Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Hvem var husittene?

Da den kritiske presten Jan Hus blir brent på bålet av den katolske kirken, utløser det et opprør blant hans følgere. De drar i kamp mot paven og den allmektige tysk-romerske keiseren - og vinner!

Weapons & Warfare & Shutterstock

Fra 1419 til 1434 utkjempet tsjekkiske opprørere i kongeriket Bøhmen flere seierrike slag mot den tysk-romerske keiseren Sigismund.

Opprørerne ble kalt husitter – oppkalt etter deres åndelige leder, presten Jan Hus.

Han forlangte at prekener skulle holdes på tsjekkisk og at Bøhmens tyske overklasse ikke lenger fikk kjøpe seg til høye embeter.

Sigismund sendte riddere fra Den tyske orden mot Praha for å sette de opprørske tsjekkerne på plass, men takket være deres oppfinnsomme general, Jan Žižka, vant husittene slag etter slag over ridderne.

© Cosmographie Universalis

Jan Hus

Den tsjekkiske teologen og presten Jan Hus begynte å under­vise på universitetet i Praha i 1398 og fikk mange tilhengere i sin kritikk av Den katolske kirke.

I 1414 ble Hus bedt om å legge frem sine synspunkter for et kirkelig konsil, men ble arrestert da han kom.

Da Hus konsekvent nektet å forkaste sin tidligere kritikk, ble han brent på bålet.

Husittenes banebrytende taktikker var sentrert om deres kreative bruk av den mobile vognborgen – som på tysk kalles Wagenburg.

Vognene ble satt opp i en defensiv sirkel tett på slagmarken slik at husittenes menn og artilleri var beskyttet i midten.

Deretter begynte artilleriet å skyte på fiendene for å tvinge dem til å angripe, men straks de kom tett på, ble de møtt av vogner som var fylt med armerte soldater slik at de ikke kunne bryte gjennom.

Når ridderne oppga angrepet, åpnet husittene en luke i vognformasjonen sin og sendte sitt eget kavaleri ut slik at de kunne gjøre det av med fienden.

Armbrøst

Piler fra husittenes tunge armbrøster kunne trenge gjennom en brynje.

Weapons & Warfare & Shutterstock

Vognborg

Kampvognene ble stilt opp i en tett sirkel som ridderne ikke kunne bryte gjennom.

Weapons & Warfare & Shutterstock

Hakebørse

Håndholdte hakebørser og kanoner spredte en dødbringende ild.

Weapons & Warfare & Shutterstock

Skyteskår

I ly bak skyteskår kunne husittenes utrente soldater skyte for fullt.

Weapons & Warfare & Shutterstock

Mobil festning

Kampvognene var hestevogner som med enkle midler ble til rullende festninger.

Weapons & Warfare & Shutterstock

De mange nederlagene gjorde at keiseren og paven i 1433 så seg nødt til å underskrive en traktat der de gikk med på opprørernes krav.

Men det raste interne stridigheter blant husittene, og allerede i 1434 tapte de radikale husittene for den mer moderate utraquist-bevegelsen som hadde alliert seg med katolikkene.

Les også:

Religionshistorie

Satantilbedelsen har eksistert i 400 år

1 minutt
Reformasjonen

Etter reformasjonen: Hellig krig herjet Europa

14 minutter
Reformasjonen

Reformasjonen endret Norge for alltid

11 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul