Buddha har våknet

For 2500 år siden gjorde en ung mann opprør mot sin overbeskyttende far. Siddharta Gautama forlot sine palass og dansepiker for i stedet å leve på sultegrensen. Det hadde nær kostet ham livet, men så fant han svaret på det han søkte.

For 2500 år siden gjorde en ung mann opprør mot sin overbeskyttende far. Siddharta Gautama forlot sine palass og dansepiker for i stedet å leve på sultegrensen. Det hadde nær kostet ham livet, men så fant han svaret på det han søkte.

Ritzau Scanpix

Det finnes masser av bilder og statuer av Buddha, men egentlig vet ingen hvordan han så ut.

Han avbildes ofte i lotusstilling med bar overkropp, iblant med stor, blottet mage, iblant liggende, iblant leende, iblant flintskallet.

“Jeg hadde silkejakke på, mine tjenere holdt en hvit paraply over meg”. Buddha om sin oppvekst.

Hvem var han? Når folk spurte ham, ga han ifølge kildene en rekke kryptiske svar.

"Er du en gud?” spurte en del.

"Nei”, svarte han.

"En engel?” spurte de da.

"Nei”, svarte han igjen.

"En helgen?”, fortsatte de, men fikk igjen nei til svar.

"Hva er du da”? spurte de til slutt.

"Jeg har våknet”, erklærte han.

Dette svaret ble navnet hans. Buddha er en tittel som betyr "en opplyst”, "en som har våknet opp” fra uvitenheten.

Hans egentlige navn var Siddhartha Gautama.

En del forskere, spesielt på 1800-tallet, har tvilt på om han var en virkelig person, men hans eksistens kan faktisk dokumenteres.

Nye historiske kjensgjerninger, ikke minst innskrifter fra før vår tidsregning, har gjort dette mulig.

Men vi har få sikre opplysninger om ham. På basis av disse er det siden laget utrolige fortellinger, og det er vanskelig å skille den historiske personen fra alle mytene som omgir ham.

Det meste vi kjenner til er legender, og mange dreier seg om hans fødsel og liv.

De fleste forskere i Europa, USA og India tror at Buddha levde fra omkring 563 til 483 f.Kr. Andre, og spesielt i Japan, hevder at han levde 100 år senere.

Fødestedet lå sannsynligvis i dagens Nepal, ikke langt fra grensen til India.

Buddhas far var enten konge eller stammehøvding.

Etter tidens standard var oppveksten hans overdådig. "Jeg gikk i kapper av silke, og mine tjenere holdt en bred paraply over meg. Mine slaver kom alltid fra Benares”, skal han ha sagt.

Store klasseforskjeller

På denne tiden var ikke India som nå. Området langs den mektige elven Ganges besto av 16 ulike bystater som ble styrt av forskjellige ledere eller et råd av eldre menn.

Det offentlige og religiøse livet var dominert av prester, brahminer, som utgjorde en overklasse.

Brahminene snakket og skrev på sanskrit, et språk som var forbudt for de lavere kastene. Slik ble det skapt store skiller i samfunnet.

I dette miljøet oppsto det en rekke alternative tankeretninger. Man har identifisert minst 63 filosofiske skoler.

De konkurrerte innbyrdes, men felles for dem alle var at de vendte seg mot brahminenes eksklusive religion.

De fleste skolene døde ut eller ble sugd opp av den hinduismen som fra 300-tallet e.Kr. ble utviklet fra brahminenes lære.

Men buddhismen utviklet seg til en verdensreligion.

Ifølge en legende drømte Buddhas mor før hans fødsel at hun ble ført til Himalaya, der en hvit elefant trengte inn i magen hennes.

© Bridgeman Images

Historien om Buddhas fødsel følger mønsteret for hvordan berømte menns tilblivelse gjerne skildres i religiøse skrifter.

Faren fikk en engleaktig åpenbaring om at en sønn skulle bli født. Moren, Maya, drømte at fire konger førte henne til Himalaya, hvor fire dronninger badet og kledde henne i himmelske kapper.

Buddha, i form av en hvit elefant, kretset rundt henne tre ganger, berørte hennes høyre side og trengte inn i magen hennes.

En hellig man tolket drømmen. Barnets skjebne rommet en konflikt.

Han skulle enten bli en stor konge eller en opplyst åndelig lærer – en stor buddha.

Dersom han valgte å bli konge, ville han forene India og kanskje bli den største erobreren noensinne. Valgte han å bli en buddha, ville han derimot bli en verdensfrelser.

Faren ville at Siddharta skulle bli en stor konge. Ingen anstrengelser ble spart for at det skulle skje.

Tre palasser og 40.000 dansepiker ble stilt til sønnens rådighet. Han skulle ikke lokkes til et åndelig liv.

Sønnen ble pakket inn i bomull

Derfor ble det gitt streng beskjed om at ikke noe måtte forstyrre hans glede.

Når han var ute og red, ble tjenere sendt i forveien for at alt skulle ryddes av veien som kunne forstyrre hans sinnsro.

Men en dag fikk han se en svak, gammel mann, tannløs, gråhåret, krokete og krumbøyd. Siddharta ble sterkt berørt og oppdaget alderdommens realitet.

Faren ble rasende. Vaktstyrken ble utvidet.

Likevel møtte Siddharta på en annen ridetur en syk person i veikanten som også berørte ham sterkt. Under en tredje ridetur la han merke til et lik.

Siddharta sa da: "Er dette det endelige målet for alle vesener? Likevel skyver hele verden all frykt til side, aldeles forblindet. Snu vognen nå! Dette er verken tid eller sted for noen fornøyelsesreise!”

På en fjerde avstikker møtte Siddharta en merkelig mann: en munk med glattbarbert hode, kledd i okerfarget kappe og med en skål i hånden.

Da bestemte Siddharta seg for å trekke seg tilbake fra verden. Han forlot familien og luksuslivet. En versjon sier at han dro sin vei mens de sov.

Siddharta søkte nå et enkelt, asketisk liv for på den måten å finne åndelig forståelse og en vei til frigjøring fra menneskets vilkår.

Han sluttet seg til de fremste religiøse mestrene og tok til seg av deres visdom.

Han lærte yoga og filosofi. Men han var kritisk. Letingen ga ham ikke det han lengtet etter.

Læren spredtes fra India.

© Shutterstock

Buddhismen spredte seg fra India til hele Asia

Buddhas lære er en av de viktigste livs­anskuelsene i Asia.

I dag anslås det at religionen har rundt 500 millioner tilhengere over hele verden.

Buddhismen spredte seg til store deler av Asia via handelsveiene. Det var ingen politiske motiver, slik det var i enkelte land da kristendommen ble innført.

På 200-tallet f.Kr. begynte buddhismen å spre seg utenfor India. Det skjedde med fredelige midler, da keiser Ashoka etter en religiøs omvendelse sendte misjonærer til Sri Lanka, det sørlige Myanmar og Thailand.

Til Kina kom buddhismen gradvis via handelsveiene.

Japan ble nådd på 500-tallet e.Kr. og Tibet først på 600-tallet.

I dag finnes det over 500 millioner buddhister i verden, hvilket gjør den til verdens fjerde største religion.

I opprinnelseslandet India er de fleste dog hinduister, og kun ca. 0,7 prosent bekjenner seg til buddhismen.

Holdt på å sulte ihjel

Hans neste skritt ble å slutte seg til en gruppe asketer, mennesker som søkte åndelig opplysning ved å avstå fra all nytelse.

Det fortelles at når de fastet, spiste de så lite som seks riskorn om dagen.

Til slutt var Siddharta så svak at han holdt på å miste bevisstheten. Hadde det ikke vært for folk rundt ham, som tvang i ham litt varm risvelling, ville det ha kostet ham livet.

Denne opplevelsen lærte ham det meningsløse ved askesen.

Han fikk et første punkt i sin lære: middelveien mellom nytelse og asketisk ekstremisme – et rasjonelt liv der kroppen får hva den trenger for å fungere optimalt, men ikke mer.

Han sluttet med askese og selvtukt og viet seg i stedet til mystisk konsentrasjon i yoga.

En kveld nær Gaya i det nordøstlige India satte han seg under et fikentre. Stedet fikk senere navnet "ubevegelighetens sted” siden han satt helt stille.

Siddharta kjente hvordan gjennombruddet nærmet seg og opplysningen kom: en sterk lykkefølelse holdt ham fast på stedet i sju dager.

Ifølge legenden forsøkte han å reise seg den åttende dagen, men da kom nok en bølge av salighet over ham.

I 49 dager var han tapt i henrykkelse.

Deretter åpnet han seg mot verden. Siddharta var forvandlet og presenterte seg nå som Buddha, "den opplyste”.

Han hadde fått full innsikt i verdens natur og visste hvordan lidelse og bedrøvelse kan overvinnes.

Han fikk også vite at han var født på ny mange ganger, at han og alle andre vesener ble gjenfødt på grunn av handlinger, men at man kan få gjenfødelsen til å opphøre.

Dette ble kalt "de tre kunnskapene”. Opplysningen var et ufullstendig nirvana – det fullstendige inntreffer først ved døden.

Historiske buddhisttempler i Bagan, Myanmar.

© Shutterstock

Buddha kalte seg aldri Gud

Buddhismen har ikke noen egen gudeverden, og moderne buddhistiske lærde påpeker at Buddha var et menneske som ikke skal tilbes.

Likevel betraktes Buddha blant enkelte tilhengere som “Gud over Gud”, en høyere skikkelse.

Andre guder er ifølge denne tolkningen avhengig av en Buddha for sin eksistens.

På den andre siden av denne interne splittelsen har buddhismen sjelden vært i konflikt med andre religioner og har ikke fordrevet dem.

I stedet har Buddhas følgere tilpasset seg lokale tradisjoner, så også av den grunn finnes det mange forskjellige varianter av buddhismen.

I dag eksisterer buddhismen side om side med andre religioner, ofte folkelige, som f.eks. troen på ånder, medier, spåmenn og astrologi.

Bare i klostrene finnes buddhismen i sin rendyrkede form.

Buddhas lære ble spredt muntlig

Læren som tilskrives Buddha ble formidlet muntlig av disiplene hans.

Derfor er det ikke godt å si helt nøyaktig hva Buddha gjorde eller hva han sa.

Budskapet ble formidlet ved at en disippel sa: "Dette har jeg hørt”. Uttalelsen ble ofte forbundet med stedet, tiden og sammenhengen der ordene ble uttalt.

Den eldste beretningen om Buddha – Buddhacarita ("Buddhas vandel”) – ble skrevet på 100-tallet e.Kr. av den hinduistiske dikteren Asvaghosa.

Det er en poetisk skildring som er av størst interesse for dem som er opptatt av religiøse studier, ikke historiske.

Legendene er imidlertid ikke uvesentlige: det er rundt dem at buddhismen har utviklet seg.

Og ingenting er til hinder for at ånden i Asvaghosas skildring kan ha sitt motstykke i buddhismens første periode.

“Bli i de kommende dager deres eget lys, deres egen tilflukt!” Buddha på sitt dødsleie.

Beretningene om Buddhas liv ble nedskrevet og omskrevet i India og i de områdene hvor buddhismen hadde spredt seg. Forskjellige ting ble lagt til og trukket fra.

Steder som var blitt viktige pilegrimssteder, men som ikke var nevnt i tidligere skrifter, ble hellige i ettertid ved at man la til en historie om Buddhas besøk på stedet.

Områder hvor buddhismen kom etter hans død – som Sri Lanka, Kashmir og Burma – oppfant myter om at læremesteren hadde avlagt magiske besøk nettopp der.

I Nepal, Tibet og Kina er biografien Lalita Vistara («beretningen om Buddhas handlinger”) svært viktig.

Den er tilbakeholdende når det gjelder mirakler og har i høy grad inspirert buddhistisk kunst.

En versjon later til å ha blitt oversatt til kinesisk i 308 e.Kr.

Ingen enkelt utgave av disse ulike biografiene aksepteres av alle de buddhistiske tradisjonene.

Historikerne har skiftet fokus

I moderne tid har forskerne prøvd å finne fram til den historiske Buddha.

Hvem var mannen bak alle mytene og legendene? På grunn av det lange tidsspennet mellom hans liv og den første biografien har dette arbeidet vist seg vanskelig.

I vår tid har forskerne gitt opp.

I stedet har de begynt å se på fortellingenes regionale forskjeller.

Interessen har kort sagt skiftet fra å forsøke å kartlegge hva man vet om Buddhas virkelige liv til å forstå hvordan forestillingene om ham har utviklet seg.

I et historisk perspektiv kan Buddha betraktes som én av mange karismatiske ledere i de nord-indiske bevegelsene på 300–400-tallet f.Kr.

Etter alt å dømme betraktet han seg som fornyer av en opprinnelig sannhet som var gått tapt eller som var blitt feiltolket av brahminene, de indiske prestene.

Det var antakelig kombinasjonen av den historiske prinsen Siddharta Gautamas liv og myten som omga ham som utløste hele den store buddhistiske bevegelsen.

Presenterte læren i sin første preken

Buddhas første preken, som han holdt i Benares i India, er like viktig for buddhismen som bergprekenen er for kristen­dommen. I den presenterte han den åttefoldige vei.

Den består av riktig anskuelse, tenkning, tale, handling, levevis, streben, aktpågivenhet og konsentrasjon.

Ved å følge den veien kan et menneske oppløse “ikke-opplystheten”, som er årsak til lidelsen.

Mennesket kan transcendere det ikke-bestandige og oppnå befrielsen – opplysningen. Benaresprekenen er sammen­fattet i de fire edle sannheter:

  • Alt er lidelse.
  • Lidelsens opprinnelse er begjæret.
  • Lidelsen kan opphøre.
  • Løsningen er å følge den åttefoldige vei.

Hans siste måltid var det beste

Buddha døde i 80-årsalderen, rundt 483 f.Kr.

Han hadde skrantet i tre måneder, men den direkte foranledningen til hans død var et måltid hos en smed ved navn Cunda.

Han ble budt på tørket villsvin og fikk dysenteri.

Et tibetansk maleri fra 700-tallet som skildrer hendelsene rundt Buddhas død.

© Ritzau Scanpix

For at ikke verten skulle få samvittighetskvaler eller bebreide seg for hans død, sa Buddha på dødsleiet at av alle livets måltider fremsto to som de aller beste: det som hadde gitt ham kraft til å vente på opplysningen, og dette siste som hadde åpnet porten til nirvana.

Han tilkalte sin mest betrodde, fetter­en Ananda, og andre som sto ham nær: "O Ananda, jeg er nå gammel og full av år, og min reise nærmer seg slutten.

Bli i kommende dager deres eget lys, deres egen tilflukt! Hold fast på sannheten.

Ta ikke tilflukt i noen annen enn dere selv.” Den buddhistiske for­tellertradisjonen har utbrodert hendelsen med himmelske og jordiske forvarsler om hans bortgang, jordskjelv og blomster som regnet fra himmelen.

Han hadde overvunnet dødens krefter og skulle ikke gjenfødes mer men gå inn i nirvana. Livsverket var fullført.

Helt i tråd med lederens vilje utpekte ikke Buddhas tilhengere noen ny leder.

Hans etterfølgere kremerte kroppen, og Buddhas levninger ble lagt i steinrøyser på forskjellige steder.

Klostre som i vår tid anses som innehavere av relikvier fra Buddha nyter høy anseelse og trekker mange troende besøkende.