I 2005 ble deler av den muslimske verden satt i brann da Jyllands-Posten trykket tolv tegninger av profeten Muhammed. Ifølge noen kritikere var tegningene blasfemiske – delvis fordi de fremstilte Muhammed med nedlatende motiver, men spesielt fordi avbildninger av mennesker er forbudt i islam.
Koranen sier ikke noe direkte om forbud mot tegninger, og det religiøse påbudet er først og fremst basert på de såkalte hadithene – tekster der religiøse lærde har analysert Muhammeds liv og skikker. Ifølge noen hadither er skildringer å betrakte som et forsøk på å etterligne Guds skaperkraft, og den slags vil bli straffet hardt på dommens dag. Det opprinnelige formålet med et forbud var sannsynligvis å unngå avgudsdyrkelse.
Noen muslimske kunstnere tilslørte profeten Muhammeds ansikt på sine avbildninger.
Forbudet blir tolket forskjellig
Hadithenes ord til tross, spørsmålet om tegninger har historisk sett blitt tolket ulikt av forskjellige retninger i den islamske verden. Tegninger av Muhammed er ikke som sådan vanlige, men det finnes flere illustrasjoner av profeten i den muslimske verden – bl.a. i persiske manuskripter. I mange tilfeller er Muhammeds ansikt imidlertid uskarpt.
Forbud mot avbildninger har i perioder også eksistert i jødedommen og kristendommen. Under reformasjonen på 1500-tallet talte visse protestanter derfor mot at katolikkene fylte kirkene sine med malerier og ikoner. Noen sekter – som puritanerne – gikk til og med så langt som å forby avbildninger for å forhindre avgudsdyrkelse.