Hva er ramadan? Alt om den muslimske fastemåneden

Ifølge den islamske troen mottok profeten Muhammad i år 610 en åpenbaring fra erkeengelen Jibril (Gabriel) i en grotte utenfor ørkenbyen Mekka i dagens Saudi-Arabia.

Åpenbaringen skulle bli den første i en serie av åpenbaringer som profeten Muhammad mottok frem til sin død i år 632.

Muhammads åpenbaringer ble senere skrevet ned i islams hellige bok, Koranen.

Koranen består av 114 suraer, som hver inneholder en serie vers med anvisninger om hvordan en rettroende muslim bør leve livet sitt.

En av disse anvisningene omhandler den muslimske fastemåneden: ramadan. Den er spesifisert i Al-Baqarah sura, vers 183 til 185.

I denne suraen står det i vers 185 at ramadan er den måneden hvor Koranen ble åpenbart, og at alle som har mulighet til det bør faste denne måneden.

Ramadan har altså vært innlemmet i islamsk trospraksis helt siden religionen ble etablert på 600-tallet.

Under ramadan fordyper muslimene seg i troen på Allah gjennom faste, bønn og almisser. Fasten som praktiseres under ramadan kalles sawm og er en av islams fem søyler.

Innenfor islam er det fem søyler i form av religiøse handlinger, som til sammen danner hjørnesteinene i den muslimske trosutøvelsen.

De andre fire søylene er: trosbekjennelsen shahada; tidebønnen salah; almissen zakat og pilegrimsreisen hajj.

Ramadan varer i ca. 30 dager. I disse dagene brukes tiden hovedsakelig til å reflektere, be, faste og gjøre gode gjerninger, alt for å komme nærmere Gud.

Fasten skal hjelpe den troende til å fokusere på det åndelige fremfor det materielle. For noen er faste også en måte å vise solidaritet med verdens fattige.

I tillegg til faste ber man også de fem daglige bønnene under ramadan. For mange muslimer er ramadan en god anledning til å bruke ekstra tid på de daglige bønnene.

Dertil er almissen, zakat, en viktig del av den hellige måneden. Gjennom almissen gir muslimer en viss prosentandel av sin formue til veldedighet.

I Koranen står det skrevet at alle som er hjemme under ramadan må faste. I praksis har dette blitt tolket dithen at alle som kan skal faste. Barn, eldre, syke og gravide er derfor fritatt fra faste under ramadan.

Fastetiden varer fra soloppgang til solnedgang. I disse timene skal den fastende avstå fra både mat, drikke, røyking og sex.

Til gjengjeld er det tradisjon for at man ved solnedgang spiser et stort måltid, iftar, i selskap med familie og venner.

Det sies at profeten Muhammad pleide å bryte fasten med dadler, og det er derfor mange som velger å spise dadler, nøtter, frukt og grønnsaker foruten et større måltid under iftar.

Før neste dags faste begynner ved soloppgang, står den fastende opp for å innta måltidet suhoor. Etter suhoor skal den fastende verken spise eller drikke før solnedgang.

Beveggrunnene for å observere ramadan varierer fra person til person. Kanskje ønsker man å vise mer barmhjertighet, ydmykhet, utholdenhet eller noe helt annet.

Felles for de religiøse gjerningene er at de skal styrke forholdet til Gud.

Gjennom fasten vender den troende oppmerksomheten bort fra fysiske behov for å styrke åndeligheten og troen på Gud.

Gjennom almissen zakat viser den troende takknemlighet over det personen har og sympati for dem som har mindre.

For praktiserende muslimer som av ulike årsaker ikke kan faste, brukes ramadan til å fordype seg i troen på Gud gjennom bønn og Koran-lesning.

Ramadan strekker seg over mellom 29 og 30 dager og ligger i den niende måneden i den islamske kalenderen.

Den islamske kalenderen, hijri, er litt kortere enn den gregorianske kalenderen, og siden flertallet av verdens land bruker den gregorianske, forskyves ramadan litt fra år til år.

Hijri-kalenderen består av tolv måneder og følger månens faser. Derfor begynner og slutter ramadan alltid ved nymåne.

I 2023 begynte ramadan 22. mars og sluttet 21. april, mens den i 2024 kommer til å vare fra 10. mars til 8. april.

Når fastemåneden er over, feires ramadan med en stor fest kalt id al-fitr. Id-feiringen holdes den første dagen i måneden etter ramadan-måneden.

Under id al-fitr samles venner og familie for å markere slutten på fasten.

Her er det blant annet tradisjon for at barna får gaver, men det viktigste er at man samles og deler et stort festmåltid.

For å lykkeønske hverandre under id kan man si 'id mubarak', som betyr 'velsignet id'. Under ramadan-måneden kan man hilse ved å si 'ramadan mubarak', som betyr velsignet ramadan.

I timene mellom soloppgang og solnedgang har den troende under ramadan et spesielt fokus på å gjøre gode gjerninger.