Hanukka er en jødisk høytid som strekker seg over åtte dager. Festen faller omtrent samtidig som den kristne juletiden, og blir derfor noen ganger kalt «den jødiske julen».
Det var først i det 20. århundre at hanukka for alvor ble en utbredt tradisjon blant jøder.
Les mer om den historiske bakgrunnen for den populære høytiden her.
Hva er hanukka?
Hanukka trekker sine røtter tilbake til et formodet mirakel som skjedde i forbindelse med gjeninnvielsen av jødenes hellige tempel i Jerusalem i 165 f.Kr.
Hanukka var en gang en relativt liten høytid som ble feiret over åtte dager midtvinters med daglig lystenning. Av denne grunn ble høytiden ofte kalt en «vinterlysfest».
I moderne tid har tradisjonen rundt hanukka endret seg veldig mye, og nye skikker rundt mat, gaver og pynt er føyet til høytiden. Blant vestlige jøder er hanukka den høytiden som de fleste gjør mest ut av å feire.
Den historiske bakgrunnen: Makkabeer-oppstanden
Bakgrunnen for hanukka er sammensatt og har sitt utspring i en maktkamp som utspilte seg i Judea og Jerusalem i det andre århundre før Kristus.
Historien om hanukka kan deles inn i fire deler:
- 1. Antiokhos 4.s erobring av Jerusalem
- 2. Forbud mot jødiske symboler og praksis
- 3. Jødisk opprør ledet av presten Juda Makkabeeren
- 4. Lysets mirakel i tempelet
Det hele begynte da den gresk-hellenistiske kongen Antiokhos 4. Epifanes, som hersket over selevkideriket fra 175 f.Kr. til 164 f.Kr., erobret Judea og Jerusalem i 168 f.Kr. og gjorde landet og byen til en del av sitt rike.
Antiokhos strevet med stor utholdenhet og voldelige midler for å spre troen på de greske gudene blant den jødiske befolkningen.
Som en del av prosjektet gjorde han for eksempel omskjæring av guttebarn ulovlig, og han forbød jødene å holde sabbaten hellig. Han omdannet også det jødiske tempelet i Jerusalem til en helligdom for den greske guden Zevs.
Jerusalem erobres av Antiokhos 4. Tegning av nederlandske Jan Luyken fra 1690.
Antiokhos 4.s ekspansjon skapte stor misnøye blant områdets jøder, som samlet seg i en opprørsbevegelse under ledelse av presten Juda Makkabeeren.
Den jødiske nasjonalistgruppen, kalt makkabeerne, beseiret Antiokhos' styrker i 166 f. Kr. Neste misjon nå var å ødelegge Jerusalems nye hellenistiske helligdommer, som jødene betraktet som hedenske.
Etter at dette arbeidet var fullført, kunne jødene kaste seg over gjeninnvielsen av tempelet.
Mirakelet i tempelet i Jerusalem
Det var nettopp i den forbindelse det skjedde noe uvanlig som sjokkerte de jødiske soldatene.
På alteret i tempelet i Jerusalem sto en viktig syvarmet tempellysestake (en «menora»). Lyset i denne lysestaken skulle ifølge tradisjonen brenne til evig tid. Det skyldes at en evig flamme er et sentralt symbol i jødedommen. Flammen representerer Guds nærvær.
Da de jødiske soldatene under gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem i 165 f.Kr sjekket hvor mye olje som var igjen, ble de skuffet. Det var bare nok olje til at lyset kunne brenne i én dag.
Å skaffe ny, renset olje var en besværlig og langsom prosess, og det ville ta åtte dager før de igjen ville ha nok olje til å tenne lyset.
Til deres store overraskelse brant lyset i menoraen – til tross for den begrensede mengden olje – i alle de åtte dagene.
Olje og lys er derfor en stor del av hanukka-høytiden. Og det er derfor hanukka feires i åtte dager.
Makkabeerbøkene
Makkabeernes oppstand og seier over Antiokhos er ikke beskrevet i Det gamle testamente, slik vi kjenner det i dag.
En beretning om oppstanden er derimot en del av makkabeer-bøkene, som beskriver begivenheter og hendelser i de siste to århundrene før Kristi fødsel.
De tidligst kjente utgaver av Makkabeerbøkene er på gresk. Her er de i en engelsk oversettelse.
Makkabeerbøkene er en del av de såkalte apokryfe skriftene som ikke inngår i det gamle testamentet.
Religionshistorikerne tror at de mest sannsynlig ble forfattet på hebraisk, selv om de kun er funnet i en gresk oversettelse.
Bøkene består av fire bind. Første, andre og fjerde bind har samme tema og handler om Antiokhos 4.s kamp mot jødedommen og om den jødiske opprørskampen.
Hanukka-lysestaken
Syv, åtte eller ni armer?
Menoraen – tempellysestaken
Den syvarmede lysestaken er menoraen som sto i tempelet i Jerusalem og derfor også bærer navnet tempellysestaken.
Etter at romerne ødela tempelet i Jerusalem i 70 e.Kr., forsvant den som symbol for jødedommen. I Talmud (jødiske lovtekster fra etterbibelsk tid, red.) står det at det ikke er lov å ha en lysestake med syv armer som ligner den som sto i tempelet.
Da staten Israel ble opprettet i 1948, ble det utlyst en konkurranse for å bestemme hvordan nasjonens våpenskjold skulle se ut. Brødrene Gabriel og Maxim Shamirs design med menoraen som sentralt element endte med å bli valgt.
Den syvarmede menoraen er imidlertid ikke mye i bruk som lysestake i jødiske hjem.
Hanukka-staken
Det er den åttearmede lysestaken som brukes under hanukka. Den har en ekstra niende arm, kalt «tjeneren», som ikke telles med fordi den brukes til å tenne de andre lysene.
Under hanukka skal lysene tennes på en bestemt måte. Den første dagen tennes ett lys, den andre dagen tennes to lys, og på den åttende dagen blir alle de åtte lysene tent. Lysene skal tennes fra høyre til venstre.
På den måten minner tenningen av lysene om den kristne adventstradisjonen.
Når er det hanukka?
Hanukka faller på forskjellige dager hvert år, akkurat som påsken hos de kristne og ramadan hos muslimene.
Gjeninnvielsen av tempelet fant sted den 25. i den jødiske måneden kislev, og feiringen av hanukka begynner på den datoen.
Det kan være litt av en utfordring å forstå logikken i datoene for hanukka. Det skyldes at den jødiske kalenderen skiller seg fra det systemet som mesteparten av verden bruker.
Hanukka faller i den 9. jødiske måneden kislev.
Den mest brukte kalenderen i verden, den gregorianske, følger jordens bane rundt solen, mens den hebraiske kalenderen følger månens bane rundt jorden.
Det tar nøyaktig 29 dager, 12 timer og 44 minutter og 3,5 sekunder for månen å sirkulere rundt jorden. Derfor vil det over tid skje en forskyvning av årets lengde i forhold til solåret.
Hvis ingenting ble gjort, ville de enkelte jødiske høytidene komme til å falle på forskjellige årstider.
Det legges derfor til en 13. måned hvert annet eller tredje år for å utligne forskjellen.
Et år i den jødiske kalenderen kan være mellom 353 og 385 dager. Det betyr at hanukka kan falle i november, desember og januar.
Hanukka faller ofte ved juletider, og det er en av grunnene til at den ofte omtales som «den jødiske julen».
Tradisjoner under hanukka
Fram til 1800-tallet var ikke hanukka en veldig viktig tradisjon for jødene, og mange hoppet over feiringen av lysfesten.
Men etter hvert som julen grep fatt i den kristne delen av befolkningen i bl.a. USA, ble noen rabbinere nervøse for at de jødiske menighetene ville bli blendet av julens mange tradisjoner.
Det var medvirkende til at tradisjonene rundt hanukka ble myket opp og gjort mer fargerike og tiltalende.
I 1973 oppfordret den innflytelsesrike rabbineren Menachem Mendel Schneerson sine trosfeller til å tenne hanukka-lysestaken i hjemmene og dermed gi tradisjonen et løft.
Året etter ble en hanukka-lysestake tent foran Liberty Bell i Philadelphia, og denne typen offentlig lystenning under hanukka har siden spredt seg til mange andre byer.
Det har bidratt til å gjøre hanukka til den mest populære høytiden blant vestlige jøder.
Hanukka har – i likhet med julen – utviklet seg til en forbruksfest. I større jødiske byer vokser mengden forbruksvarer som knytter an til hanukka. Og i lokale jødiske medier fylles sidene opp med tilbud og reklamer for klær, hjemme-dekorasjoner og matvarer opp mot hanukka.
I noen land der den kristne befolkningen er i flertall, har juletradisjonene påvirket hannuka slik at noen familier gir hverandre gaver og pynter hjemmene sine.
Dreidel-spillet
Under hanukka er et tradisjonelt spill med en snurrebass utbredt blant både voksne og barn. Snurrebassen, kalt dreidel (på hebraisk: sevinon), er utsmykket med bokstavene nun, gimmel, hei og shin på de fire sidene.
De jødiske bokstavene gir til sammen setningen: «Her skjedde et stort mirakel».
I Israel danner bokstavene på snurrebassen setningen «Et stort mirakel skjedde her».
Bokstavene på dreidel-snurrebassen henviser til mirakelet jødene minnes under hanukka.
Spillets innsats er ofte sjokolademynter pakket inn i sølv- eller gullpapir. De har også en spesiell historie. Godteriet er nemlig en fortolkning av en tradisjon som går tilbake til antikken, da foreldre ga barna sine penger, kalt hanukka-gelt.
Noen jøder holder fast ved tradisjonen og gir pengegaver under hanukka. Meningen er at barna skal gi en del av pengene til de fattige. På denne måten lærer barna om den viktige jødiske tradisjonen for veldedighet.
Mattradisjoner – Olje på bordet
Latkes
Under hanukka er det tradisjon for å spise latkes, som er oljestekte potetpannekaker.
Retten kommer fra Øst-Europa, hvor jødene var fattige og derfor måtte finne billige råvarer til matlagingen.
Her var poteten en hyppig brukt råvare. For å markere den festlige anledningen stekte jødene potetene i olje, og det har siden blitt en fast tradisjon å kose seg med potetpannekaker under hanukka-dagene.
Sufganiot
Sufganiot er en frityrstekt kake som minner om smultringer eller berlinere.
Retten nytes i store deler av verden, men har sitt opphav i Israel.
Noen jødiske familier kan finne på å erstatte sufganiot med epleskiver, da de er lettere tilgjengelig og samtidig mindre fete på smak.
Bunuelo-kaker
Bunuelo-kaken minner på samme måte som sufganiot om smultringer og er også frityrstekt. De serveres med sirup eller honning, og i noen oppskrifter brukes appelsinskall.
Kaken stammer fra den sefardiske matkulturen. De sefardiske jødene er etterkommere av jødene som bodde i Spania og Portugal til de ble utvist i 1492.
Versjoner av bunuelo-kaken finnes også i enkelte kulturer blant muslimer og kristne, som spiser kaken under ramadan og ved juletider.
Andre ord for hanukka
Ordet hanukka betyr «innvielse» på hebraisk. Det kan staves på ulike måter: hanukka, chanukah eller chanukkah.
De mange forskjellige stavemåtene skyldes blant annet at det ikke er helt enkelt å omsette hebraiske bokstaver til det latinske alfabetet.
Hanukka kalles også «lysfesten», da den viktigste delen av høytiden er sentrert rundt tenning av lys.