Jules Mazarin (1602–1661) var en kardinal og statsmann av italiensk avstamning som gjennom krig og diplomati gjorde Frankrike til en av Europas mektigste stater på 1600-tallet.
Som ung diplomat kom Mazarin i pavens tjeneste og gjorde en så god figur at han fikk det viktige vervet som pavens utsending til Frankrike.
Her fanget Mazarin den mektige kardinal Richelieus oppmerksomhet, og den pavelige utsendingen lot seg overtale til å gå i tjeneste hos kong Ludvig 13. av Frankrike. Som belønning for dette ble Mazarin utnevnt til kardinal.
Et nært forhold til enkedronningen gjorde kardinal Mazarin til Frankrikes ukronede konge.
Etterlot seg enorm formue
I 1843, etter Richelieus og Ludvig 13.s død, ble Mazarin utnevnt til minister for enkedronning Anna, som regjerte for den mindreårige Ludvig 14. Mazarin utviklet et intimt forhold til Anna, og i to tiår styrte han i realiteten Frankrike mens landet var viklet inn i kriger og slet med dårlig økonomi og politisk uro.
Mazarin var upopulær blant den franske adelen, og han overlevde flere attentater og oppstander. I utenrikspolitikken kunne Mazarin imidlertid feire flere store seire over bl.a. de spanske og tyske erkefiendene. Samtidig bygget kardinalen opp en enorm formue, og Mazarin etterlot seg en masse kunst som i dag er utstilt i Louvre.
Hos oss har kardinalen gitt navn til den marsipanfylte mazarinkaken, men det er uklart hvorfor kaken er oppkalt etter Mazarin.