Hvorfor finner hanen vindens retning?

I århundrer har vindfløyer på bygningstopper vist vindens retning. Værhanen, som vi kjenner den som i dag, stammer imidlertid fra en spesiell religiøs tradisjon.

Værhanen er et velkjent syn i store deler av spesielt den kristne verden.

© Shutterstock

Værhaner har vært i bruk helt siden antikken, skjønt da var de ikke formet som en hane.

En av de tidligste satt på Vindenes tårn i oldtidens Athen og hadde form som havguden Triton, som viste vindretningen med staven sin.

Vindens Tårn i Agoradistriktet i Athen står fortsatt, men havguden Triton viser ikke lenger vindretningen med sin stav.

© Joanbanjo/Wikipedia

Værhanen kom på pavens befaling

Værhanen som vi kjenner den i dag, skyldes et pavelig edikt fra middelalderen. På 800-tallet befalte pave Nicolaus 1 at alle kirketårn skulle ha en hanefigur.

Hanen symboliserte nemlig apostelen Peter, som Kristus forutså ville forråde ham med ordene: “Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger”. Ifølge katolsk tradisjon ble Peter kirkens første pave.

Etter pave Nicolaus’ edikt satte kirkene opp værhaner, og snart spredte tradisjonen seg.