«Si til de troende kvinner at de skal senke sitt blikk og bevare sin dyd og ikke åpenbare sin skjønnhet, unntatt det som ikke lar seg skjule, og de skal trekke sitt hodeplagg over sine bryster.»
Slik lyder et av versene i muslimenes hellige bok, Koranen, som omtaler kvinners bekledning.
Nesten 1400 år etter profeten Muhammeds død i år 632 e.Kr. debatterer religionshistorikere og religiøse lærde fortsatt om dette og en rekke andre vers påbyr muslimske kvinner å bruke hodeplagg.
Ekspertene er uenige
De fleste er enige om at Koranen pålegger både menn og kvinner å kle seg beskjedent og fromt. Men her slutter enigheten; for eksempel påpeker kritikere at de religiøse tekstene ikke er entydige, og at det ikke er klart hvordan og hvor mye kvinner eventuelt skal dekke seg til.
LES OGSÅ: Hva er ramadan? Alt om den muslimske fastemåneden
Av samme grunn har de religiøse tekstene historisk sett blitt tolket ulikt i den muslimske verden, og der kvinner i enkelte områder bare dekker til håret, er også ansiktet deres skjult andre steder.
Tradisjonen med tildekning av kvinner er hentet fra Koranen, men tolkes på forskjellig vis blant muslimer.
Hodeplagget fantes før islam
Tildekning av kvinner er imidlertid ikke en muslimsk oppfinnelse. Mesopotamiske statuetter fra 2500 f.Kr. viser for eksempel tilslørte kvinner, og oldtidsfolket assyrerne hadde strenge regler for kvinners klesdrakt.
Blant assyrerne var imidlertid tørklær og slør forbeholdt de øvre lag i samfunnet og skulle bare brukes av fine kvinner. Derfor kunne slaver og prostituerte risikere streng straff hvis de brukte hodeplagg.
Også i oldtidens Persia og Hellas gikk kvinner tildekket for å skjule seg for menns blikk når de forlot hjemmet.
