En tidlig morgen i den italienske byen Assisi kom folk løpende gjennom de smale gatene ned mot biskopens hus. Ropene ga gjenlyd i de trange smugene:
“Kom og se Bernardones sønn Frans! Han er blitt vanvittig”.
Byens borgere kikket forundret ut fra husene, og flere mumlet surt: “Han har da alltid vært gal, den spirrevippen”.
Motvillig lot de seg likevel dras med til biskopens hus. Der sto han, den gale, mellom biskop Guido og faren Pietro Bernardone, den rike tekstilhandleren.
Faren raste av vrede mens biskopen forsøkte å berolige guttungen, som nettopp hadde begynt å kaste klærne.
“Nå har jeg ikke noen annen far enn vår Far som er i himmelen!” Frans av Assisi.
Folk hylte oppskjørtet. Noe så sprøtt! Der suste fløyelsjakken, der en vest av silke. Og nå buksa! Hva var det som foregikk? De som hadde stimlet sammen hørte Francesco si: "Og her har du, her har du, her har du!”
Pietro Bernardone bøyde seg ned og plukket opp sønnens klær som havnet på bakken.
Alle stirret forferdet. Francesco sto naken foran dem.
Biskopen trev en gammel kappe og slengte den over guttens skuldre.
Da ropte Francesco: "Nå har jeg ikke noen annen far enn vår Far som er i himmelen!”
Frans av Assisi ble byens stolthet
Byen Assisi har ikke forandret seg mye siden Frans forårsaket skandale for 800 år siden. Dengang lo folk av ham, men i dag er han byens stolthet.
Han er kjent over hele verden under navnet den hellige Frans av Assisi.
Som grunnlegger av fransiskanerordenen kom han til å påvirke det middelalderske europeiske samfunnet mer enn noen hadde kunnet forestille seg.
Han er en av de mest innflytelsesrike personene fra denne perioden overhodet.
Og alt startet der på torget i hjembyen da den rike ynglingen, tidligere kjent som Assisis playboy, brøt med sin far og rev av seg alle klærne foran byens bestyrtede borgere.
Frans ble født i 1182 som sønn av Donna Pica og Pietro di Bernardone. Faren var en av byens mest fornemme kjøpmenn, og han skjemte bort sønnen på alle mulige måter.
Gutten var vakker, vittig og galant og elsket å spasere rundt i byen i dyre klær.
Han ble en sentral skikkelse blant Assisis unge og inviterte ofte til fester der han sang franske ballader. Og så drømte han om å bli ridder.
Til tross for sin ekstravagante livsstil hadde Frans et svakt punkt for byens mange fattige.
Da han en dag solgte klær for sin far på markedet, kom en tigger bort og ba om en skilling.
Frans var travelt opptatt med en kunde, men i samme øyeblikk som kunden var gått, løp den unge mannen etter tiggeren og ga ham alle pengene sine.
Episoden gjorde Frans' far rasende og fikk vennene til å le av ham.
Frans av Assisi: Fem kjappe fakta
- Frans av Assisi ble født i Assisi i Italia den 5. juli 1182
- Fødenavnet hans er Giovanni di Pietro di Bernardone, som moren ga ham mens faren var på reise. Da han kom hjem, endret han navnet til Francesco.
- Frans av Assisi grunnla Fransiskanerordenen i 1209
- Han døde den 3. oktober 1226 etter lengre tids sykdom, og allerede to år senere ble han helgenkåret.
- I 2013 tok Pave Frans sitt navn etter Frans av Assisi. Det er første gang i historien at en pave har valgt navnet Frans.
Krigstokt endte i fengsel
1200-tallet var riddernes og korstogenes tid.
I de italienske byene oppsto det ofte uenigheter mellom adelens riddere og det førende borgerskapet.
Nederst på den sosiale rangstigen var tiggerne og de spedalske. Konflikter mellom de små bystatene rundt om i Italia utviklet seg ofte til regelrette kriger.
Frans' bekymringsløse tilværelse ble da også avbrutt da nabobyen Perugia utfordret Assisi.
Plutselig var han på vei til Perugia i full rustning. Han ble tatt til fange under kampene og puttet i fengsel, der han satt i et år. Det sies dog at Frans beholdt sitt gode humør.
Legenden forteller at sangene hans ga gjenlyd i fangehullene og oppmuntret hans medfanger.
Tross fengselsoppholdet trodde han at han ville bli berømt, men kameratene lo bare hånlig av drømmene hans.
Frans av Assisi bygger opp igjen forfallen kirke
Fengselsoppholdet hadde likevel forandret Frans.
Etter hjemkomsten ble han syk, sov urolig og var rammet av melankoli. Hver morgen sadlet han hesten sin og red rundt i Umbrias lyse vårlandskap uten mål.
Om kveldene møtte han vennene sine og arrangerte fester slik han pleide, men en kveld var han plutselig forsvunnet.
Vennene fant ham i måneskinnet, og da de spurte: "Hvem drømmer du om, Frans?", svarte han ifølge legenden med en sang:
“Fru Fattigdom heter hun. Hun er god og from, fru Fattigdom”.
Frans av Assisi fikk møte Egypts sultan, som var meget imponert over hans mot.
De kristnes erkefiende belønnet fransiskanerne
Under det 5. korstoget dro Frans til fiendens leir for å omvende selveste sultanen. Det lyktes ikke, men sultanen ga ham en ubetalelig gave.
Frans ønsket også å spre sitt budskap til de fryktede sarasenerne, muslimene, som europeiske riddere hadde kjempet mot i det ene korstoget etter det andre.
Sammen med et følge av fransiskanerbrødre ble han med på korstog til Egypt, der korsfarerne beleiret byen Dumyat.
Sultan al-Kamil, en nevø av Saladin, befant seg i en leir ute i ørkenen et stykke fra byen. Han hadde satt en høy pris på hodet til hver kristen, men Frans forlot likevel korsfarerhæren sammen med en annen fransiskanerbror.
Da de nådde frem, trodde de muslimske soldatene at munkene var gale og sperret dem inne i et telt i leiren.
Men til slutt fikk Frans lov til å snakke med sultanen, som beundret hans mot og derfor ga fransiskanerne tillatelse til for all fremtid å ta seg av de hellige stedene i Palestina.
I dalen nedenfor Assisi lå San Damiano, en forfallen, liten kirke. Her skal Frans ha falt på kne foran det vakreste korset han noensinne hadde sett.
Mens han betraktet de malte figurene på korset, syntes han at han kunne fornemme et kall i sitt indre: "Gå ut og bygg opp den kirken du ser i ruiner."
Oppfordringen har blitt tolket symbolsk til at det var Frans' oppgave å gjenopprette de sanne kristne idealer i en kirke som var ødelagt av maktbegjær og korrupsjon.
På hjemveien møtte han en spedalsk. Stanken var motbydelig.
Frans ville snu, men en impuls fikk ham til å stoppe, hoppe av hesten, gå til den syke mannen og ta ham i sin favn.
Frans gikk også konkret i gang med å gjenreise den forfalne kirken, i henhold til oppfordringen han mente å ha hørt fra korset på alterveggen.
Mens han restaurerte den lille kirken i dalen, kom flere av vennene hans og ville være med.
De solgte sine eiendeler for "fru Fattigdom".
Til slutt var de 12, og Frans innså at de nå var så mange at de måtte reise til Roma og søke paven om tillatelse til sin virksomhet.
Paven så Frans av Assisi i en drøm
I 1200-tallets katolske kirke betydde penger ofte mer enn åndelighet.
Det ble hele tiden utkjempet kamper om posisjonene rundt paven, og korstogene tappet kirken for penger. Kirken hadde blitt en institusjon for verdslig politisk makt.
Ifølge helgenmytene gjenkjente paven, Innocens 3, Frans fra en drøm og ga ham derfor et muntlig løfte i 1210 om at han kunne forkynne.
Frans fikk stadig flere disipler og oppmuntret dem til, som han selv, å gi bort sine eiendommer og leve av almisser.
Ifølge legenden kunne Frans av Assisi snakke med dyrene, som han også ba sammen med.
Frans av Assisi ble forbilde for miljøbevegelsen
Naturen var Guds skaperverk, og dyrene skulle man beskytte, mente Frans av Assisi. Ifølge mytene kunne han likefrem snakke med dyrene.
På Frans' dødsdag samles tusenvis av pilegrimer hvert år i Assisi for å hedre ham som en av Italias skytshelgener.
I den katolske kirken ses han også som skytshelgen for økologi og miljøarbeid. Frans så nemlig Gud reflektert i den omgivende naturen, som han holdt hellig av samme grunn.
Det fins mange beretninger om at Frans viste en for den tid usedvanlig stor respekt for dyr og natur.
Ifølge mytene om ham gikk han en dag på tur med noen venner da de plutselig oppdaget en stor flokk fugler i trærne på begge sider av veien.
Frans ba kameratene sine om å vente mens han ba for fuglene. Hans forbløffede følgesvenner så nå hvordan fuglene omringet Frans, tiltrukket av hans messende stemme.
Ikke én fløy av gårde. Derfor blir Frans i dag ofte portrettert med fugler.
Ifølge en annen historie skjedde det, da Frans en tid bodde i byen Gubbio, at en ulv angrep folk og fe. Frans gikk straks ut i åsene utenfor byen og fant ulven, som han beordret å følge med.
Foran byens innbyggere befalte han dem å mate den sultne ulven, som til gjengjeld aldri ville angripe dem eller dyrene deres igjen.
I dag blir Frans sett på som et forbilde innenfor hele den kristne kirken, men også innenfor miljøbevegelsen.
Snart inviterte biskop Guido Frans til å forkynne i hjembyen. En av tilhørerne var Klara Scifi, datter av en fornem ridder. Hun ble så berørt at hun ba om et møte med Frans.
"Jeg vil følge deg," erklærte den unge kvinnen bestemt da de møttes.
Frans foreslo da at San Damiano-kirken, hvor han hadde mottatt sitt kall, skulle bli det stedet der Klara kunne samle sine venner.
Selv om familien Scifi hadde planlagt et bryllup, stakk Klara av hjemmefra for å grunnlegge et kloster i den gjenreiste kirken.
“Gjør først det nødvendige, så det mulige – og plutselig gjør du det umulige”. Frans av Assisi.
Først kom lillesøsteren Agnes, deretter fru Ortolana, jentenes mor, og etter det mange unge, rike jenter.
Her skulle de lære å leve et liv i bønn, fattigdom, kyskhet og lydighet. Den hellige Klara ble kjent både for sin skjønnhet og visdom.
Biskoper, kardinaler og paver søkte hennes råd. Hennes nonneorden, klarisserordenen, spredte seg over verden – også til de nordlige breddegrader.
Frans av Assisi laget en folkebevegelse
Frans forlot Assisi og gikk rundt til byer og landsbyer hvor han spredte sitt budskap.
Allerede i Frans' levetid var det 5000 brødre.
Disse tiggermunkene ble kalt gråbrødre på grunn av sine grå drakter.
Til ære for Frans ble de også kjent som fransiskanere. Syke og fattige kunne være sikre på å få hjelp fra fransiskanerbrødrene.
Frans’ lappede munkekappe er i dag bevart i klosteret i Assisi.
Den 3. oktober 1226 døde Frans, 44 år gammel. Men han hadde grunnlagt en folkebevegelse.
Fra Italia spredte den seg over hele Europa og senere over hele verden. Historikerne anslår at det i år 1300 fantes mellom 30.000 og 40.000 fransiskanermunker.
Den første kom til Danmark i 1232 og til Visby året etter. I middelalderen ble det grunnlagt ikke mindre enn 24 gråbrødreklostre i Skandinavia.
I København er en av de gamle, sentrale torgene, Gråbrødretorv, fremdeles oppkalt etter et av disse klostrene.
Også gaten Klareboderne i København har forbindelse med den hellige Frans av Assisi.
Gaten er oppkalt etter klarisserordenens kloster Skt. Clare som en gang lå i området.
Både fransiskaner- og klarisserordenen forsvant fra Skandinavia etter reformasjonen på 1500-tallet.
I dag utgjør fransiskanerne den største av alle ordener i den katolske kirken.
Uansett hvilken gren de tilhører, bærer alle ordenens munker et hvitt tau rundt midjen.
Tauet har tre knuter for å minne om de tre klosterløftene: lydighet, fattigdom og kyskhet.