Værhanen er et velkjent syn i store deler av spesielt den kristne verden.

© Shutterstock

Hvorfor finner hanen vindens retning?

I århundrer har vindfløyer på bygningstopper vist vindens retning. Værhanen, som vi kjenner den som i dag, stammer imidlertid fra en spesiell religiøs tradisjon.

12. september 2019 av Niels-Peter Granzow Busch

Værhaner har vært i bruk helt siden antikken, skjønt da var de ikke formet som en hane. 

En av de tidligste satt på Vindenes tårn i oldtidens Athen og hadde form som havguden Triton, som viste vindretningen med staven sin.

Vindens Tårn i Agoradistriktet i Athen står fortsatt, men havguden Triton viser ikke lenger vindretningen med sin stav.

© Joanbanjo/Wikipedia

Værhanen kom på pavens befaling

Værhanen som vi kjenner den i dag, skyldes et pavelig edikt fra middelalderen. På 800-tallet befalte pave Nicolaus 1 at alle kirketårn skulle ha en hanefigur. 

Hanen symboliserte nemlig apostelen Peter, som Kristus forutså ville forråde ham med ordene: “Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger”. Ifølge katolsk tradisjon ble Peter kirkens første pave. 

Etter pave Nicolaus’ edikt satte kirkene opp værhaner, og snart spredte tradisjonen seg.

Kanskje du er interessert i