Værhanen er et velkjent syn i store deler av spesielt den kristne verden.
Hvorfor finner hanen vindens retning?
I århundrer har vindfløyer på bygningstopper vist vindens retning. Værhanen, som vi kjenner den som i dag, stammer imidlertid fra en spesiell religiøs tradisjon.
Værhaner har vært i bruk helt siden antikken, skjønt da var de ikke formet som en hane.
En av de tidligste satt på Vindenes tårn i oldtidens Athen og hadde form som havguden Triton, som viste vindretningen med staven sin.
Vindens Tårn i Agoradistriktet i Athen står fortsatt, men havguden Triton viser ikke lenger vindretningen med sin stav.
Værhanen kom på pavens befaling
Værhanen som vi kjenner den i dag, skyldes et pavelig edikt fra middelalderen. På 800-tallet befalte pave Nicolaus 1 at alle kirketårn skulle ha en hanefigur.
Hanen symboliserte nemlig apostelen Peter, som Kristus forutså ville forråde ham med ordene: “Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger”. Ifølge katolsk tradisjon ble Peter kirkens første pave.
Etter pave Nicolaus’ edikt satte kirkene opp værhaner, og snart spredte tradisjonen seg.
