Allerede i de tidligste kristne samfunn fantes det kvinner som viet sitt liv til Jesus. De ble kalt “Jesu bruder” og levde et liv i bønn og hardt fysisk arbeid.
På 300-tallet ble de første munkeklostrene opprettet, men nonneklostre fantes ikke ennå, så kristne kvinner måtte praktisere sin tro hjemme hos familien.
Men det var ikke alltid de fikk lov til det da familien så flere fordeler ved å gifte bort kvinnen i stedet. Det var først på 400-tallet at de første nonneklostrene ble opprettet.
Enkelte historikere mener at de tidlige ordenene også ga kvinnene en mulighet til å slippe å gifte seg med en mann de ikke ville ha.
Andre historikere har derimot pekt på at familien hadde økonomisk fordel av å sende sin ugifte datter i kloster siden de dermed ikke trengte å betale en stor medgift til brudgommen.
Søster Scholastica opprettet den første kjente nonneordenen tidlig på 500-tallet.
Bror og søster ble overhode for hver sin orden
Historikerne har ingen skriftlige kilder som kan fortelle hva de første nonneordenene kalte seg. Først da benediktinerordenen ble grunnlagt rundt år 529 står historikerne på sikker grunn.
Munkeordenen ble startet av Benedikt av Nursia, og ikke lenge etter ønsket Benedikt sin søster Scholastica velkommen i klosteret utenfor Napoli.
Hun opprettet en kvinneavdeling i benediktinerordenen og levde sammen med en gruppe kvinner som kom til å utgjøre historiens første bekreftede nonneorden.