Da profeten Muhammed døde i 632, ble han begravd i huset sitt i Medina.
Huset lå rett ved en av islams første moskeer som Muhammed selv hadde grunnlagt.
Moskeen med navnet Al-Masjid an-Nabawi (Profetens moské) ble raskt et av de helligste steder innenfor islam.
I 707 utvidet kalifen al-Walid 1. moskeen kraftig, slik at Muhammeds hus – og dermed hans siste hvilested – kom til å ligge skjult inne i bygningen.
Etter det har det ikke vært mulig å se selve graven.
Men millioner valfarter likevel til Al-Masjid an-Nabawi hvert år da et besøk her oppfattes som en fast del av muslimenes pilegrimsreise.
Konservative muslimer ville ødelegge graven
For øvrig er det et hell at graven stadig eksisterer.
Da de saudi-arabiske wahhabittene – en konservativ retning innen islam – tok kontroll over Medina på begynnelsen av 1800-tallet, ødela de nesten alle de hellige gravene i byen for å forhindre at de ble tilbedt av de mange tilreisende pilegrimene.
I islam er det nemlig strengt forbudt å tilbe personer.
Muhammeds grav fikk likevel lov til å bestå, og i 1837 fikk den en prektig grønn kuppel som viser de tilreisende hvor profeten er gravlagt.
