Hva er Kristi himmelfartsdag?
Kristi himmelfartsdag er en kristen helligdag som markerer avslutningen på Jesu jordiske liv. Den dagen feires det at Guds sønn forlater jorden igjen etter oppstandelsen.
For at Guds sønn kunne komme tilbake i skikkelse av Den hellige ånd i pinsen, var det nødvendig at han forlot jorden som menneske.
Ved Kristi opptakelse i himmelen, ble han opphøyet til Guds høyre hånd.
”Fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.” Fra den apostoliske trosbekjennelsen
Kristi himmelfart er en kristen begivenhet som ikke feires i like stor grad i kirken som f.eks. påske, pinse og jul. Det er heller ingen faste tradisjoner knyttet til helligdagen.
I dag bruker mange kirker helligdagen til å feire konfirmasjoner.
Når er Kristi himmelfartsdag?
Christi Himmelfahrt ble malt av den tyske maleren Gebhard Fugel rundt 1893. Fugel er kjent for sine malerier med kristne motiver.
Kristi himmelfartsdag har siden kristendommens tidligste historie blitt feiret den 40. dagen etter påske. Altså torsdag i sjette uke etter påske og ti dager før pinse.
Slik faller Kristi himmelfartsdag de neste årene
- Den 9. mai 2024
- Den 29. mai 2025
- Den 14. mai 2026
Da Jesus oppsto fra de døde påskedagen, var oppgaven å bruke de neste 40 dagene på å fortelle alle om Guds rike og bevise at han levde.
Derfor åpenbarte han seg for disiplene sine på forskjellige måter. Ifølge Bibelen velsignet Jesus disiplene sine på Oljeberget før han for opp til himmelen.
Da Kristus for opp til himmelen, ble arbeidsdelingen mellom Gud og mennesker også en annen. Siden Jesus ikke lenger var på jorden, måtte det kristne budskapet overleveres på annet vis. Kirkene og prestene fikk ansvaret for å forkynne det kristne ord.
Jesus gikk dermed fra jordisk skikkelse til en åndelig virkelighet som er nærværende i alle deler av verden.
Hvor fòr Jesus opp?
I kapittel 1 vers 12 i Apostlenes gjerninger, den femte boken i Det nye testamente, står det at Jesus fòr opp til himmelen på Oljeberget nær Jerusalem.
På dette stedet ble det bygget et kapell, himmelfartskapellet, allerede i det 4. århundre. Inne i det lille kapellet er det en klippestein med en fordypning som tradisjonelt har blitt betraktet som Jesu siste fotavtrykk. Det skal angivelig ha blitt avsatt rett før han fòr opp.
Himmelfartskapellet ble etter hvert bygget sammen med en kirke. Gjennom historien har bygningen blitt destruert og gjenreist flere ganger.
Oljeberget i Jerusalem. Den jødiske kirkegården ses i forgrunnen.
Den muslimske generalen Saladin kunne i 1187 innta Jerusalem igjen, etter at korsridderne hadde lidd nederlag i slaget ved Hattin.
Med erobringen av Jerusalem ble bygningen omdannet fra kirke til moské.