700.

Her ble flere tusen kvinner (og menn) i Europa torturert og brent til døde fordi de var blitt dømt for å være hekser.

Store bål og brenning av heksefigurer er ikke bare forbeholdt sankthans.

Lenge før man begynte å feire Johannes Døperens fødselsdag var det i flere land i Nord- og Sentral-Europa tradisjon for å tenne opp for ilden i håp om å skremme vekk heksene.

Det foregikk – og foregår fortsatt i flere land – den 30. april på Valborgsnatten (Walpurgis Night).

Kvelden har sitt navn etter Sankt Walburga (på norsk Valborg), en engelsk prinsesse fra 700-tallet som levde og virket som abbedisse i Tyskland. Hun døde i 779 og ble helgenkåret den 1. mai 870.

Natten fra 30. april til 1. mai regnes noen steder som heksenes store fest, og spesielt i Tyskland og Sverige gjør man fortsatt mye ut av Valborgsnatten.

Det tennes bål over store deler av Europa når midtsommer og Johannes Døperen feires sankthansaften.

I de baltiske landene foregår feiringen av sankthans også ved å pynte opp med blomster og blomsterkranser.

Før 1900-tallet hadde bondesamfunn i land som Danmark, Tyskland, Nederland og Frankrike tradisjon for å markere dagen med en sankthans-ku. Ved å pynte en ku med perikumkranser kunne man ifølge gammel overtro hindre heksene i å stjele melk fra kyrne.

Søreuropeiske land som Spania, Portugal og Italia feirer sankthans natten mellom den 23. og 24. juni. Her feires og markeres solverv og Johannes Døperens fødsel med store fester og bål.

Også i land som England, Irland og Russland er det tradisjon for å tenne bål den 23. juni.

I Sverige er det tradisjon for å feire sommersolverv med blomster og dans.

Selv om datoen for festlighetene ligger nært de andre nordiske landenes feiring av sankthans, skiller svenskenes midtsommerfeiring seg markant fra en tradisjonell sankthans-feiring.

Sverige har siden 1952 feiret midtsommer på den fredagen og lørdagen som ligger nærmest den 21. juni. Nettopp det at feiringen hvert år rykkes til nærmeste helg gjør at det kan festes gjennom hele weekenden siden de neste dagene er fridager.

I tillegg til at den svenske tradisjonen skiller seg ut ved å være en feiring over to dager, er det verken bål eller heksebrenninger knyttet til festlighetene.

I stedet danser man rundt et trekors som er dekket med friske greiner, grønne blader og fargerike blomster – den såkalte «maistangen».

Det synges en mengde sanger, og flere av dem er fulle av bevegelse, dans og lek – som blant annet «Små grödarna», hvor man grynter som griser og kvekker som frosker.

Til festlighetene hører også spesielle kulinariske tradisjoner. Kryddersild, kalde poteter og 'gräddfil' (svensk melkeprodukt) er for eksempel alltid å finne på et svensk midtsommerbord. Det samme er ferske jordbær og snaps i store mengder.

Midtsommer er i dag en av Sveriges viktigste høytider.