Den første store religionen med bare én gud skal ha vært zoroastrismen. Trosretningens opphav er ukjent, men den kan være bortimot 3500 år gammel.
Religionen er oppkalt etter grunnleggeren Zarathustra, som ifølge lingvistiske og arkeologiske spor levde i området mellom Iran og Afghanistan i 1500-1300 f.Kr.
Ifølge zoroastrismens hellige skrifter fikk 30-åringen Zarathustra en åpenbaring der han så en guddommelig skikkelse. Deretter begynte han å forkynne troen på én gud, Ahura Mazda (visdommens herre).
Akhnaton var far til den berømte egyptiske faraoen Tutankhamon.
Farao ga egypterne én gud
Oldtidens Egypt hadde et vell av små og store guder.
Midt på 1300-tallet f.Kr. forsøkte farao Akhnaton å skifte ut de tradisjonelle gudene med én gud: solguden Aton.
Innføringen av den nye guden var mest et forsøk på å svekke de mange prestene som hadde fått for stor politisk makt.
Men den religiøse reformen slo ikke røtter i det egyptiske samfunnet og ble rullet tilbake etter faraoens død. Akhnaton ble deretter strøket fra kongelistene og alle monumentene hans fjernet.
En sentral lære i den nye troen var at mennesket hadde en fri vilje og kunne velge mellom godt og ondt.
Ved å være rettskaffen og sannferdig i tanke, ord og gjerning kunne mennesket selv avgjøre sin skjebne i døden.
Ideen fant gjenklang, og zoroastrismen ble så stor at den endte opp som statsreligion i det mektige Perserriket.
Her bidro troen, ifølge noen forskere, til at det også oppsto andre store monoteistiske religioner.
De mener at tanker som paradis, helvete og dommedag stammer fra zoroastrisk teologi.
Da muslimene erobret Persia midt på 600-tallet, førte det til en tilbakegang for zoroastrismen. I dag har religionen i alt rundt 120.000 tilhengere. De fleste av dem bor i India og Iran.