Prestekongen Johannes var en fiktiv figur som opptrådte i en rekke populære fortellinger i middelalderens Europa.
Ifølge overleveringene var han en sterk, kristen konge som angivelig hersket over et fromt og mektig rike et sted i Østen.
Riket hans var omgitt av fiendtlige, hedenske nabostater, og Johannes lå derfor konstant i forsvar for kristendommen.
Legenden om prestekongen vokste, spesielt på 1100-tallet, da den bysantinske keiseren Manuel 1 Komnenos mottok et brev som etter sigende var skrevet av Johannes.
Brevet sirkulerte i Europa og ga liv til fargerike fortellinger om prestekongen. Ifølge noen var Johannes etterkommer av de tre vise menn i Bibelen.
Andre slo fast at kongen voktet over både porten til Edens hage og ungdomskilden, og at hans rike var hjemsted for bl.a. kjemper, satyrer og fuglen Føniks.
Men hvor Johannes’ rike lå, var uvisst. Det ble skiftevis plassert i bl.a. India, Sentral-Asia og Etiopia, og flere ekspedisjoner forsvant i forsøket på å finne og unnsette den legendariske kongen.
Historiene om Johannes ebbet ut på 1600-tallet, da oppdagelsesreisende kartla størstedelen av kloden uten å finne prestekongen.