Borgerkrigen som splittet islam
Noen år etter profeten Muhammeds død brøt det ut en maktkamp mellom forskjellige grener av familien hans. Da profetens svigersønn Ali ble utnevnt til kalif, stilte Aisha, som var Muhammeds enke, seg i spissen for en oppstand mot den nye kalifen.
I tredagersslaget ved Siffin i Syria kjempet Ali mot Muawiya, som senere etterfulgte ham som kalif.
Profeten Muhammeds enke Aisha skuet ut over sine styrker fra kamelryggen. Hun viss-te at dette var en skjebnetime. Når slaget tok til, var det ingen vei tilbake.
Det kan ha vært så mange som 50 000 krigere samlet utenfor byen Basra i Irak denne desemberdagen i 656 e.Kr. 24 år var gått siden Muhammed døde, og det unge islamske veldet sto nå overfor sin første borgerkrig. At en kvinne som Aisha førte kommandoen på slagmarken var et sjeldent skue, men hun var heller ingen vanlig kvinne. Hun beskrives ofte som Muhammeds yndlingskone, og så seg selv som «de troendes mor”.
I spissen for den veldige hæren var også hennes søskenbarn Talhah og Zubayr, som begge hadde tilhørt Muhammeds innerste krets.
Ali ibn Abi Talib den første muslimen
På den andre siden av slagmarken ventet den nyutnevnte kalifen Ali ibn Abi Talib og hans hær. Det sies at han ventet i det lengste for å se hva hans motstander ville gjøre. Som kalif var Ali det arab-iske veldets politiske og religiøse leder. Han var dessuten Muhammeds fetter og svigersønn. De hadde vokst opp i samme hjem, og ifølge tradisjonen hadde Ali konvertert til islam ti år gammel og blitt Muhammeds første mannlige følgesvenn.
For å kunne forstå hvorfor Aisha, Talhah og Zubayr gjorde opprør mot Ali må vi gå flere år tilbake i tid. En del av konflikten kan godt ha vært personlig. Flere år tidligere var Aisha nemlig blitt beskyldt for utroskap i sitt ekteskap med Muhammed. Ifølge tradisjonen spurte profeten Ali til råds, og hans svar var at det ville ha vært best å skille seg fra konen. Muhammed hørte ikke på rådet hans, men Aisha skulle aldri tilgi Ali for dette.
Muhammed døde i Medina i 632.
Abu Bakr ble kalif
Men konflikten var betydelig mer innfløkt enn som så. Ali hadde kjempet ved Muhammeds side og vært en av hans nærmeste forbundsfeller. Derfor mente Alis tilhengere at han burde ha blitt utpekt til profetens etterfølger. Men da Muhammed døde i 632, ble i stedet profetens svigerfar Abu Bakr valgt til kalif. Abu Bakr ble etterfulgt av Umar og deretter Uthman. Deres rike vokste fort takket være en rekke erobringer og kriger mot de østromerske og persiske rikene. I løpet av kort tid ble det islamske veldet en stormakt.
Uthman var fra en rik kjøpmannsfamilie i Mekka. Som kalif favoriserte han sine slektninger, noe som førte til et mindre opprør. I juni 656 ble Uthman drept i sitt hjem.
Ali kalif takket være rebellene
Opprørerne ville ha Ali som ny kalif, men til å begynne med avslo han tilbudet. Han mente at han trengte bredere støtte fra ledende muslimer for å bli leder. Det fikk han da også etter en del påtrykk fra opprørerne. To av dem som støttet Ali var Talhah og Zubayr, selv om flere kilder mener at de ble tvunget til det.
Slik kunne Ali bli valgt til ny kalif, men hans stilling var meget utsatt. Riktignok hadde ikke Ali vært innblandet i drapet på Uthman, men det faktum at opprørerne hadde hjulpet ham til makten, skapte stor mistenksomhet. Uthmans slektninger fra klanen Umayya forlangte at Ali skulle straffe drapsmennene.
Aisha gjør opprør mot Ali
De fikk også Aishas støtte. Siden hun var enke og faren hennes var død, kunne hun ta sine egne politiske beslutninger relativt fritt. Hun hadde en sterk stilling og mente at hun hadde rett til å utnytte den. Da Ali ikke lot til å ta noe oppgjør med Uthmans banemenn, innledet hun en oppstand mot den nye kalifen. Zubayr og Talhah byttet side og tok Aishas parti.
Muhammeds tredje kone, Aisha, fikk stor betydning for hvordan islam utviklet seg etter profetens død. Under den muslimske borgerkrigens første slag styrte hun troppene fra en kamel, derfor fikk det navnet kamelslaget.
Det blodige kamelslaget
De to hærene møttes utenfor byen Basra. Til å begynne med forsøkte partene å forhandle, men snart brøt det ut uroligheter mellom de to leirene. Det endte i et stort slag. Slaget har gått over i historien som Kamelslaget – en henvisning til det dyret Aisha red på og som spilte en nøkkelrolle i hendelsene.
Aisha satt i en howdah – en plattform som var surret fast på kamelryggen. Der hun satt kunne hun se ut over slagmarken og var godt synlig for både sine egne styrker og fienden. Ifølge alle tilgjengelige opplysninger ble slaget umåtelig blodig. Det fortelles at slagmarken var omgitt av hauger med falne soldater og avhogde kroppsdeler. Det kan ha falt rundt 10 000 mann denne dagen. To av dem var Zubayr og Talhah.
Opprørshæren startet slaget, men Alis styrker fikk snart et overtak. Rundt Aishas kamel ble de heftigste kampene utkjempet da hennes tilhengere desperat forsøkte å forsvare ekvipasjen. Pilene hvinte rundt howdahen hennes og boret seg inn i treverket. 45-årige Aisha var riktignok uskadd, men til slutt greide
Alis soldater å skjære bena av på dyret og tvinge det i bakken. Aishas styrker overga seg, og led-eren deres ble tatt til fange.
Ali behandlet Aisha med stor respekt. Han sparte hennes liv og sendte henne tilbake til Medina. Der levde hun i tjue år til, men uten å ta aktivt del i det politiske livet.
Uavgjort slag ved Siffin
Kamelslaget hadde ikke bare vært en blodig trefning. Det var også det første større slaget mellom tilhengerne av islam. Hendelsen skapte derfor et dypt sår i hele det islamske samfunnet.
Ali fikk heller ingen anledning til å hvile ut. Uthmans snikmordere var fremdeles på frifot, og kampene fortsatte. Ali ble nå utfordret av Muawiya, som var guvernør over Syria og tilhørte samme klan som Uthman. Hendelsene ble kjent som fitna (borgerkrigen).
Ali ble kalif etter den drepte Uthman. Men da han ikke straffet morderne, førte det til en oppstand mot ham.
Året etter støtte Alis og Muawiyas styrker sammen i et stort slag ved Siffin i Syria. I tre dager kjempet styrkene ved bredden av elven Eufrat. Tross harde kamper ga ikke slaget noen avklaring. Ali måtte forhandle med Muawiya, men oppgjøret ble svært kontroversielt.
Kharjittene innledet et nytt opprør
Mange av Alis tilhengere kunne ikke akseptere at han forhandlet med fienden. Dermed forlot de ham. Gruppen ble kjent som kharijittene – «de som går ut” – og de startet et nytt opprør mot Ali. Riktignok slo han disse opprørerne i slaget ved Nahrawan i 658, men gruppen overlevde. Tre år senere ble Ali drept av en kharijitt mens han ba i moskeen i byen Kufa i Irak, som Ali hadde gjort til hovedstad i sitt rike.
Etter Alis død ble Muawiya ny kalif og grunnla omayyade-dynastiet. Muawiyas etterfølgere skulle komme til å herske over det muslimske imperiet i nesten hundre år. Da dynastiet ble styrtet i 750, hadde det arabiske veldet ekspandert til dagens Spania og Marokko i vest og til Pakistan og Afghanistan i øst.
Sjiamuslimer og sunnimuslimer
Men borgerkrigen i Alis regjeringstid hadde skapt varig splittelse i det islamske samfunnet. Tilhengere av Alis parti (shia Ali), sjiaene, betraktet Ali som profeten Muhammeds rettmessige arvtaker. De mente at islams ledere skulle tilhøre profetens familie og utnevnte imamer i stedet for kalifer. Det var imamens rolle å tolke Muhammeds religiøse budskap.
Men sunniene kom til å se Ali som den fjerde og siste av de rettmessige kalifene. De mente at kalifene skulle velges etter personlig dyktighet – ikke slektskap med Muhammed. Splittelsen mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer har ført til mange politiske og religiøse motsetninger og konflikter, også i moderne tid.
Ali ligger gravlagt i Najaf i Irak. Moskeen som bærer hans navn, er et viktig valfartssted for sjiamuslimer.
Fakta: Konflikten mellom sunni og sjia består
Borgerkrigen i Alis tid som kalif fikk avgjørende historisk betydning, for den førte til en splittelse mellom grenene sunni og sjia. I dag er omtrent 80 prosent av verdens muslimer sunnier mens cirka 10–15 prosent er sjiaer.
Sjiaene utgjør størstedelen av befolkningen i Iran, Irak, Aserbajdsjan og Bahrain og har betydelige minoritetsgrupper blant annet i Libanon, Syria, Tyrkia, Saudi-Arabia, Pakistan og Jemen.
Den største forskjellen på sunnier og sjiaer er kanskje at sjiaene mener at Muhammed hadde utpekt Ali til sin etterfølger som leder for det muslimske fellesskapet. Ali og hans etterkommere var altså de rettmessige tolkene av Koranen og Muhammeds tradisjon.