Shutterstock
De tre vise menn fra Østen

Helligtrekongersdag: julens siste kapittel

Vismennenes barselbesøk i Betlehem er midtpunktet for feiringen av helligtrekongersdag, men slik har det ikke alltid vært.

Når er det helligtrekongersdag?

Helligtrekongersdag faller alltid på 6. januar og markerer den offisielle slutten på julen. Kvelden før, 5. januar, er det helligtrekongersaften.

Dagen er kjent i Norge og Sverige under navnet trettendedagen fordi helligtrekongersdag ble feiret 13 dager etter juledagen.

Helligtrekongersdag ble avskaffet som helligdag i Danmark-Norge ved den store helligdagsreformen i 1770, som bl.a. også avskaffet kyndelsmesse og Sankthans som helligdager.

Tidligere ble første søndag etter nyttår kalt helligtrekongersfest i Den norske kirke.

Hva er helligtrekongersdag?

På helligtrekongersdag er juletiden, som strekker seg fra den 25. desember (den 24. desember om kvelden i Norden) til den 6. januar, offisielt slutt.

Helligtrekongersdag kommer fra epifaniafesten, som kan dateres tilbake til Egypt på 100-tallet. Epifaniafesten er dermed kristendommens eldste ikke-jødiske feiring.

Det bibelske utgangspunktet for epifaniafesten er historien om da døperen Johannes døpte Jesus i Jordanelven, og den markeres fremdeles i den ortodokse kirke.

I Vest-Europa skiftet høytiden etter hvert natur siden den kom til å handle mer om de hellige tre kongers – eller de vise menns – tilbedelse av barnet i krybben.

De tre hellige kongene og kong Herodes

Ifølge historien oppsøker vismennene kong Herodes og spør ham hvor den nyfødte kongen befinner seg. Herodes vet ikke svaret, men sender vismennene videre og gir dem ordre om å rapportere tilbake til ham når de har funnet Jesus.

© Musée de Cluny – Musée national du Moyen Âge/Jastrow

En gang falt kirkens feiring av Jesu fødsel sammen med hans dåp, men på et kirkemøte i 366 ble det bestemt at Jesu fødsel skulle markeres på en egen dag. Og den ble da lagt til den 25. desember.

Kirkene i de landene som følger den julianske kalenderen (f.eks. Russland) feirer Jesu fødsel etter jul den 6. januar og epifaniafesten den 19. januar.

Hvem var de tre hellige kongene?

Det er ikke kjent hvem de tre hellige kongene var – og sannsynligvis var de ikke konger i det hele tatt. Det har de imidlertid ofte blitt kalt fordi de ga Jesusbarnet dyrebare gaver.

Det er mer sannsynlig at de var stjernetydere eller astrologer som var i stand til å finne stedet ut fra stjernenes betydning.

“De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.“ Matteusevangeliet, kapittel 2, vers 11

En legende fra middelalderen forteller at de tre hellige kongene het Kaspar, Melkior og Baltasar og kom fra hver sin del av verden. Dermed skulle fortellingen være et uttrykk for at Jesu fødsel var noe som angikk hele verden.

De tre hellige kongene tilber Jesus

De tre vise menn tilber Jesus.

© Leonard Bramer, De hellige tre konger, 1611-1674, Statens Museum for Kunst

I billedkunsten er kongene også ofte fremstilt med forskjellig hudfarge, noe som skal vise at tilbedelsen av Jesus gjelder alle i hele verden.

I Bibelen står det ikke noe om at de var tre. Til gjengjeld står det at de hadde med seg gull, røkelse og myrra. Det er trolig antallet gaver som har gitt opphav til forestillingen om de tre kongene.

Tradisjoner ved helligtrekongersdag

Franskmennene baker gjerne kongekaker (La Galette des Rois) når det er helligtrekongersdag. Det er faktisk tradisjon for å bake denne klassiske kaken i hele januar.

De første beskrivelsene av kaketradisjonen kan dateres tilbake til 1300-tallet.

En kongekake (la Galette de Rois)

La Galette de Rois lages på butterdeig og fylles med mandelkrem.

© Shutterstock

Det blir gjemt en bønne eller mandel inni kaken før den bakes, og den personen som finner den, vinner kongestatus og får dermed diktere resten av selskapets oppførsel resten av dagen.

Under den franske revolusjon ble kaken kjent som “Gâteau de l’egalité” for ikke å hylle konger.

Barn røyker sigaretter

I landsbyen Vale de Salgueiro i det nordlige Portugal oppfordres barn helt ned til fem år til å røyke sigaretter på helligtrekongersdag.

Det er en gammel skikk som finner sted ved høytiden på helligtrekongersdag.

Lokalbefolkningen kan ikke forklare hvordan og hvorfor tradisjonen oppsto, men den holdes fortsatt i hevd.

Rituell vinterbading

Til minne om Jesu dåp hopper mange ortodokse kristne ut i kaldt vann den 6. eller 19. januar, alt etter hvilket kalendersystem landet følger.

Mann bader i kaldt vann i Ukraina

Jesu dåp står sentralt i markeringen av epifaniafesten hos ortodokse kristne.

© Shutterstock

Noen steder er det tradisjon for å kaste et kors i vannet. Og man mener at personen som finner korset vil få god helse i året som følger.

Slutt med julestue

I dag tar mange ned juletreet før nyttår, men det er faktisk først på helligtrekongersaften at julen offisielt er over.

Ifølge kirkelig tradisjon skal juletreet derfor ikke bæres ut før 5. januar.

Noen tenner også spesielle helligtrekongers lys, som er trearmede lysestaker, på helligtrekongersaften. Når de tre lysene er brent ned så de møter hverandre, er julen slutt.

Tidligere støpte folk krutt i bunnen av lyset slik at det ga et smell når lysene hadde brent ned. På den måten ble julen avsluttet med stil.