Hvorfor bytter paven navn?

Når en pave dør, samles kardinalene i Det sixtinske kapell i Vatikanet for å velge en ny. Etter avstemningene blir den nye paven spurt om to ting – om han aksepterer valget, og hva han vil kalle seg. Som regel har kandidatene på forhånd gjort seg noen tanker om sine fremtidige navn, for det har stor symbolkraft. Med valget av navn kan den nye paven for eksempel ære en bestemt forgjenger eller markere den overordnede linjen i sitt pontifikat (regjeringstid).

Navnebyttet er ikke noe krav, men en tradisjon som ble grunnlagt av Mercuris, valgt til pave i år 533. Døpenavnet hans var navnet på en romersk – og dermed hedensk – gud og derfor uakseptabelt for en pave. Derfor tok han navnet Johannes 2. Så langt har 21 av de i alt 265 pavene kalt seg Johannes.

Den nåværende paven, Benedikt 16., tok navnet til ære for Benedikt av Nursia (480-547), som grunnla benediktinerordenen. Forgjengeren med samme navn var Benedikt 15. Han regjerte under 1. verdenskrig og ble kjent som fredspaven.