Bønn i arabisk moské, muligens under ramadan.

Hva er ramadan? Alt om den muslimske fastemåneden

Når oppsto tradisjonen, og hvorfor faster muslimene under ramadan? Få svar på alle dine spørsmål om muslimenes fastemåned.

Når oppsto tradisjonen, og hvorfor faster muslimene under ramadan? Få svar på alle dine spørsmål om muslimenes fastemåned.

Metropolitian Museum of Art

Ramadan er en hellig måned for muslimer da man markerer perioden hvor profeten Muhammad fikk sine første åpenbaringer.

Ramadan er plassert i den niende måneden, ifølge den islamske kalenderen, som er en anelse kortere enn den gregorianske kalenderen. Datoen for ramadan flytter seg derfor fra år til år.

Ramadan er en fastemåned, men den er mye mer enn det. Les mer her.

Når oppsto ramadan?

Muslimer på vei opp mot Hira-grotten ved Mekka.

Muslimer på vei opp mot Hira-grotten på Jabal al-Nour-fjellet utenfor Mekka. Det var her Muhammad fikk sine første åpenbaringer.

© Shutterstock

Ifølge den islamske troen mottok profeten Muhammad i år 610 en åpenbaring fra erkeengelen Jibril (Gabriel) i en grotte utenfor ørkenbyen Mekka i dagens Saudi-Arabia.

Åpenbaringen skulle bli den første i en serie av åpenbaringer som profeten Muhammad mottok frem til sin død i år 632.

Muhammads åpenbaringer ble senere skrevet ned i islams hellige bok, Koranen.

Koranen består av 114 suraer, som hver inneholder en serie vers med anvisninger om hvordan en rettroende muslim bør leve livet sitt.

En av disse anvisningene omhandler den muslimske fastemåneden: ramadan. Den er spesifisert i Al-Baqarah sura, vers 183 til 185.

Koranen

Ifølge islam er Koranen Guds ord og kan derfor ikke oversettes. En oversettelse av Koranen betraktes som en fortolkning og vil som regel stå ved siden av den opprinnelige arabiske teksten.

© Shutterstock

I denne suraen står det i vers 185 at ramadan er den måneden hvor Koranen ble åpenbart, og at alle som har mulighet til det bør faste denne måneden.

Ramadan har altså vært innlemmet i islamsk trospraksis helt siden religionen ble etablert på 600-tallet.

Islams fem søyler

Islams fem søyler
© Shutterstock

Under ramadan fordyper muslimene seg i troen på Allah gjennom faste, bønn og almisser. Fasten som praktiseres under ramadan kalles sawm og er en av islams fem søyler.

Innenfor islam er det fem søyler i form av religiøse handlinger, som til sammen danner hjørnesteinene i den muslimske trosutøvelsen.

De andre fire søylene er: trosbekjennelsen shahada; tidebønnen salah; almissen zakat og pilegrimsreisen hajj.

Hvordan foregår ramadan?

Bønn i Kairo

Jean-Léon Gérôme: Bønn i Kairo. Gérôme var en fransk maler og billedhugger (1824-1904) og en av de fremste representanter for fransk orientalisme i billedkunsten.

© Wikimedia Commons

Ramadan varer i ca. 30 dager. I disse dagene brukes tiden hovedsakelig til å reflektere, be, faste og gjøre gode gjerninger, alt for å komme nærmere Gud.

Fasten skal hjelpe den troende til å fokusere på det åndelige fremfor det materielle. For noen er faste også en måte å vise solidaritet med verdens fattige.

I tillegg til faste ber man også de fem daglige bønnene under ramadan. For mange muslimer er ramadan en god anledning til å bruke ekstra tid på de daglige bønnene.

Dertil er almissen, zakat, en viktig del av den hellige måneden. Gjennom almissen gir muslimer en viss prosentandel av sin formue til veldedighet.

Avholdenhet fra sex, røyking, mat og drikke

Iftar - måltid etter soloppgang under ramadan.

Ramadan innebærer faste, men bare fra soloppgang til solnedgang. Det ofte velsmakende måltidet som serveres når solen har gått ned kalles iftar.

© Shutterstock

I Koranen står det skrevet at alle som er hjemme under ramadan må faste. I praksis har dette blitt tolket dithen at alle som kan skal faste. Barn, eldre, syke og gravide er derfor fritatt fra faste under ramadan.

Fastetiden varer fra soloppgang til solnedgang. I disse timene skal den fastende avstå fra både mat, drikke, røyking og sex.

Til gjengjeld er det tradisjon for at man ved solnedgang spiser et stort måltid, iftar, i selskap med familie og venner.

Det sies at profeten Muhammad pleide å bryte fasten med dadler, og det er derfor mange som velger å spise dadler, nøtter, frukt og grønnsaker foruten et større måltid under iftar.

Før neste dags faste begynner ved soloppgang, står den fastende opp for å innta måltidet suhoor. Etter suhoor skal den fastende verken spise eller drikke før solnedgang.

Hvorfor markerer muslimer ramadan?

Kvinne leser i Koranen.

Ung kvinne leser fra Koranen. Maleri fra 1880 av den osmanske maleren Osman Hamdi Bey.

© Wikimedia Commons

Beveggrunnene for å observere ramadan varierer fra person til person. Kanskje ønsker man å vise mer barmhjertighet, ydmykhet, utholdenhet eller noe helt annet.

Felles for de religiøse gjerningene er at de skal styrke forholdet til Gud.

Gjennom fasten vender den troende oppmerksomheten bort fra fysiske behov for å styrke åndeligheten og troen på Gud.

Gjennom almissen zakat viser den troende takknemlighet over det personen har og sympati for dem som har mindre.

For praktiserende muslimer som av ulike årsaker ikke kan faste, brukes ramadan til å fordype seg i troen på Gud gjennom bønn og Koran-lesning.

Når er ramadan?

Iransk lunar kalender

Iransk lunar-kalender, som følger månens faser. Fra 1280.

© Wikimedia Commons / Karl Heinrich

Ramadan strekker seg over mellom 29 og 30 dager og ligger i den niende måneden i den islamske kalenderen.

Den islamske kalenderen, hijri, er litt kortere enn den gregorianske kalenderen, og siden flertallet av verdens land bruker den gregorianske, forskyves ramadan litt fra år til år.

Hijri-kalenderen består av tolv måneder og følger månens faser. Derfor begynner og slutter ramadan alltid ved nymåne.

I 2022 begynte ramadan den 1. april og endte 1. mai, mens den i 2023 vil vare fra 22. mars til 21. april.

Slik faller ramadan i kommende år

Id markerer fastens avslutning

Id mubarak

Indonesisk familie samles under id-feiringen.

© Shutterstock

Når fastemåneden er over, feires ramadan med en stor fest kalt id al-fitr. Id-feiringen holdes den første dagen i måneden etter ramadan-måneden.

Under id al-fitr samles venner og familie for å markere slutten på fasten.

Her er det blant annet tradisjon for at barna får gaver, men det viktigste er at man samles og deler et stort festmåltid.

For å lykkeønske hverandre under id kan man si 'id mubarak', som betyr 'velsignet id'. Under ramadan-måneden kan man hilse ved å si 'ramadan mubarak', som betyr velsignet ramadan.

I timene mellom soloppgang og solnedgang har den troende under ramadan et spesielt fokus på å gjøre gode gjerninger.

Arabisk ordliste

Omayyad-moskeen i Damaskus.

Omayyad-moskeen i Damaskus. Oppført mellom 705 og 715.

© Shutterstock

Shahada

Shahada er den muslimske trosbekjennelsen. Den lyder fritt oversatt: Det er kun én gud, og Muhammad er Guds profet.

Salah

Salah er bønn utført etter spesielle regler på 5 tidspunkter av døgnet, helst i en moské og alltid i retning Mekka.

Zakat

Zakat er almisse til fattige og nødlidende. Det er også en obligatorisk skatt på 2 1/2 prosent av husstandens formue. Rettroende muslimer betaler zakat i form av almisser i tilknytning til ramadan.

Hajj

Hajj er pilegrimsferden til Mekka som alle rettroende muslimer helst skal foreta én gang i løpet av livet.

Sawm

Sawm betyr faste. Det er den som overholdes under ramadan.

Iftar

Iftar er kveldsmåltidet som den fastende spiser etter solnedgang, når fasten brytes.

Suhoor

Suhoor er morgenmåltidet den fastende spiser før soloppgang.

Hijri

Hijri er navnet på den islamske kalenderen.

Ramadan mubarak

Ramadan mubarak betyr ‘velsignet ramadan’. Uttrykket brukes under ramadan.

Id mubarak

Id mubarak betyr ‘velsignet id’. Uttrykket brukes under den store festen som avholdes i slutten av ramadan.