Hunduistiske guder på tempel i Sri Lanka.

Hinduisme: alt om karma, dharma og Indias 330 millioner guder

Hva tror hinduene på, og hvor mange guder tilber man innenfor hinduismen? Les om Indias og hinduismens mange guder, ritualer og trosforestillinger.

Hva tror hinduene på, og hvor mange guder tilber man innenfor hinduismen? Les om Indias og hinduismens mange guder, ritualer og trosforestillinger.

Mystock

Hinduismen er verdens tredje største religion målt i antall tilhengere, kun overgått av islam og kristendommen.

Derfor blir hinduismen alltid nevnt som en av de fem verdensreligionene, sammen med islam, jødedommen, kristendommen og buddhismen.

Men ut over størrelsen er det ikke mye hinduismen har til felles med de andre verdensreligionene.

Her kan du bli klokere på religiøs praksis innenfor hinduismen og stifte bekjentskap med åtte av de viktigste hinduistiske gudene.

En mangfoldig religion

Utsnitt av den indiske befolkning

Et lite utvalg av Indias ca. 1,4 milliarder innbyggere.

© Shutterstock

Mens kristne og muslimer verden over hver for seg tror på den samme gud, leser den samme boken og deltar i de samme ritualene, er hinduer mer forbundet av etnisitet enn av religiøs praksis.

Det finnes nemlig ingen universelle ritualer og dogmer innenfor hinduismen, akkurat som det ikke finnes én gud eller én grunnlegger av religionen.

Hinduisme er en mangfoldig religion som dekker et stort antall guder, ritualer og trosforestillinger. Felles for dem er at de har sitt utspring i de gamle vediske skriftene.

Av disse har Vedaene og upanishadene vært spesielt viktige.

I Vedaene og upanishadene introduseres sentrale hinduistiske trosforestillinger i levende fortellinger om verdens begynnelse og slutt, om gudenes vrede og straff og om menneskets rolle i kaoset de er født inn i.

Karma, samsara og moksha: hinduenes vei til frelse

Hinduistisk tempel.

Hinduismen elsker farger. Det gjenspeiles ofte i religionens templer. Her i Tamil Nadu i Sør-India.

© Shutterstock

De mest sentrale hinduistiske trosforestillingene er ideene om samsara og karma.

I hinduismen tror man på gjenfødelse eller reinkarnasjon som en del av det livshjulet som kalles samsara. Samsara er et hjul av gjenfødsler som fortsetter så lenge sjelen, atman, lever i uvitenhet.

Disse gjenfødelsene varierer i rang og status alt etter ens karma. Derfor er det ikke likegyldig hvordan man oppfører seg her i livet.

Ved å gjøre gode gjerninger kan man nemlig bygge opp karma som kan hjelpe sjelen til en bedre gjenfødelse.

Den ultimate forløsningen eller frelsen fra samsara kalles moksha i hinduismen. Her forenes man med den universelle guden Brahman.

Hvordan praktiseres hinduismen?

Ritualer spiller en viktig rolle i hinduismen, og det finnes mange forskjellige ritualer i hinduismen: meditasjon, bønn, yoga, resitasjon av religiøse tekster og daglige ofringer er bare noen av hinduismens mange ritualer.

Puja-ritual med ofring av mat utføres i India.
© Shutterstock

Puja-ritualet utføres daglig

Et av de viktigste ritualene er de daglige ofringene.

Allerede i de vediske skriftene ble offerritualet innført, og i Bhagavadgita, som utgjør en del av eposet Mahabharata, blir offerritualet stadfestet som en religiøs plikt.

De daglige ofringene kalles også puja og består av ofringer til guder som typisk er representert med en statue eller et bilde. Ofringen kan for eksempel bestå av røkelse og blomster.

Puja-ritualer kan utføres både hjemme og i et tempel. Det viktigste er at guden behandles som en æret gjest. Derfor er det også vanlig å tilpasse sine offergaver etter den enkelte gudens ønsker.

Divali lysfest på bilde fra 1867.
© Public domain

Fargerike fester til ære for gudene

I tillegg til offerritualer er det masser av festlige høytider innenfor hinduismen der man feirer bestemte guder.

For eksempel feires guden Shiva på den årlige festdagen Maha Shivaratri, mens guden Krishnas fødselsdag feires på Krishna Janmashtami.

Dessuten arrangeres lysfesten divali hvert år i oktober–november. På denne høytiden er det tradisjon for at man pynter opp hjemme med en mengde lamper, og derfor kalles divali også lampenes fest.

Lysene er til ære for gudinnen Lakshmi, som visstnok bringer hell og lykke i året som kommer til de hinduene som har pyntet fint hjemme og vært gode hinduer i året som har gått.

Samskara-ritual i det hinduistiske India.
© Wikimedia Commons

Overgangsriter i hinduismen

Som i de fleste andre religioner finnes det også en rekke overgangsriter innenfor hinduismen. Disse kalles samskara-ritualer og markerer et menneskes liv fra fødsel til død.

En del av disse overgangsritene er barndomsriter. Formålet med disse ritene er å rense barnet og markere den nye fasen barnet går inn i.

Overgangsriter i barndommen kan for eksempel bestå av å resitere mantraer ved barnets fødsel, kronraking når barnet er et par år gammelt eller å ta hull på ørene.

I tillegg til barndomsriter er det også overgangsriter knyttet til utdanning, bryllup og begravelse. Felles for disse overgangsritene er at man resiterer mantraer fra de religiøse skriftene.

Nedskrevet av arierne

Ariere ankommer India.

Arier er et betent ord etter Hitler-Tysklands misbruk av begrepet og folkeslaget. I dette litografiske trykket fra ca. 1910 fra Hutchinson’s History of the Nations beskrives ariernes inntog i India. Her er ikke ariene skildret som overmennesker som hos nazistene, men snarere som brautende villmenn, noe som utvilsomt er like ahistorisk.

© Wikimedia Commons

Hinduismen er basert på vediske skrifter som dateres helt tilbake til 1500-500 f.Kr. Skriftene ble nedskrevet av det indoeuropeiske folket arierne. De beskriver trosforestillinger innenfor den vediske religionen som dominerte i Indusdalen i denne perioden.

Arierne var et stammefolk som slo seg ned i Indusdalen rundt 1500 til 1000 f.Kr. De var åkerdyrkere og storfenomader og dyrket i en utpreget grad de gudene som var knyttet til naturen.

De religiøse skriftene de forfattet, forteller om skapelsesberetninger, offerritualer og guder innen vedisk religion.

Purusha-hymnen introduserte kastesystemet

En av de viktigste tekstene i vedisk religion er Purusha-salmen, skrevet ned omtrent 1500–500 f.Kr.

Salmen er en skapelsesmyte der det forklares hvordan guder fra urtiden ofret urmennesket Purusha og skapte verden av dette offeret.

Det er også i denne teksten at kastesystemet, der hinduene er delt inn i kaster, introduseres. Ifølge kastesystemet tilhører hinduer en av følgende kaster fra fødselen av:

  • Prestekasten (brahminer)
  • Krigerkasten (kshatriyaer)
  • Handelskasten (vaishyaer)
  • Tjenerkasten (shudraer)

Kastene er rangert etter renhet og status i et hierarki der prestekasten er den mest privilegerte.

Foruten de fire kastene er det også kasteløse (dalitter). Siden 1950 har det vært ulovlig å diskriminere mennesker i India på grunnlag av kaste, men kastesystemet er fortsatt dypt forankret i indisk kultur.

Rituell bading i elven Ganges i India.

Rituell bading i elven Ganges for å vaske vekk synder er fortsatt en sentral religiøs praksis i hinduismen.

© Shutterstock

Når oppsto hinduismen?

Siden hinduismen ikke har én grunnlegger, er det vanskelig å si nøyaktig når hinduismen oppsto.

Mange betegner imidlertid religionen som verdens eldste, siden hinduismen er basert på skriftsteder som er nesten 4000 år gamle.

Flytende overgang fra vedisk religion til hinduisme

Overgangen fra vedisk religion til hinduisme er flytende, men fra cirka år 400 f.Kr. begynte man å tro på personlige guder som Shiva og Vishnu, og dette markerer et skifte i det religiøse landskapet.

Under Gupta-dynastiet, som styrte Nord-India cirka år 320-550 e.Kr., ble hinduismen den dominerende religionen i området.

Den klassiske hinduismen, som blomstret i denne perioden, ble formet av troen på personlige guder og videreutviklingen av begrepet dharma i den religiøse skriften Bhagavadgita.

Dharma beskriver de religiøse pliktene en rettroende hindu bør rette seg etter. Disse pliktene varierer etter en persons kaste, kjønn og livssituasjon.

Hvor mange guder er det innen hinduismen?

Hunduistiske guder på tempel i Sri Lanka.

Hunduistiske gudefigurer på tempel i Sri Lanka.

© Mystock

Du har kanskje hørt om skaperen Brahma, opprettholderen Vishnu og ødeleggeren Shiva. Disse tre hinduistiske gudene står for hver sin del av verdens skapelse og utgjør sammen «trimurti», som betyr «de tre formene».

Men de tre skapergudene er langt fra de eneste hinduistiske gudene. Det finnes nemlig utallige guder hver med sin egen komplekse personlighet.

Mens de vediske skriftene nevner 33 guder, har antallet guder andre steder blitt beskrevet som «330» millioner, eller med andre ord: «uendelig».

Men her er åtte av de viktigste hinduistiske gudene.

Åtte viktige hinduistiske guder

Brahma – hinduistisk gud.
© Shutterstock

Brahma

  • Kjennetegn: Brahma blir ofte fremstilt som en skjeggete mann med fire hoder.
  • Egenskaper: Brahma står for den skapende og bærende kraft i verden og er en av de tre gudene som sammen utgjør trimurti.
  • Feiringer: Selv om Brahma er en skapergud, blir han sjelden feiret. Dette skyldes at det er svært få hindusekter som spesifikt tilber Brahma.
Vishnu: hindugud.
© Shutterstock

Vishnu

  • Kjennetegn: Vishnu portretteres ofte med blå hud, fire armer og et vell av smykker og blomster rundt seg. Vishnus kone er Lakshmi.
  • Egenskaper: Av de tre gudene som til sammen utgjør trimurti, er Vishnu den opprettholdende guden. Vishnu er fredselskende og representerer orden, rettferdighet og sannhet.
  • Feiringer: Vishnu er også en hindufestival som markerer den første dagen i det astronomiske året. På dagen feires både Vishnu og hans avatar, Krishna.
Statue av firearmet Shiva.
© Shutterstock

Shiva

  • Kjennetegn: Shiva blir ofte portrettert dansende med en tromme eller en trefork i den ene av sine fire hender. Shivas kone er Durga.
  • Egenskaper: Shiva er en av de tre gudene som sammen utgjør trimurti. Selv om Shiva står for død og ødeleggelse, tillegges guden også regenererende krefter.
  • Feiringer: Til tross for sin destruktive rolle feires Shiva ofte. Faktisk blir Shiva hedret hver måned på Shivaratri og en gang i året på Maha Shivaratri.
Durga – gudinne i hinduismen.
© Shutterstock

Durga

  • Kjennetegn: Durga kalles også Parvati og portretteres ofte ridende på en tigerlignende katt og med våpen i alle sine åtte hender. Durgas mann er Shiva.
  • Egenskaper: Durga er kjent for å være en gudinne som beskytter de rettferdige og bekjemper ondskap.
  • Feiringer: Hvert år på festivalen Durga Puja blir Durga hedret for sin seier over demonen Mahishasura.
Lakshmi.
© Shutterstock

Lakshmi

  • Kjennetegn: Lakshmi portretteres med fire armer og sittende eller stående på en lyserød lotusblomst. Lakshmis mann er Vishnu.
  • Egenskaper: Lakshmi kommer av ordet «laksya», som på sanskrit betyr «mål». Det stemmer overens med at Lakshmi er gudinne for velstand og fremgang.
  • Feiringer: Lakshmi feires hvert år på lysfesten divali.
Saraswati.
© Flickr / Nick Gray

Saraswati

  • Kjennetegn: Saraswati portretteres med fire armer og spiller ofte på musikkinstrumentet veena.
  • Egenskaper: Saraswati er gudinnen for kunst, visdom og musikk. Hun er datter av Shiva og Durga og er de vediske skriftenes mor.
  • Feiringer: Ved Saraswati Puja, som vanligvis ligger i januar eller februar, ærer hinduer Saraswati ved å legge bøker ved statuen hennes.
Dansende Krishna, hindugud.
© Shutterstock

Krishna

  • Kjennetegn: Krishna portretteres ofte med blå hud og spiller på en forførende fløyte.
  • Egenskaper: Krishna er guden for kjærlighet og medfølelse og en avatar av Vishnu. Krishna nevnes også flere ganger i den religiøse teksten Bhagavadgita.
  • Feiringer: Krishna feires både med Vishnu på vårfestivalen Vishnu og på gudens egen bursdag ved Krishna Janmashtami.
Hinduguden Ghanesha med elefantsnabel
© Shutterstock

Ganesha

  • Kjennetegn: Ganesha er sønn av Shiva og Parvati og portretteres alltid med et elefanthode.
  • Egenskaper: Ganesha er guden for suksess, kunnskap og velstand, noe som gjør ham til en av de mest populære hinduistiske gudene.
  • Feiringer: Ganesha feires hvert år på festivalen Ganesh Chaturhi, da hinduene minnes den dagen Ganesha ble født.

6 fakta om hinduismen

Konfluens av elvene Indus og Zanskar.

På bildet ser man stedet der elvene Indus og Zanskar løper sammen på indisk jord.

© Shutterstock

Hva er hinduisme?

Elven Indus

Hinduismen er en religion som først og fremst assosieres med India. Ordet «hindu» hentyder til elven Indus, som renner gjennom både Tibet (Kina), India og Pakistan før den renner ut i Arabiahavet ved den pakistanske byen Karachi.

En milliard hinduer

Det er omtrent en milliard hinduer i verden. Det tilsvarer 15 % av verdens befolkning. 94 % av alle hinduer er bosatt i India.

Polyteistisk religion

Hinduismen har mange guder og blir derfor ofte betegnet som en polyteistisk religion i motsetning til de monoteistiske religionene islam, jødedommen og kristendommen.

Vediske skrifter

Hjørnesteinene i hinduismen kommer fra de vediske skriftene, som i noen tilfeller kan dateres så langt tilbake som rundt 1500-tallet f.Kr. Dette gjør hinduismen til verdens eldste religion.

Hellige eposer

Foruten de vediske skriftene bygger hinduismen på de hellige eposene Mahabharata og Ramayana.

Sanskrit

Sanskrit er hinduismens hellige språk, og alle de religiøse skriftene ble opprinnelig skrevet på sanskrit.