© AKG Images

Hvor fikk de kristne syndflodmyten fra?

Er beretningen om Noas ark et bibelsk påfunn? Eller finnes den i andre religioner?

I mange religioner var oversvømmelse en straff

Mange religioner har gjennom tidene hatt en dramatisk fortelling om oversvømmelser nedkalt av en gudommelig makt. Som regel var oversvøm­melsen en straff for at mennesket ikke levde etter gudens befalinger.

Så langt unna som blant Sør-Amerikas inkaer fantes myten om guden Viracocha. Han druknet alle mennesker ved Titicacasjøen, så nær som to rettskafne, som befolket jorden på nytt. Kristendommens syndflod er imidlertid ikke hentet i Amerika, men stammer fra jødenes beretning om Noa og arken.

Både Noah, Deucalion og Utnapishtim bygde en ark og sendte en due ut for å lete etter land.

©

Utnapishtim: Babylonernes syndflod

Udødelighet var Utnapishtims belønning for å ha reddet mennesket fra utryddelse ved å bygge en båt. Om bord hadde han familien sin, dyr og håndverkere.

©

Deucalion: Grekernes syndflod

Titanen Prometevs advarte sin sønn kong Deucalion om at Zevs ville oversvømme jorden. Med sin kone om bord seilte Deucalion rundt i ni dager før han strandet.

©

Noah: De kristnes syndflod

Patriarken Noah bodde ifølge enkelte teorier nær Nilens utløp. Foruten sin kone og to av alle verdens dyr hadde Noah med seg sine tre sønner og deres koner i arken.

Jødene kjente til Noa før de kristne

Kristendommen og jødedommen baserer begge sin tro på Det gamle testamentet. Jødene leste imidlertid om Noah i mer enn tusen år før kristendommen.

Tusen år før den jødiske troen oppsto, dyrket babylonerne en polyteistisk religion med en dramatisk syndflodberetning. Der reddet mannen Utnapishtim familien sin og alle dyrearter i en båt.