Sunni- og sjiamuslimer ble splittet da profeten Muhammed døde i år 632. Sunniene mente at den mest kompetente blant profetens tilhengere skulle være deres overhode, mens sjiaene ville at posisjonen skulle gå i arv til Muhammeds fetter og svigersønn Ali.
Muhammeds venn og rådgiver Abu Bakr ble valgt til islams første kalif og ble dermed både politisk og religiøs leder av religionen. Et mindretall, sjiaenes opphavsmenn, holdt imidlertid fast på at Ali og hans slekt var islams rettmessige arvtakere.
Under religionskriger mellom sunnier og sjiaer på 600-, 700- og 800-tallet ble tolv av sjiaenes ledere drept. Sjiaene tror i dag at den tolvte og siste imamen ble skjult av Allah. Han lever derfor fortsatt og vil en dag vende tilbake for å skape fred.
LES OGSÅ: Hva er ramadan? Alt om den muslimske fastemåneden
De fleste muslimene er i dag sunni. De to gruppene har i utgangspunktet samme tro. Områder med lysegrøn er sunnimuslimske. Mørkegrønne er shiamuslimske.