Dødssyndene i den formen de har i dag fins ikke i Bibelen. Men Galaterbrevet i Det nye testamentet omtaler en lang rekke farlige laster som troende kristne bør styre unna – blant annet egoisme, hissighet og misunnelse.
Teologer rangerte laster
I århundrene etter Jesu død arbeidet de første kristne teologene med å beskrive og rangere disse lastene.
Formålet var å belære kristne trosfeller om hvor farlige synder var, og hvordan en synd kunne fjerne den troende fra Gud.
Arbeidet førte blant annet til at munken Evagrius Ponticus på 300-tallet utformet
en liste over åtte «onde tanker».
Paven redigerte de sju dødssynder
Rundt 200 år senere inspirerte munkens tanker pave Gregor 1. til å lage sin egen liste over synder, som teologene i ettertid redigerte ned til de sju dødssyndene
vi kjenner i dag.
I løpet av middelalderen ble dødssyndene et populært tema i blant annet malerier og skuespill, og fikk med tiden fast plass i europeisk kultur.
De sju dødssynder
De første kristne lærde brukte dødssyndene til å lære sine trosfeller om hvilke farlige vaner som svekket troen.
