Våren er full av helligdager. Og sist i rekken er pinsen, også kalt kirkens fødselsdag.
Den hellige ånd spiller den absolutte hovedrollen i fortellingen om pinsen, men for mange er Den hellige ånd en mystisk karakter, og pinsens budskap kan derfor være vanskelig å tyde.
Få svar på dine spørsmål om pinsens historie og tradisjoner her.
Bakgrunnen for pinsen
I likhet med påsken har pinsen sin opprinnelse i en jødisk høytid. Mens påsken stammer fra den jødiske høytiden pesach, kommer pinsen fra shavuot, hvor jødene feirer at Moses inngikk en pakt med Gud og mottok de ti bud på Sinai-fjellet.
Det bibelske grunnlaget for pinsen står i Apostlenes gjerninger kapittel 2 i Det nye testamentet. Her kan man lese at Den hellige ånd gir kraft til disiplene slik at de kan forkynne Bibelens budskap.
Pinsemirakelet
Etter at Jesus hadde steget opp til himmelen, som i dag minnes på Kristi himmelfartsdag, møttes disiplene i Jerusalem (Apostlenes gjerninger, kapittel 2).
Under denne samlingen opplevde disiplene et sant under. De merket plutselig et vindkast, hvoretter Den hellige ånd viste seg som ildtunger. Ut av det blå kunne disiplene snakke på alle verdens fremmede språk og de kunne derfor forkynne det kristne budskapet for hele verden.
Rundt 3000 mennesker sluttet seg til den første kristne menighet da dette skjedde, og derfor er pinsen også kjent som kirkens fødselsdag. Disse menneskene ble overbevist av disippelen Peters preken og ble deretter døpt.
Begivenheten er kjent som pinsemiraklet.
Symboler for Den hellige ånd
Due
Foruten å være et symbol på fred, er duen også et symbol på Den hellige ånd. I forbindelse med Jesu dåp daler Den hellige ånd ned til jorden i form av en due og kommer med budskapet:
«Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
Ild
I pinsen daler Den hellige ånd ned som ildtunger over disiplene og forvandler dem til misjonærer som kan forkynne det kristne budskapet på alle språk. Ilden er derfor et kristent symbol på forvandling.
Vann
Under dåpen blir vannet et symbol på at den døpte skal fødes på ny i Jesus. Vannet er derfor også et sterkt symbol på Den hellige ånd.
Vind
Vinden bærer frø med seg, og den er derfor synonymt med befruktning. Symbolet har siden blitt vevd sammen med Den hellige ånds befruktning av Jomfru Maria.
Når er det pinse?
I år 2023 faller 1. pinsedag 28. mai 2023.
Pinsen faller sju uker eller 50 dager etter påske. Ordet pinse kommer av det greske ordet pentekoste som betyr 50.
Mandagen etter pinsedag, 2. pinsedag, er også helligdag i mange land. Før helligdagsreformen i 1770, som sløyfet flere helligdager, deriblant Marias renselsesfest (kyndelsmesse), helligtrekongersdag og sankthans, var 3. pinsedag også fridag.
Slik faller pinsen i årene som kommer
- mai 2023
- mai 2024
- juni 2025
- mai 2026
Tradisjoner rundt pinsetiden
Pinsebål i Norge
Utenom pinsegudstjenestene er det ikke mange folkelige tradisjoner som er knyttet til pinsen. Noen steder flytter kirken pinsegudstjenesten ut i det fri, dersom været tillater det.
I Norge er det mange som spiser fisk i pinsen. Selv om det ellers står skralt til med pinsetradisjoner i Norden, ble det gjort et ærlig forsøk i 1999. Sammen med Foreningen Fiskebranchen forsøkte biskopen i Roskilde Stift, Jan Lindhardt, å markedsføre fisken som en spesiell pinsemat. Fisken er et utbredt symbol i kristendommen og de ønsket å gjøre den til en mattradisjon.
Da kristendommen ennå var ung – og forfulgt – i Romerriket, brukte de kristne fisken som et hemmelig symbol.
Biskopen viste til at danskene er glade i mat, og han syntes det var synd at pinsen ikke var forbundet med et spesielt måltid siden stort sett alle andre høytider er det.
Fisk burde bli en like naturlig del av pinsen som fastelavnsboller til fastelavn og lam til påske, mente biskopen.
Selv om praksisen har 20 år på baken, har den fortsatt ikke like stor oppbakking som de gamle mattradisjonene knyttet til for eksempel fastelavn og påske.
Det var langt flere pinsetradisjoner for 100 år siden. Foruten å gå i kirken og lytte til evangeliets budskap, tente folk gjerne bål i pinsen, spesielt i Midt-Norge. Pinsebålet skulle minne om flammene på disiplenes hoder, og noen pyntet husene med kvister av løv.
Pinsesolen danser
Ut over det er det få tradisjoner knyttet til pinsen i Norge. En høytidsgudstjeneste der fortellingen om pinsen gjentas er det sentrale elementet, der man leser opp det såkalte pinsemirakelet. Det var denne hendelsen, da tilhørerne kunne høre evangeliet på eget språk, som førte til at pinsebevegelsen oppsto; en bevegelse som har vært sterk i Norge og som i dag er det tredje største kirkesamfunnet med mellom 40 000 og 50 000 medlemmer.
En annen skikk i enkelte kirkesamfunn er å plassere ut pinseliljer i kirker og religiøse hus. I Norge går også pinsehøytiden over to dager, selv om det bare er søndagen som er selve pinsen.
En annen tradisjon, nemlig det å «se pinsesolen danse» går tilbake til 1800-tallet. Enten holdt man seg våken eller stod opp tidlig, og så gikk man ut for å se soloppgangen.
Fra mange deler av Europa finnes det også beskrivelser av «påskesolen». Flere steder trodde man at solen danset påskemorgen på grunn av Jesu oppstandelse.
Sannsynligvis har «pinsesolen» overtatt uttrykket, da det vanligvis er varmere vær i pinsen.
Den første kjente omtalen av «pinsesolen» i litteraturen er fra 1869. Romanen Fra den gamle fabrik av Vilhelm Bergsøe beskriver skikken. Vilhelm Bergsøe var en dansk zoolog og forfatter, og romanen var inspirert av hans barndom og ungdom i København
En journalist fra ukebladet «Illustreret Tidende» beskrev også fenomenet i 1886. Et populært utfluktssted for å se solnedgangen på pinsemorgen var Frederiksberg Bakke. Hvis københavnerne var heldige, kunne de nyte en kaffe eller øl på vertshuset, vel og merke hvis restauratøren ikke overholdt loven om lukking på helligdager.
Mange familier dro også på tur i parker eller skoger. Det var dog ikke alle som var like høystemte om de moderne pinsetradisjonene. I Valby skjelte pastor Ussing ut skogturene, som han anså for ustyrlige. De fjernet, ifølge pastoren, fokus fra den helligheten som pinsen burde være dedikert til.
Hva betyr pinsesnitt?
Pinsesnitt er et ord som i dag har glidd ut av hverdagsspråket. Engang visste alle dog hva begrepet dekket.
Mon ikke Matadors Mads Skjern ville hatt noen gode pinsesnitt til en god pris til sine stamkunder før pinse.
Det var nemlig tradisjon å kjøpe nye klær til pinse. Og det såkalte «pinsesnittet», som de nye klærne kaltes, skulle bæres under pinsegudstjenesten.
På tross av lite penger var det en forventning i arbeiderklassen på begynnelsen av 1900-tallet at man måtte møte pinsen i nye klær. Det kan leses i erindringsbøker fra den tiden.
Da det senere ble en tradisjon «å se pinsesolen danse» og dra på skogtur, var det bare enda en mulighet til å vise frem sine nye klær.
Pinsekirken – verdens hurtigst voksende kirke
Pinsen har gitt navn til en kristen bevegelse som finnes over hele verden. Det anslås at mellom 400 og 525 millioner er medlemmer av kirken. I Norge er kirken den tredje største med mellom 40 000 og 50 000 medlemmer.
Det var under presten William James Seymours ledelse at den første pinsebevegelsen møttes.
Bevegelsens opprinnelse kan dateres til 1906, da en menighet i metodistkirken på Azusa Street i Los Angeles opplevde Den hellige ånds nærvær sterkt.
Medlemmene begynte å tale i tunger på møtene. Kristne fra hele verden besøkte kirken i Los Angeles, og på denne måten spredte pinsevekkelsen seg til hele verden.
Pinsemenighetens gudstjenester varierer i dag fra land til land og menighet til menighet. Innlevelse, rytmisk klapping og andre uttrykk for fysisk engasjement er imidlertid typiske kjennetegn for gudstjenester i alle pinsemenigheter.