Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Guds riddere kjempet seg gjennom 900 års nedtur

Malteserriddernes historie er en eneste lang nedtur. De mistet Jerusalem. De mistet sine egne land og ble fratatt alt gods og gull. Men hver gang reiste de seg og fant et nytt mål til Guds ære å dra til,

Christa Hook/Osprey Publishing & Shutterstock

År 1023

I de fattiges tjeneste

Malteserordenen oppstår i Jerusalem rundt 1023, som en kristen munkeorden – lenge før det første korstoget i 1099.

Munkene kaller seg «de fattiges tjenere», og driver et hospital med plass til 2000 pasienter. Her får de syke den best tenkelige pleie, med sunne måltider og rene senger.

Hospitalet i Jerusalem var sin tids største, med plass til 2000 pasienter.

© SPL

Selv lever munkene et spartansk liv med bønn, sølibat og arbeidsomhet.

Som nestekjærlige kristne skiller de ikke mellom pasientenes religion, men behandler jøder og muslimer på like fot med kristne pilegrimer.

År 1113

Ridderne dreper muslimer av kjærlighet

Etter de kristne korsfarernes erobring av Jerusalem i 1099, reiser mange av krigerne hjem igjen.

Det etterlater det nye kristne kongeriket nesten ubeskyttet. Hospitalsbrødrene, som blir anerkjent som orden av paven i 1113, oppretter derfor midt på 1100­-tallet en væpnet grein, viet forsvaret av Det hellige land.

For ridderne var det en kjærlighetsgjerning å drepe bevæpnede muslimer som truet kristne pilegrimer.

© Christa Hook/Osprey Publishing

Krig og nestekjærlighet er i utgangspunktet en vrien kombinasjon, og paven innskjerper at riddernes forpliktelse først og fremst er overfor de fattige.

Ridderne selv ser det som en kjærlighetsgjerning å drepe bevæpnede muslimer.

© Christa Hook/Osprey Publishing & Shutterstock

Én godt utrustet korsridder tilsvarte 20 fotfolk

Ridderne var elitesoldater og spilte en stor militær rolle, selv om de var få. Det befant seg i gjennomsnitt bare omtrent 300 om gangen i Palestina og Syria, men på slagmarken var en fullt utrustet ridder like
mye verdt som 20 fotfolk.

Ordenen er best kjent som Malteserordenen, på grunn av tilknytningen til Malta, men den kalles også hospitalordenen og Johannitterordenen, etter sin skytshelgen.

  • © Christa Hook/Osprey Publishing & Shutterstock

    Hjelmen var hamret ut av ett stykke jern, uten sårbare skjøter.

  • © Christa Hook/Osprey Publishing & Shutterstock

    Drakten var en munkekappe i begynnelsen, men den ble senere en vattert kjortel eller tunika. Den kunne ha korte ermer eller være ermeløs.

  • © Christa Hook/Osprey Publishing & Shutterstock

    Sverdet ble smidd slik at det både var robust og lett. Et kors var eneste tillatte utsmykning.

  • © Christa Hook/Osprey Publishing & Shutterstock

    Ringbrynjen ble enkelte ganger utelatt om sommeren, når kampsituasjonen tillot det.

  • © Christa Hook/Osprey Publishing & Shutterstock

    Støvlene kunne bare bæres i kamp og etter spesielle regler. De ble regnet som umoralsk luksus.

År 1187

Dumskap koster de kristne ridderne makten i Det hellige land

Malteserordenen er med på å vinne storslåtte seiere over muslimene, men opplever også de kristnes mest katastrofale nederlag.

I slutten av juni 1187 har den muslimske hærføreren Saladin samlet 12 000 ryttere og 30 000 fotfolk til hellig krig mot de kristne. Jerusalem forsvares av 1500 riddere og 18 000 fotfolk. Det er tilstrekkelig til å holde byen, men Saladin er listig.

Ridderne ble lokket i bakhold ved Hattins horn, og de fleste ble drept i slaget.

© AKG Images

For å lokke den kristne hæren ut på åpen mark lar han en mindre del av styrken sin angripe den kristne byen Tiberias. Akkurat som håpet, kommer kongen av Jerusalem Tiberias til unnsetning. F

or å nå frem til byen må de kristne styrkene forsere et goldt platå i tung utrustning. Det gjør dem sårbare, og de blir øyeblikkelig angrepet av Saladins ryttere. Under kampene blir de kristne drevet bort fra veien og trengt ut i et ufremkommelig og brennende varmt terreng.

Det hele ender ved to små åser, Hattins horn, der de kristne blir omringet uten en dråpe drikke. Her utkjemper de fortapte soldatene et siste desperat slag – dehydrerte og utmattet.

Den kristne hæren går totalt i oppløsning, og kongen av Jerusalem ender som krigsfange.

År 1271

Borgen Krak des Chevaliers i Syria var uinntagelig, men muslimene lurte malteserne til å overgi seg.

© Christa Hook/Osprey Publishing & Shutterstock

Kristen festning inntas med list

Malteserne er borgherrer på den største kristne borgen i Det hellige land, Krak des Chevaliers i dagens Syria.

Med sin plassering på et bratt høydedrag er festningen uinntagelig for muslimene, men i 1271 gjør sultan Baibars fra Kairo et forsøk.

Etter en måneds beleiring holder borgen stadig stand, og sultanen beslutter i stedet å bruke sleipe triks. Han sender ridderne et falskt brev der ordenens leder oppfordrer dem til å overgi seg.

Ridderne lar seg lure, og marsjerer ut av borgen.

År 1187-1291

De kristne mister alt

Etter at den kristne hæren ble utslettet ved Hattins horn faller de kristne byene som dominobrikker. Den viktigste av dem alle, Jerusalem, må overgi seg 2. oktober 1187.

Tre år senere, i 1190, er det bare noen få kristne enklaver igjen i hele regionen. De blir forsvart av tre forskjellige ridderordener.

Malteserordenen er til­ stede i en del av kongeriket Jerusalem, samt i grevskapet Tripoli i dagens Syria, der de holder festningene Krak des Chevaliers og Margat.

Muslimene gjør felles front mot den kristne invasjonen

På 1200-tallet forener sultan Baibars de stridende kalifatene i Kairo og Damaskus i én stat. Sammen er de sterke nok til å slå de kristne.

Tempelridderne forsvarer fyrstedømmet Antiokia, og spiller også en stor rolle i grevskapet Tripoli og kongeriket Jerusalem. Den tredje ridderordenen, Den tyske orden, står i Kilikia i dagens Tyrkia, samt i kongeriket Jerusalem.

Felles for de kristne krigerne er at de er for få. I 1291 faller kongeriket Jerusalem som den siste kristne staten i Midtøsten. Ridderne er desillusjonerte og fortvilte: Hvordan kunne Gud tillate at de tapte
Det hellige land?

År 1306

Ridderne gjør Rodos til sin stat

I 1306 erobrer de hjemløse ridderne øya Rodos fra det bysantinske riket og grunnlegger en selvstendig stat.

Den opprinnelige greske befolkningen reduseres til skattebetalende undersåtter, og ridderne beslaglegger en hel bydel i Rodos by, der bare de får ferdes, og bygger høye festningsmurer rundt.

I årene som følger blir øyas forsvarsverker stadig utbygd, men ordenen finner også midler til å drive et sykehus for lokalbefolkningen – i stor grad motivert av ønsket om å pynte på sitt etter hvert frynsete rykte.

Rodos by ble befestet med borgtårn og forsvarsmurer.

© Bridgeman

År 1310

Fromme krigere forvandler seg til grådige sjørøvere

Beliggenheten like ved kysten av dagens Tyrkia, gjør Rodos til en ideell base for fortsatt krig mot islam. Men en ny form for krig.

Ridderne innser at krigsskip i fremtiden kommer til å gjøre mer nytte enn stridshester og lanser.Malteserordenen har alltid hatt transportskip til å frakte forsyninger og menn fra besittelsene sine i Europa til Det hellige land.

Maltesernes piratskip gikk til angrep på alle muslimske fartøyeri Middelhavet.

© Bridgeman

Nå begynner de å bygge en liten, effektiv flåte av ­galeier, og senere også større krigsskip. På få år forvandler ridderne seg til sjøkrigere, og rundt 1310 begynner de å oppbringe alle muslimske skip, sivile såvel som militære.

Ridderne bruker dessuten flåten sin til å angripe og plyndre muslimske kystbyer. Byttet finansierer den fortsatte opprustningen. Men ordensbrødrene har begynt å bli grådige. De nøyer seg ikke lenger med det de selv kan kare til seg, men utstyrer også fremmede skip med kaperbrev, som gir dem lisens til å plyndre muslimene.

De profesjonelle tyvene og slavejegerne må til gjengjeld betale ti prosent av de enorme utbyttene til ridderordenen.

I egne øyne er ridderne stadig fromme, hellige krigere. Men fra et muslimsk synspunkt er de en bande sjørøvere som skulle hatt seg en skikkelig smekk, jo før, jo heller. Rodos kan vente seg besøk.

År 1480

Muslimene beleirer Rodos i to måneder

Den 23. mai 1480 blåser ridderne alarm fra festningstårnene i Rodos by. En muslimsk flåte på 160 skip med 70 000 soldater om bord har dukket opp i horisonten.

Byens forsvarsstyrke består bare av litt over 500 riddere og omtrent 2000 fotfolk, og de skal få en vanskelig oppgave. De kristne soldatene er håpløst i undertall – skjebnen deres avhenger av om festningsverkene holder.

Angriperne er osmaner, det vil si tyrkere. Med erobringen av Konstantinopel 27 år tidligere er det osmanske riket blitt et mektig imperium. Osmanene går først etter tårnet som er nøkkelen til forsvaret av byens to havner.

70 000 osmaner beleiret Rodos i 1480, men bare 2500 riddere og fotfolk holdt stand.

© Bridgeman

De tunge beleiringskanonene skyter døgnet rundt, og 9. juni forsøker de et storm­angrep. Men akkurat da det ser som mørkest ut, går ridderne til motangrep. En hær av ryttere med hevede lanser kommer galopperende
ut av en port, med stor­mester Pierre d’Aubusson i spissen. Hundrevis av osmaner blir meid ned.

I ukevis fortsetter beleirerne å beskyte bymurene, og 27. juli gjør de et aller siste angrepsforsøk. Denne gangen klarer 2500 osmanske elitesoldater å erobre et festningstårn og trenge inn i byen.

Ridderne haster til for å tette hullet, og etter tre timer med nærkamper må angriperne gi opp. Med 9000 døde og 15 000 sårede må osmanene heve beleiringen.

År 1522

Ridderne forsvarte festningen med kanoner som kunne skyte 260 kilos granit­tkuler opptil 200 meter av gårde.

© Kylepounds2001

Sultanen tilbyr ridderne fritt leide

Nederlaget i 1480 tar ikke motet fra osmanene. 26. juni 1522 retter de et nytt angrep mot Rodos, denne gangen med 400 skip og 100 000 mann. I mellomtiden har ridderne forsterket festningen, men de er i håpløst undertall. Forsvarsstyrken teller 700 riddere og 6800 andre soldater.

Osmanenes skyts hamrer løs uten stans fra juni til september. Festningens tykke murer holder, men 4. september utløser beleirerne to sprengladninger som de har plassert i utgravde tunneler. Eksplosjonen får elleve meter bymur til å rase sammen.

Til tross for massive angrep klarer ridderne å holde borgen i ytterligere tre og en halv måned.

Til slutt må de likevel overgi seg. Sultanen viser imidlertid en helt uventet generøsitet og tilbyr ridderne fritt leide. 1. januar 1523 marsjerer de for full musikk og med vaiende faner ned til havnen, går om bord i 50 skip og forlater Rodos for godt.

År 1530

Keiseren gir en øy i gave

Etter tapet av Rodos er ridderne hjemløse i sju år. Men i 1530 får de Malta i gave fra den tysk-romerske keiser Karl 5. Keiseren beundrer riddernes tapperhet, men gir neppe øya bort uten baktanker.

Med Malta som base for en fortsatt sjøkrig holder ridderne osmanene i ånde, slik at keiserens egne riker slipper unna invasjoner.

Riddernes kors skiftet farge

Johannitterridderne var utstyrt med ulike kjennetegn opp gjennom sin krigerske historie.

Malta gir ordenen dens nåværende navn, Malteserordenen. Under riddernes styre blir øya en selvstendig stat i konstant krig med islam.

Maltesiske skip og kaperskip under maltesisk flagg plyndrer muslimske skip i hele Middelhavet, og sultanen angrer snart at han lot ridderne slippe unna.

År 1565

Månedlang beleiring av Malta blir det endelige oppgjøret

Den 19. mai 1565 går en osmansk invasjonsstyrke på nærmere 40 000 mann i land på Malta og innleder en beleiring av hovedstaden. Riddernes stormester, Jean de la Valette, kan bare mønstre 8000-9000 mann til forsvar
av øya. Han leder 500 riddere, 4000 regulære fotsoldater og 3000-4000 lokale militsfolk.

Osmanene har med seg 35 tunge beleiringskanoner, som sender opptil 80 kilo tunge jern- og steinprosjektiler mot festningsmurene.

I nesten fire måneder beleirer omtrent 40 000 osmaner Maltas befestede hovedstad.

© National Maritime Museum, Greenwich

Fra 24. mai konsentrerer osmanene angrepene om fortet St. Elmo ved innseilingen til havnen. Fortet blir bombardert og utsatt for massive angrep 31 dager på rad. Da festningen til slutt faller 23. juni, er den redusert til en haug murbiter. 129 av de 500 ridderne var satt inn i forsvaret av festningen. Bare ni er fremdeles i live.

Det heroiske og langvarige forsvaret av St. Elmo, kalt «nøkkelen til Malta», blir ridderstatens redning. Til tross for nesten umulige odds holder ridderne stand i over to måneder, og vinner dermed avgjørende tid. 8. september ankommer en unn­setningsstyrke på 12 000 spanske og italienske soldater øya.

Osmanene har på det tidspunktet mistet titusener av soldater, og må trekke seg tilbake.

Også blant ridderne er tapene enorme. På de sønderskutte forsvarsverkene er bare 500 av de opprinnelige 8000-9000 mennene ennå i stand til å stå på beina. 300 av de i alt 500 ridderne har falt, og de fleste overlevende er såret. Men Malta er reddet, og muslimene gjør aldri noe nytt forsøk på å erobre riddernes øy.

Süleyman 1 (tv.) hersket over Det osmanske riket 1520-1566. Erkefienden Jean de Valette var stormester i Johannitterordenen 1557-1568.

© Bridgeman

Heroisk stormester ga byen navn

To formidable ledere krysset klinger ved osmanenes beleiring av Malta.

Sultan Suleiman 1., «den store», hadde allerede erobret store deler av Midtøsten og Nord-Afrika, samt hele Øst-Europa.

Stor­mester Jean Parisot de la Valette viste en uvanlig utholdenhet overfor den osmanske overmakten.

Etter beleiringen grunnla han en ny hovedstad, Valetta, som er oppkalt etter ham.

År 1672

Brudd på sølibatet blir fatalt

Reformasjonen koster ordenen dens eiendommer i Europas nye protestantiske stater. I 1672 får ridderne imidlertid noe av fordums rikdom tilbake, da prins Janus av Ostrog testamenterer sine store besittelser i Polen til ordenen.

Men gaven skal vise seg å bli en ulykke. Ridderen som blir satt til å bestyre arven, får av ukjente årsaker lov til å gifte seg. Etter hans død gjør enken krav på arven, og det resulterer i en av de lengste rettssakene i Europas
historie.

I 1701 vinner ridderne saken da Russland intervenerer. Tjenesten setter ordenen i gjeld til russerne, og i 1798 utnevnes tsar Paul I til stormester, til tross for at han ikke er katolikk.

År 1798

Napoleon knuser utdaterte riddere

På vei til Egypt erobret Napoleon Malta. Ridderne overga seg uten kamp.

© Bridgeman

Etter den franske revolusjon får Malteserordenen konfiskert alle sine eiendommer i Frankrike. Det reduserer i katastrofal grad pengestrømmen til hovedkvarteret på Malta, og gjør det vanskelig å opprettholde militærbudsjettet.

I 1798 kommer Napoleon forbi med sitt ekspedisjonskorps på vei til Egypt. Under påskudd av å ville proviantere, erobrer franskmennene øya med overraskende letthet. Av de 332 ridderne på øya er 50 for svakelige til å kjempe.

Kanonene har ikke fyrt av et eneste skudd på hundre år, og mye av kruttet er for gammelt. Napoleon oppløser ridderstaten, innsetter en fransk regjering, og konfiskerer alt gull og sølv. Mer enn seks århundrers ridderhistorie blir avsluttet i løpet av bare seks dager.

År 1834

Krigermunkene tar opp igjen veldedighetsarbeid

I 1834 flytter Malteserordenen til Roma, der den stadig har sitt hovedkvarter i Via dei Condotti nr. 68.

Malteserordenen kaller seg fremdeles en «suveren militær orden», men dens praktiske funksjon er humanitært arbeid over hele kloden, særlig drift av sykehus og klinikker, samt ambulansekjøring.

Ridderne skiftet uniform og ble pleiere, som her under 1. verdenskrig.

© Imageselect

Arbeidet foregår i nært samarbeid med den katolske kirke. Organisasjonen har i dag 13 500 medlemmer med varierende riddergrad. Bare omtrent 40 personer har sverget den fulle eden og kan regne seg som fullverdige ridderbrødre.

Ordenen har ikke bare diplomatiske forbindelser med Vatikanet, men også med en rekke nasjonalstater samt observatør­status i FN. De moderne ridderne gir ut egne frimerker, og nåværende stor­mester, Matthew Festing, behandles som et statsoverhode.

Ordenen har avdelinger i en rekke land. I Tyskland er den kjent som Johannitterordenen. I Sverige, Nederland og Storbritannia har ordenen kongelige beskyttere. Dens engelske navn er «Order of St. John».

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul